Hovedsamarbeidspartnere:

Å prestere er det viktigste

– Å bli tatt ut er et steg på veien. Nå handler det om fokus på prestasjon og resultat, sier Geir Gulliksen, OL-rytter i Tokyo.
– Å bli tatt ut er et steg på veien. Nå handler det om fokus på prestasjon og resultat, sier Geir Gulliksen, OL-rytter i Tokyo.
(06.07.2021) Medias fokus på familiefeide om OL-plassen og at han blir tidenes eldste norske OL-utøver gjennom tidene, er ikke det som opptar vår OL-rytter i Tokyo, Geir Gulliksen. - Å prestere er det viktigste, det er det handler om.
-Han har all den rutine det er mulig å ha, også når det gjelder andre ting enn det å prestere på banen, sier Geir om sin OL-hest VDL Groep Quatro.
-Han har all den rutine det er mulig å ha, også når det gjelder andre ting enn det å prestere på banen, sier Geir om sin OL-hest VDL Groep Quatro.
-Det er én ting som gjelder for oss alle, uansett hvor man er i karrieren – og det er å prestere. Det er vår oppgave som ryttere, sier Geir.
-Det er én ting som gjelder for oss alle, uansett hvor man er i karrieren – og det er å prestere. Det er vår oppgave som ryttere, sier Geir.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

Tre ryttere sto på Norges endelige long-list til OL – Marie Valdar Longem, Victoria Gulliksen og Geir Gulliksen. Da Olympiatoppen i samråd med NRYF tok valget om hvem av dem som skulle bli Norges representant i Tokyo, ble det Geir valget falt på. Som en reserveekvipasje står Marie Valdar Longem med sin Echo de Virton. Begge står de overfor en mental og praktisk forberedelse – både hest og rytter skal inn i karantene i Aachen for syv dager/syv netter fra 17. juli.

Steintøffe kriterier
Geir er på vei inn i boblen. Inn i OL-boblen. – Å bli tatt ut er et steg på veien. Nå handler det om fokus på prestasjon og resultat. Det er steintøffe kriterier i OL, det er 75 ryttere første dag og 45 av disse vil forsvinne etter den innledende tidshoppingsklassen. Rytterne som er i Tokyo er ingen amatører. Så man skal ikke bare ha en god dag, men en veldig god dag. Det blir steintøft, fastslår rytteren før han legger til: - Men, det er likt for alle.

Fortsatt sulten
Etter flere tiår på landslaget, er Geir fortsatt motivert og sulten. Mye kan tilskrives Geirs natur, hans vinnerskalle. Men mye ligger i sporten selv.
-Det sier noe om sporten at de største resultatene i min karriere, de har kommet nå. Denne sporten tar tid, sier Geir.

Det er noe helt spesielt med et OL. Geir tar tak i det når temaet er motivasjon.
-Det som trigger meg når det gjelder OL, ja altså – det er bare det største. Det er en ære å få representere Norge i et OL. Det er det største, det er noe magisk med OL.

Geir er langt fra alene om å være en godt voksen OL-deltager innen ryttersporten. I 2016 gikk det individuelle gullet til britiske Nick Skelton – i en alder av 58 år. Den britiske dressurrytteren Lorna Johnstone var 70 da hun deltok i OL i 1972. Canadiske Ian Millar var 65 år da han deltok i OL i 2012. I 2012 var den japanske dressurrytteren Hiroshi Hoketsu den eldste OL-utøveren i London med sine 71 år. Han sto på OL-listen til Rio også i 2016, men mistet muligheten grunnet sykdom hos hesten.

Ridning er et langt lerret å bleke.

Motivasjon er en totalpakke
Veien frem mot sommerens OL har vært seig, temmelig annerledes enn man forestilte seg for drøyt halvannet år siden.
-Det har vært vanskelige tider, med lite stevner særlig over vinteren og i vår, heldigvis ble det mer etter hvert. Jeg har vært ute, vært i kamptrening, smiler Geir.

På spørsmålet hvordan det har vært å holde på motivasjonen under pandemien svarer han ganske enkelt:
-Man holder ikke på med denne sporten bare for å være med i et OL. Det er en totalpakke. Det er hverdagen, det er hestene, detaljene, hvert steg fremover.

Han fortsetter: - I perioden med lite stevner, da var det selvfølgelig litt tomt. Men da så jeg etter hva jeg kunne finne som var positivt - bruke det. Samtidig har det vært en utfordring at det har vært vanskelig å planlegge – og det å ha en plan er så grunnleggende viktig for treningen og matchingen av hestene. Derfor har jeg grepet de muligheten som har vært til å reise, så jeg har vært mye ute, som seks uker i USA og to i Doha. Så hjulene har vært holdt i gang – det har vært uhyre viktig.


Quatro – rutinert og reisevant
Til Tokyo tar han med seg sin VDL Groep Quatro, en 15 år gammel SCSL (Studbook du Cheval de Selle Luxembourgeois) vallak e. Quaprice Bois Margot/Caletto, med Jan Tops som oppdretter. En liten, stor hest om hopper med hele seg, hjertet og litt til. Resultatene er mange og gode.
-Han har all den rutine det er mulig å ha, også når det gjelder andre ting enn det å prestere på banen. Han er veldig reisevant, er vant til lange reiser, vant til varme, han takler det helt fint. For hester som ikke har denne rutinen og som man ikke vet hvordan vil takle det, vil mesterskapet i Tokyo kunne være en utfordring, sier Geir.

Alt er satt inn for en god oppladning for Quatro. Han står ved senteret til Jan Tops i Valkenswaard og har fått hvile fra stevner siden innsatsen under Global Champions Tour-stevnet i Stockholm for to uker siden.
-Nå lader han batteriene. Nå til helgen skal han gå ved et 2*-stevne, så blir det trening noen dager i Valkenswaard før han skal reise til Aachen for å stå i karantene der. Der vil vi jo selvsagt trene videre frem mot avreise.

Oppgaven man har som rytter
Koronarestriksjonene i Japan gjør ikke bare at det går uten tilskuere. Det er også store begrensninger for de som deltar.
-Vi ryttere kan bare ha med oss én person. Victoria har så mange hester å ri, så hun vil prioritere dem, så det blir Johan som blir med meg, forteller Geir.

Om mediefokuset på en «familiefeide» om OL-plass sier han følgende. – Det har for så vidt vært positivt idet det har gitt sporten oppmerksomhet. Selvsagt er vi alle tre individuelle ryttere, med mål og motivasjon for egen del. Det må man ha for å kunne prestere i det hele tatt, uten den viljen kommer man ikke langt. Men å tro at det har vært en «krig» i familien, sånn er det ikke. Engasjement og vilje, ja, men ikke krig – tøff konkurranse ja, men gode konkurrenter. Jeg er selvsagt glad på egne vegne, men jeg hadde vært like glad hvis det var Victoria. Man kan absolutt være uenig i et unntak – det må man være, man må jo ha troen på at man er aller best selv, man kan ikke være likeglad, men samtidig må man respektere uttak. Og igjen, det viktigste er ikke uttaket, men den oppgaven den som er tatt ut har fått når det gjelder å prestere i sporten, for Norge. Det viktigste er ikke hvem som rir, men at Norge er representert.

Han legger til, med tanke Paris om tre år, med tanke på fremtiden: - Og så er det det med denne sporten – at jeg som er 61 år er der at det er jeg som er tatt ut. Det sier jo sitt om hvilke muligheter de yngre rytterne har foran seg. Det er én ting som gjelder for oss alle, uansett hvor man er i karrieren – og det er å prestere. Det er vår oppgave som ryttere.

[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies