Hovedsamarbeidspartnere:

Stevnedebuterte med distanse

I mai deltok Hege Haver Vigrestad med sin ponni Pepper i sitt livs første stevne - i distanse. - En fantastisk opplevelse, sier Hege. (Foto: Ina Larsen Lundekvam)
I mai deltok Hege Haver Vigrestad med sin ponni Pepper i sitt livs første stevne - i distanse. - En fantastisk opplevelse, sier Hege. (Foto: Ina Larsen Lundekvam)
(25.06.2021) Det skal litt mot til å prøve noe helt nytt, men belønningen for at man skyver på grenser er gjerne stor. I mai red Hege Have Vigrestad sitt livs første distanseritt. – Jeg var totalt nybegynner både innen distanse og i stevnesammenheng. Men jeg ble så godt tatt imot, ble så inkludert – og det å ri var bare helt fantastisk, forteller debutanten.
-De som var til stede på stevnet, stewarder, dommer, veterinær og ikke minst Kari, de gjorde at vi følte oss så utrolig godt mottatt, alle var så inkluderende. Det var alltid noen i nærheten som kom til om vi så litt forvirret ut. De kom med gode råd eller bare ga noen støttende og oppmuntrende ord om jeg så litt for panisk ut, forteller Hege.
-De som var til stede på stevnet, stewarder, dommer, veterinær og ikke minst Kari, de gjorde at vi følte oss så utrolig godt mottatt, alle var så inkluderende. Det var alltid noen i nærheten som kom til om vi så litt forvirret ut. De kom med gode råd eller bare ga noen støttende og oppmuntrende ord om jeg så litt for panisk ut, forteller Hege.
Kari Eiesland red sammen med de to distansedebutantene for å gi dem en god og trygg førstegangsopplevelse.
Kari Eiesland red sammen med de to distansedebutantene for å gi dem en god og trygg førstegangsopplevelse.
- Dette var en av de kjekkeste opplevelsene jeg har hatt, fastslår Hege om distanserittet.
- Dette var en av de kjekkeste opplevelsene jeg har hatt, fastslår Hege om distanserittet.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

33 år gamle Hege er lykkelig eier av connemaraponnien Pepper e. Coosheen Finnegan/Pålands Bajas, avlet av Heidi og Knut Lyngstad. Hun begynte selv å ri i 2013 hos Bergen Rideklubb, og kjøpte Pepper fra rideskolen der i 2016.

Stevnedebuten ble i distanse
Dressur er den grenen som opptar Hege mest, men starte har hun aldri gjort.
I fjor flyttet Hege sørover. En venninne på den nye stallen, Therese Leth Havsø, hadde tittet litt på dette med distanse. Vårens klamme lockdown hadde begynt å slippe opp, og Eikrittet hos Lund Kjøre og Rideklubb stod i stevnekalenderen helt på tampen av mai.
-Therese spurte om det kunne være noe for oss, hun ikke hadde lyst til å dra alene, fortsetter Hege. – Av en eller annen grunn så fristet det å prøve distanse!
Avgjørelsen ble tatt og påmeldingen fra de to rytterne i Skåra Rideklubb sendt.

En nervøs rytter – og rolig hest
Nerver som øker i intensitet jo nærmere start man kommer, er et fenomen som er felles for alle grener.
-Nervene var ganske høye for min del da vi dro til stevnet, ja! Det jeg gruet meg mest til var den første vet-sjekken, min puls var ganske høy da vi gikk inn til første vetsjekk.
Høy puls var derimot ikke noe som preget Pepper som tok alt på strak hov og bestod sjekken med glans.

Fikk god hjelp

Heges puls gikk også ned, ikke bare på grunn av Peppers ro, men også på grunn av alle de hun møtte på stevnet.
-Alle som var der, funksjonærer, stewarder, dommere og veterinærer – alle var helt fantastiske. Vi forklarte da vi kom at vi aldri hadde startet distanse før og var helt nye på dette. Med mine nerver i høyspenn på begynnelsen, så fikk jeg ikke med meg navnet på hun første vi møtte på, men hun tok seg god tid til å forklare, vise og komme med råd – og berolige. Det var gull verd!

I forkant av stevnet hadde Hege hatt en god del spørsmål, og disse stilte hun i facebookgruppen «Distansesportensvenner». Der fikk hun umiddelbart svar på alt hun lurte på, og Kari Eiesland, med årelang rutine i sporten, tilbød seg da å ri med de to debutantene.
-Kari tok kontakt med oss på stevneplassen. Kari var helt fantastisk til å geleide oss gjennom alt, og jeg er utrolig takknemlig for all hjelp hun ga oss!

Måten de to rytterne ble møtt på betød all verden.
-De som var til stede på stevnet, stewarder, dommer, veterinær og ikke minst Kari, de gjorde at vi følte oss så utrolig godt mottatt, alle var så inkluderende. Det var alltid noen i nærheten som kom til om vi så litt forvirret ut. De kom med gode råd eller bare ga noen støttende og oppmuntrende ord om jeg så litt for panisk ut, forteller Hege.

Mye nytt
Så bar det ut i naturen og det 20 km lange rittet. Hege hadde uroet seg litt for Peppers hang til å bukke når ting var litt gøy, men den uroen forsvant fort.
Det ble en rad av nye opplevelser for rytteren.
-Jeg er ikke vant med å trave i nedoverbakker eller langs bilveier, og dette var første gang jeg kjørte Pepper til et nytt sted for å ri «tur». Så det ble mange førstegangs-opplevelser!
Hun fortsetter:
-Pepper tok seg litt ut opp den første bakken og ble sliten, så Therese og jeg ble enige om å slippe resten av feltet og roe ned litt. Vi tok dog igjen de siste senere etter å ha travet og holdt godt tempo langs bilveien. Begge hester fikk sin dose miljøtrening, Thereses hest Sweet Pea (Arris) er en ung hest, og Pepper ser spøkelser der det passer ham om han er i rette humøret. Men alt fra ender, griser, en lift, kumlokk og mye mer ble passert uten nevneverdige problemer. Vi hadde jo ikke tid noen av oss til å tenke på spøkelser!

Opplevelse med stor O
Siste del av løypen var en lang grussti der man snudde på et punkt, så opp en lang bakke til der det var start og mål.
-Vi hadde egentlig tenkt til å holde oss til skritt og trav siden Pepper jo kan bli litt lett i baken. Jeg har heller ikke galoppert ham så mye på flatmark på tur, men på vei tilbake langs den lange grusstien så ville vi prøve galopp, forteller Hege.
Det ble en Opplevelse med stor O.
-Det må være den mest fantastiske opplevelsen jeg noen gang har hatt! Innsjø på den ene siden, vakker natur, strålende sol og skyfri himmel. Hestene galopperte rolig og lot til å nyte turen. Therese sa det nok best da hun ropte fram til meg at «det kan ikke bli bedre enn dette!»
Distansedebutanten smiler:
-Jeg må si meg helt, helt enig med henne. Dette var en av de kjekkeste opplevelsene jeg har hatt!

Godkjent ritt
Etter omtrent 2,5 timer passerte de målstreken.
Da stod Hege foran noe hun gruet seg for igjen. Vet-sjekk nummer to.
Hestene skulle kjøles ned, men akkurat den biten er ikke helt Peppers greie.
-Vi kjølte dem ned så godt vi kunne, men Pepper er redd vann og vannbøtter etter en traumatisk hendelse for noen år siden, så det var ikke helt enkelt. Siden vi aldri har gjort dette før, så visste vi ikke når pulsen var under kravet, så til slutt begynte tiden å løpe fra oss.
Kari kom igjen som en reddende engel.
-Hun kunne måle pulsen for oss, og Pepper sin lå godt under kravet. Jeg kunne puste ut og gå til den siste vet-sjekken med ro i sinnet – og så fikk vi bekreftet godkjent ritt.

Det er ikke over selv om stevnet er slutt
Innen ryttersporten er ikke ting over selv om et resultat foreligger og konkurransen er ferdig. God oppfølging av hesten etter prestasjonen er like viktig som forberedelser og prestasjon.
Igjen fikk Hege og Therese masse gode råd fra de med erfaring.
-Både Kari og stewardene forklarte hva vi skulle gjøre med hestene samme dag og dagene etterpå. Det ble forklart at vi kunne forvente at de nok ville fylle litt i beina dagen etter anstrengelsen og at det var helt normalt. Det var fint å få alt så godt forklart!

Det gjorde noe med Pepper & Helene
Hege var i forkant litt usikker på hvordan det skulle være å stille i distanse med en kategori 2 ponni av rasen Connemara. Det er jo ellers arabere som dominerer sporten, tenkte hun.
-Men den lille trollungen min gled rett inn, og jeg er utrolig stolt over hvor flink og samarbeidsvillig han var på det rittet!
Rittet gjorde noe med den relasjonen hun hadde til sin egen ponni også.
- For min del som startet mitt aller første stevne noensinne med ponnien min, så var det hele en fantastisk opplevelse. Det rittet på 20 kilometer brakte meg og Pepper mye nærmere sammen. Det økte min selvtillit og tillit til ham – og motsatt. Vi har ofte vært litt usikre på hverandre på tur, men på rittet så fikk jeg virkelig føle på at vi fant ut av ting, og det var mange ting som virkelig løsnet. Jeg gikk fra å sitte og tviholde i martingalen da han travet ut av start-området etter Karis araber, i frykt for at han plutselig skulle bukke til å ri på helt løse tøyler og med tøylene i én hånd mens jeg så bakover for å snakke med Therese!

Ga mersmak
Og opplevelsen ga mersmak. Noen uker senere bar det ut i terrenget igjen, både for Hege og Therese, i testrittet hos Gyland Hestesportsklubb sist helg før det kommende nasjonale mesterskapet denne helgen. Den gode opplevelsen i Eikrittet hadde i tillegg ført til at de fikk med seg enda en rytter fra stallen på det rittet.
-Det å få en sånn opplevelse, å bli tatt imot slik når man prøver seg på noe helt nytt – jeg kan ikke takke nok alle de som tok seg tid til å gi gode råd, støttende ord og svare på alle nybegynner-spørsmålene. Det ga virkelig mersmak, fastslår den glade debutanten.


[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies