Hovedsamarbeidspartnere:
World Veterinary Day 2021

Helle elsker jobben sin

Helle Bendiksen har praktisert som hesteveterinær i 10 år. Her forteller hun litt om de sidene ved yrket som vi hesteeieren kanskje ikke tenker så mye over.
Helle Bendiksen har praktisert som hesteveterinær i 10 år. Her forteller hun litt om de sidene ved yrket som vi hesteeieren kanskje ikke tenker så mye over.
(24.04.2021) I år har Helle K. Bendiksen 10 års jubileum som hesteveterinær. -Jeg elsker jobben min, sier Helle. Her forteller hun litt om de sidene ved yrket som man som hesteeier kanskje ikke tenker så mye over, men som vi burde reflektere litt rundt. I anledning World Veterinary Day fokuserer vi på veterinærene!
Veterinæryrket er krevende, men Helle er ikke i tvil: - Jeg elsker jobben min, jeg ville aldri ha gjort noe annet!
Veterinæryrket er krevende, men Helle er ikke i tvil: - Jeg elsker jobben min, jeg ville aldri ha gjort noe annet!
En ting er det besøket der ute hos hesten, men veterinærjobben består av mye, mye mer.
En ting er det besøket der ute hos hesten, men veterinærjobben består av mye, mye mer.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender Foto: Privat

Helle har holdt på med hest siden hun var liten. Valget ble veterinærstudier i Norge. Under studietiden var hun ved flere hesteklinikker rundt om i verden, og hun har jobbet som hesteveterinær i Dubai og USA. Helle er også sertifisert veterinærkiropraktor i IVCA (International Veterinary Chiropractic Association), er etterutdannet innen rehabilitering på hest og hun er godkjent behandlingsveterinær på FEI-stevner samt er er godkjent ponnimåler. Sammen med samboer Patrick Smith driver hun en ambulatorisk veterinærvirksomhet på Østlandet.

Med andre ord – Helle er dypt og lidenskapelig opptatt av hesters helse, ve og vel. Helle har det forholdet til sine pasienter som er ganske typisk for enhver veterinær, hun er dypt og sterkt engasjert. Som andre veterinærer har hun valgt yrket av en grunn – hun vil hjelpe dyr.
-Jeg elsker jobben min, jeg ville aldri gjort noe annet, sier Helle.

Et krevende yrke
Samtidig er det ikke til å stikke under noen stol at det er et tøft yrke. Det er faglig krevende, det følger med mange vanskelige avgjørelser som involverer dyrevelferd, liv og død, økonomi og forholdet til dyreeieren. Det er krevende i forhold til arbeidstid - og driver man egen praksis følger det med mange andre oppgaver enn bare de veterinærfaglige.

-Jeg vet om flere unge veterinærer som ønsket å jobbe med hest, men som ga seg fort. Man føler seg fort ensom i dette yrket, og det er vanskelig å etablere seg. Jeg vet at flere nye veterinærer har opplevd møtet med kundene som krevende. Som ny og fersk veterinær er man under lupen, og gjør man ikke en optimal jobb i kundens øyne, går ryktene fort.

Helle syntes starten var tøff for egen del også. – Men jeg begynte i et internship. Dette er en stilling for nyutdannede. Man får prøve seg på mange oppgaver, men har alltid en senior veterinær som passer på deg og har ansvaret. Man jobber mer og tjener mindre, men det gir en trygghet, forteller Helle.

Helle var i et internship i utlandet. I Norge er det noe begrenset med slike muligheter, men både Bjerke Dyrehospital og Veterinærhøgskolen tilbyr noen plasser. Veterinærforeningen har også nå startet opp en fadderordning for nyutdannede.
-Det er veldig positivt, sier Helle, som har en «fadder-veterinær» på Vestlandet. – Hun kan spørre meg om råd og veiledning, hun har meg som en støtte. Fadderordningen tror jeg er veldig viktig, det gir en trygghet å føle at det er noen der for deg.

Må kunne mer enn veterinærmedisin
Å starte opp med egen praksis er ikke uten utfordringer. – For det første må man selvsagt være faglig dyktig. Men det har man jo trent på i den seks år lange utdannelsen; veterinærfaget kjenner man jo godt. Men med en egen praksis kommer det veldig mye annet, som man nok ikke er like godt forberedt på, det er ting som er ganske på siden av veterinærfaget, sier Helle.

Veterinæryrket krever mye kunnskap om kontorarbeid. – Det kan føles ganske utfordrende at man også må kunne en god del bedriftsøkonomi, man må føre regnskap, sende ut fakturaer, følge dem opp, man må ha styr på moms, skatt – alt mulig. Det er heller ikke bare å skaffe seg en regnskapsfører til å gjøre dette, i begynnelsen har man gjerne ikke økonomisk rom for det. I tillegg kommer ting som å bestille utstyr og medisiner, man må ha en egnet bil med alt det som det medfører.

Enkelt sagt – et veterinærbesøk på en halvtimes tid omfatter en god del mer enn bare dette besøket. Det går mye tid og ressurser knyttet til administrativt arbeid, et arbeid som kunden ikke ser.

Hvorfor regningen blir som den blir

Dette leder Helle over til dette med pris og kostnader. Hvem gruer seg ikke til å åpne en dyrlegereregning og til å se hva som står helt nederst…
-Mange synes det er dyrt. Ofte tenker de da på den lille halve timen. Det er ikke rart at det oppfattes som dyrt da. Det er også ganske forståelig at man ikke vet alt det andre som også ligger til grunn for den regningen. Men en veterinærpraksis må også gå rundt, sier Helle.

I tillegg er veterinærtjenester momsbelagt. - Det vil si at en fjerdedel av regningen ikke går til oss, men til staten, forklarer Helle.
- Mange sammenligner veterinærtjenester med helsetjenester, men det er egentlig en umulig sammenligning. Innen veterinærmedisinen er det aldri snakk om at staten tar en del av kostnadene slik som det er på humansiden her i Norge. Ingen veterinærtjeneste er subisidiert, her får kunden hele regningen.

Medisin til hest er ofte ganske dyrt. Det er det flere grunner til at hestemedisin er dyrere enn humanmedisin.
- Medisin til dyr er dyrere å produsere, fordi det er et mindre volum på produksjonen. Derfor tar produsentene en høyere pris. Innen dyremedisin er også hest et lite felt, sammenlignet med produksjonsdyr som for eksempel ku. Hestene utgjør den minste populasjonen, mindre enn kjæledyr; det gjør medisin til hest dyrere enn til andre dyr.

Helle forklarer også litt om hva som inngår i den regningen som kommer i kjølvannet av en utrykning fra en veterinær på vakt.
-Et enkelt kolikkoppdrag kan fort bli 7-8000 kroner. Men disse pengene skal dekke mye! Det er jobben veterinæren gjør, utstyret, reisen, bil, bestilling av varer, bompenger. Ikke minst skal det dekke det at en veterinær på vakt låser seg i forhold til alt annet enn å være klar på vakt. Man kan ikke være opptatt med sin vanlige jobb. Og er man på vakt, må man rykke ut selv om det skulle være julaften, sier veterinæren. – Det er altså er mye skjulte kostnader i behandlingen av hest, det er mye mer enn det som hesteeieren ser med egne øyne.

Helle understreker: - Det er ingen som har blitt veterinær for å tjene penger og bli rik. Vi er det for å tjene dyrene – vi vil hjelpe dyr. Men vi har våre kostnader, som må dekkes. En veterinær tjener også mindre enn andre med tilsvarende lang utdannelse – og vi tar ikke grådig betalt. Tar du en telefonsamtale med legen din, så kommer det fort en regning på det. Og prøv å ringe en advokat klokken 20 om kvelden..

Arbeidstid
Det bringer oss tilbake til tidspunkter og arbeidsdagen til en veterinær. Der kan hesteeierne gjøre seg noen tanker sier Helle.
-De fleste sier til oss at «det passer best om du kommer etter klokken 17, for da er jeg hjemme fra jobb». Men det å være veterinær er jo min jobb – etter klokken 17 er jeg også hjemme. Da står jeg faktisk og lager middag og sjonglerer hverdagsoppgavene akkurat som hvilken som helst småbarnsmor. Man ringer for eksempel ikke fastlegen sin og ber om en time etter klokken 17.

Mange veterinærer har noen dager der de jobber sent, for å imøtekomme kunder.
-Men det er ikke sånn vi kan legge opp hele arbeidet vårt. Er man hesteeier, må man ta høyde for at man må møte en veterinær – i sin egen arbeidstid. Selv om det kanskje ikke er så populært hos din arbeidsgiver, sier Helle.

Tenk litt på veterinæren også
Helle forteller om et fellestrekk blant veterinærene. – Vi har vanskelig for å si nei. Vi blir veterinærer fordi vi har et så dypt ønske om å hjelpe dyr. Vi vil være flinke, og vi vil være der for dyrene. Planlagte fridager ryker lett, fordi vi «skal bare». Å være veterinær er mer enn et yrke, det er en livsstil. Det sier seg selv at det er fort å bli utbrent – fordi det fungerer ikke å alltid bare si ja. Vi må selvsagt sette grenser, finne balansen, men det vil hjelpe oss om hesteeierene også tenker på dette. Tenk på om den meldingen du vil sende kan vente til arbeidstid. Tenk over om du som er i stallen etter arbeidstid må ringe oss da fordi da er du i stallen – eller om det kan vente til dagen etter. For oss er det vanskelig å skru av, jobben tar aldri slutt – tenk over at veterinærene også er mennesker, de har et liv ved siden, gjerne familie.

Helle legger til: - Jeg elsker jobben min, jeg ville aldri gjort noe annet. Men det er jo også derfor at det er så vanskelig å skru av. Hvis hesteeierne blir klar over hvordan arbeidsdagen er for en veterinær, reflekterer litt over det - da tror jeg at det vil møte forståelse – og at vi kan finne løsninger som gjør at vi sammen på den beste måten får gjort en god jobb for dyrene som vi er så glade i!


[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies