Hovedsamarbeidspartnere:

Snakk om sykdommen

Unngår man åpenhet, øker risikoen for smittespredning. Derfor bør vi sammen tørre å bryte disse fordommene, ta ansvar og være åpne, snakke sammen og informere. Det er et viktig bidrag for å forhindre smitte
Unngår man åpenhet, øker risikoen for smittespredning. Derfor bør vi sammen tørre å bryte disse fordommene, ta ansvar og være åpne, snakke sammen og informere. Det er et viktig bidrag for å forhindre smitte
(08.05.2021) Kverke kan ramme enhver hest, uavhengig av alder, kjønn eller rase. – Det er viktig å ha fokus på denne sykdommen ut fra hensynet til god dyrehelse. Med kunnskap, informasjon og dialog kan vi forebygge – og vi kan redusere stigmatisering rundt sykdommen, sier Airina Kallmyr ved Bjerke Dyrehospital.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender Illustrasjonsfoto: Gantas Vaičiulėnas/Pexels

Mange opplever det som ganske vanskelig å være i en situasjon der man mistenker kverke. Faktum er at det ligger i menneskets natur å føle på det. Evolusjonsforskere har funnet ut at det å føle avsky og frykt er en naturlig respons hos mennesker når vi står overfor en infeksjonstilstand hos noen. Dette skjer helt automatisk som en beskyttelsesmekanikk, vi er programmert til å reagere slik for å beskytte oss selv.

Imidlertid har både menneskets hjerne, vitenskapen og medisinen kommet så langt at vi ikke trenger å reagere slik lenger. Nå vet vi hva det betyr at en hest har kverke, vi vet hvordan det smitter, hvordan sykdommen opptrer, hvordan den smitter – og også at den ikke smitter over på mennesker – og vi vet hvordan vi behandler den.

Ved et smittetilfelle er det heller ikke en uvanlig menneskelig reaksjon å føle på skyld, at man har gjort noe galt, ikke gjort ting godt nok.
Men en sentral grunn til at det oppstår tilfeller er at smitten kan være umulig å se – hester kan være smittebærere uten at vi ser noen tegn.
-Mye av grunnen til at det er vanskelig å bli kvitt sykdommen er at vi ikke blir kvitt de kroniske smittebærerne, sier Airina. – Slike hester kan gå rundt i årevis, uten noen symptomer. Samtidig er det også et poeng at hele hestenæringen hadde nok kunnet forebygge mer, ved å ha beredskapsplaner klare. Jo flere som reiser, jo større er risikoen for smitte av sykdommer, derfor er det viktig å vite hvordan man forebygger og hvordan man agerer ved mistanke.

At det er et preg av tabu over kverke, merker veterinærene. – Det kommer inn i det hele som en utfordring. Vi mennesker har våre instinktive reaksjoner, i tillegg har vi det at både mistanke og påvist kverke innebærer både ulemper og kostnader, som følge av de restriksjoner som pålegges ved påvist smitte.

Veterinæren har en sentral rolle.
-Vi føler at vi må være ganske sikre på det hele før vi slår alarm, men vi må stå i den avgjørelsen vi tar. Samtidig er det slik at vi skal si fra allerede ved mistanke, det er ikke noe krav om at vi skal være sikre. At det ikke kreves at vi skal være helt sikre, skyldes hensynet til dyrevelferden og det at sykdommen er så smittsom, sier Airina. - Den avgjørelsen vi må ta er ikke nødvendigvis den mest populære avgjørelsen. Den betyr stengt stall – og det får flere ringvirkninger, gjerne for mange. Det er ingen som synes det er noe ålreit å oppleve hverken sykdom eller stengt stall. Men vi må være helt objektive i vår vurdering og stå i den.

At man har en beredskapsplan og er forberedt, kan være en faktor som gjør det lettere. Airinas klare anbefaling er at man har en god dialog med sin veterinær og utarbeider en beredskapsplan. Denne bør alle på stallen gjøres godt kjent med. Kommer man i en situasjon der det er mistanke om smitte – eller det er påvist smitte – vet alle følgene av det og hva man skal gjøre.

Kommunikasjon mellom eier/rytter av aktuell hest og stalleier og øvrige på stallen er alltid viktig – uansett om man har forberedt seg på en slik situasjon eller ikke. I en smittesituasjon kan det ofte være det mest naturlige at stalleier tar et ansvar for prosessen og sørger for å forklare situasjonen for alle. Alle som har hest på stallen og som ferdes der, må bli godt klar over hvilke prosedyrer som alle må følge for å forhindre smitte.

Det er flere som bør innlemmes i kommunikasjonen; det handler om å spre informasjon, ikke sykdom. Hovslager, andre veterinærer, ulike behandlere – alle som har på sin plan å komme til stallen, må informeres om at man mistenker kverkesmitte eller om det er et bekreftet tilfelle. Er det en nabostall, bør denne også underrettes.

Mange synes det å være i en slik situasjon er vanskelig – kjenner på fordommer og føler det er vanskelig å prate om. Det kan føles som den letteste vei å la være å si noe. Men det er ingen grunn til å føle på det. Det handler ikke om skyld, at en hest får symptomer betyr ikke at noe er «galt» med hesten eller hesteholdet. Unngår man åpenhet, øker risikoen for smittespredning. Derfor bør vi sammen tørre å bryte disse fordommene, ta ansvar og være åpne, snakke sammen og informere. Det er et viktig bidrag for å forhindre smitte.

Mattilsynet om kverke

Veterinærinstituttet om kverke



Denne uken fokuserer vi på den smittsomme hestesykdommen kverke i anledning den internasjonale aksjonen #SAW2021 - Strangles (kverke) Awareness Week.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies