Hovedsamarbeidspartnere:

Tid for Ryttertinget 2021

Søndag 11. april er det tid for rytterting - som denne gang blir i digitalt format grunnet pandemien. (Foto: picjumbo.com /Pexels)
Søndag 11. april er det tid for rytterting - som denne gang blir i digitalt format grunnet pandemien. (Foto: picjumbo.com /Pexels)
(10.04.2021) Denne helgen er det tid for Ryttertinget 2021 – i digitalt format. Ved skjermer rundt om i landet skal representanter for rideklubber, rytterkretser, grenutvalg, utvalg, komiteer og administrasjonen møtes på søndag for å oppsummere de to siste årene – og se fremover.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender, Trine Meiningen

Ryttertinget er NRYFs høyeste myndighet og har flere oppgaver. Man skal behandle NRYFs beretning, regnskap, man skal jobbe med innkomne forslag og saker, fastsette kontingenter og avgifter, behandle langtidsplan og langtidsbudsjett – og man skal velge representanter til forbundsstyret og tingvalgte komiteer og utvalg.
Mellom ryttertingene, som er hvert annet år, er det forbundsstyret som er forbundets høyeste myndighet og som jobber med det ryttertinget har bestemt. Forbundsstyret er også ansvarlig for forbundets administrasjon, gjennom ansettelse av daglig leder – det vil si generalsekretæren.

Rekruttering og bredde
To år er gått siden sist ting. Mye har skjedd, også selv om pandemien kom og festet sitt grep om Norge i 2020.
Et sentralt tema har vært rekruttering og bredde.
– Vi har jobbet med alt fra lavterskeltilbud til at det ikke skal være for dyrt og komplisert. Vi har sett på dette med grønt kort-ordningen slik at man gjør det enkelt å komme inn i sporten vår, sier president i NRYF, Tore Sannum.
Han trekker fram samarbeidet med rideskoler samt den nye nettsiden rideskoler.no, som er et samarbeid mellom NRYF, Norsk Hestesenter og Bransjeforeningen for rideskoler.
-Det er ingenting som er viktigere enn å få folk inn i sporten, og derfor er vi også veldig glad for at vi har fått til så godt samarbeid med de private rideskolene. Dette har vi jobbet med og prøvd å få til lenge, men jeg føler vi har fått et gjennombrudd på dette området de to siste årene.
Gjelsten-stipendet har også betydning i denne sammenheng. – Gjelsten-stipendet har betydd mye, ved at man har fått en stimuleringsordning for klubbene for å kunne gjennomføre grep og tiltak som de kanskje tidligere ikke har hatt muligheten til å gjøre. Det at ti klubber får 100 000 kroner hvert år til å igangsette eller videreføre prosjekter, tror jeg er viktig stimuli for klubber over hele landet.

Rettferdighet og likeverd
Ønsket er at ryttersporten og hestegleden skal være for alle.
-«Idretten skaper sjanser» er et veldig viktig moment når det gjelder å gjøre idretten vår tilgjengelig for alle. «Idretten skaper sjanser» er et prosjekt vi var så heldige med å bli invitert inn i for to og et halvt år siden av idrettspresidenten. Dette er et fantastisk tiltak for idretten, og ikke minst for vår idrett, hvor samspillet mellom hest og rytter ikke bare på banen, men også i stallen, har en helt uvurderlig betydning – også for den mentale helsen, sier Sannum.
Å stå opp for rettferdighet og likeverd mellom funksjonsfriske og funksjonshemmede ryttere har også vært viktig, forteller presidenten.
-Mitt engasjement våknet i forbindelse med EM i Rotterdam, når jeg så hvor stor forskjellsbehandling det var mellom disse to gruppene. Det syntes jeg var en skam og ikke vår sport verdig. Jeg er glad vi fikk det raskt på dagsordenen, og ved FEIs årsmøte i Moskva vedtok de at det skulle være likebehandling av funksjonsfriske og funksjonshemmede, i første omgang ved mesterskap.

Den internasjonale arena
-Vi har etter min mening et veldig godt og sterkt EEF (Det europeiske rytterforbundet), der veien fra Norge til EEF er mye kortere enn det den er fra Norge til FEI. Det er lettere å skape gehør for det vi brenner for her i nord overfor EEF, som så kan bringe det videre til FEI på vegne av oss – og få gjennomslag, sier Tore.
Tore er med i to prosjektgrupper i EEF. Den ene gruppen jobber med paradressur.
-Det handler om å tilrettelegge bedre, for eksempel koordinere stevnene bedre. Man vet at denne gruppen utøvere har større utfordringer med reiser, det er viktig at disse slipper å reise frem og tilbake i Europa flere ganger i året.
Tore er også engasjert i «Brotherhood-prosjektet». – Dette er en videreføring av det vi brenner for i Norge; rekruttering og bredde, etablering av gode tilbud i sporten, forteller presidenten.
Den internasjonale arenaen er en viktig arena å være på mener presidenten. – Vi skal ikke undervurdere det å være aktiv på den internasjonale arenaen, for det nytter. Man kan være med på å påvirke at idretten tar en riktig retning sett med norske øyne, men det tar tid å engasjere seg i det internasjonale arbeidet. Det tar tid, men det er viktig.

Anlegg et prioritert område
Anlegg er et område som har blitt prioritert nasjonalt de siste årene. Anleggstrategien er en viktig del del av det Rytterpolitiske dokument, det vil si det som er forbundets rettesnor i forhold til hva som skal prioriteres og jobbes med.
-Anleggstrategien er blitt veldig god, den er langsiktig og den viderefører den kartleggingen som er gjort av behovene. Det som imidlertid er viktigst og nyest er at departementet i samarbeid med NRYF nå lager en interaktiv digital anleggsveileder som klubbene kan bruke. Dette er en nyvinning, som vil gjøre det enklere å kunne høste erfaringer og vite hvordan man skal gå fram når man skal bygge et anlegg, både planmessig og praktisk, sier Tore. – Vi har også innledet en dialog med mål om samarbeid med flere av landets travbaner slik at vi får flerbruksanlegg, det er også et viktig element i anleggstrategien.

Koronapandemien
Den siste perioden har satt sporten på prøve. Koronapandemien har tatt mye tid og krefter, gjennom 2020 dukket det nærmest kontinuerlig opp ting som måtte håndteres på en rask og trygg måte.
-Da koronapandemien tok tak på denne tiden i fjor, satte vi ned en hurtigarbeidende gruppe, vi hadde ukentlige møter i forbundsstyret for å håndtere dette. Det vi da veldig fort ble enige om, var at den viktigste jobben vi kunne gjøre var å sørge for at ryttersporten ble oppfattet som en ikke-kontaktidrett. Da man begynte å snakke om gjenåpning av idretten, måtte man differensiere mellom kontaktidrett og ikke-kontaktidrett. Vi fikk vi langt på vei gjennomslag for vår argumentasjon, noe som medførte at vi klarte allerede fra våren av å ha en tilnærmet normal sesong. Vi fikk gjennomført nesten alle norgesmesterskapene før landet ble stengt ned igjen i høst, oppsummerer presidenten. Han fortsetter:
-Vår oppgave og vår påvirkning i alle møtene vi hadde med idrettsforbundet var rett og slett å tale ryttersportens sak ved å fremføre at det ikke var en kontaktidrett og at vi innenfor eksisterende og vedtatt smittevern kunne gjennomføre dette på en ordentlig måte.
NRYFs styre fulgte opp klubbene og hvordan de kom seg gjennom pandemien. – Vi tok en beslutning om at vi skulle ringe og snakke med de 100 største klubbene for å høre om hva de holdt på med og hva vi kunne bidra med. Det var veldig nyttig og en god øvelse for oss, og jeg tror også det ble oppfattet som veldig positivt fra de klubbene vi snakket med.

Nulltoleranse for ukultur
-I høst ble det fokus på overgrep innen idretten. Vi kan ikke leve med at ryttersporten identifiseres med at det er en ukultur i forhold til dette med overgrep. Det har vært en ukultur, men her har vi en nulltoleranse og det har vi uttalt gang etter gang. Det ble nedsatt et utvalg som har utarbeidet en rapport der de både har foreslått tiltak og påpekt problemstillinger som må tas videre til NIF eller myndighetsnivå. Et sentralt stikkord blir det forebyggende arbeidet, som allerede er godt i gang især gjennom verktøyet Trygg på trening fra Redd Barna som nå tilrettelegges for ryttersporten.

Se mer om Ryttertinget 2021 her
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies