Hovedsamarbeidspartnere:

Derfor er god tannhelse så viktig

Vi har fokus på hestens tannhelse.
Vi har fokus på hestens tannhelse.
(25.02.2021) God tannhelse er avgjørende for at hesten skal leve et sunt, langt og fullverdig liv. Tannproblemer kan gi vansker med å få i seg nok næring og ikke minst er det en smertefull tilstand.
Tekst: Veterinær Nina Liknes, Bjerke Dyrehospital Illustrasjonsfoto: Rebecca Ballestad-Mender

Tennene er en del av hestens fordøyelsessystem og tannproblemer kan således føre til fordøyelsesbesvær. Hestens tenner består av lange røtter som presses utover fra kjevebeinet og inn i munnhulen etter hvert som tennene slites ved tygging. Til slutt vil det ikke være mer reservetann igjen, og endepunktet for en gammel hest vil derfor være å miste tennene sine. En gammel hest kan da etter hvert få det vanskelig med å tygge maten ordentlig. Hestens tannsett består av framtenner, hjørnetenner og kinntenner. Framtennene brukes til å gripe med, eksempelvis nappe gress på beitet. Kinntennene er store jeksler som ligger tett inntil hverandre og danner en sammenhengende tyggeflate for hesten. Det er her maten tygges. Området mellom framtennene og kinntennene kaller vi laden. Hingster og vallaker har som regel hjørnetenner her. Hjørnetennene har fra naturens side blitt brukt som våpen i slåsskamper. Hoppene har stort sett ikke hjørnetenner. Inne i tennene finnes det nerver og blodkar. Disse er normalt godt beskyttet inne i tannen.

Hva kan så gi problemer i munnhulen, og er det forskjell mellom unge, voksne og gamle hester?

Det er stor forskjell på hva som gir problemer i munnen hos en ung, en voksen og en gammel hest. Hos en ung hest foregår det store endringer i form av vekst og skifte fra melketenner til et permanent tannsett. Denne prosessen er ikke over før hesten har rukket å bli fem år. Selv små defekter i munnhulen kan gi problemer, så det er viktig å starte tidlig med munnhuleundersøkelsene. Det viktigste man kan oppdage hos føll, er feil i bittstillingen. Eksempler på dette er overbitt og underbitt. Om slike defekter oppdages tidlig, kan man som regel gjøre noe med det. Store feil i bittstillingen kan føre til problemer med å kunne spise ordentlig og det disponerer for utvikling av større problemer i munnhulen.

Melketenner
Skiftet fra melketenner til et permanent tannsett foregår frem til hesten er omtrent fem år. Både framtennene og kinntennene skiftes ut, og hjørnetennene bryter som regel ut når hesten er mellom fire og fem år. Når melketennene skal skiftes ut, blir de presset ut av munnen av den nye, permanente tannen. Ofte vil melketennene bli liggende over den nye tanna som en kappe, og under tannkappen, kan det samle seg illeluktende matrester. I overgangen mellom nye og gamle tenner hender det ofte at både melketennene og de permanente tennene eksisterer samtidig. Da er det en fordel å fjerne melketennene for at disse ikke skal lage feil i tannstillingen. Feilstillinger i de permanente tennene forekommer fra tid og annen. Det er vanligst forekommende i underkjeven. Det kan føre til dannelsen av mellomrom hvor fôr kan pakke seg inn og gi betennelse.

Ofte kan unghesten få hevelser på undersiden av underkjeven. Disse hevelsene sees i forbindelse med tannbytte og kalles erupsjonscyster. Hevelsene oppstår på grunn av trykket som oppstår når den permanente tannen presser melketannen ut fra kjevebeinet og inn i munnhulen. Disse er ufarlige, men de er et eksempel på hvor mye som foregår i munnen på en hest i vekst.

Ulvetenner

De fleste hesteeiere er kjent med «ulvetennene». Dette er små tenner som bryter ut i fremkant av kinntannrekka. Som regel forekommer de kun i overkjeven, men det er ikke alle hester som får dem. De bryter ut når hesten er mellom 6-12 måneder gammel. Disse tennene har ingen viktig funksjon, og de fleste velger å fjerne dem da de kan plage hesten ved bruk av bitt. Dersom de ikke plager hesten, er de ufarlige å la bli. Dersom man velger å fjerne ulvetennene, er det viktig at det blir gjort av en veterinær da det er nødvendig med bruk av lokalbedøvelse og øvet personell.

Tannspisser
Voksne hester har andre tannproblemer enn unghestene, men skarpe tannspisser i kinntennene forekommer i alle aldre. Hestens overkjeve er bredere enn underkjeven, og det fører til dannelsen av tannspisser ut mot kinnet i overkjeven og inn mot tunga i underkjeven. Disse tannspissene kan føre til dannelsen av sår inne i munnen, og det er ubehagelig. Særlig i området hvor nesereimen sitter kan tannspisser gi ubehag hos hesten. Tannspissene raspes enkelt bort av en veterinær. Det er viktig ikke å raspe for mye av tennene ved hver tannbehandling. Da kan nerver og blodkar eksponeres og tannen skades. Store avvik i tennene må derfor korrigeres gradvis.

Hakedannelse

Hakedannelse forekommer hos hester hvor kinntannrekkene ikke ligger perfekt over hverandre, men overkjeven er forskjøvet i forhold til underkjeven. Da dannes haker på den fremste og bakerste kinntannen og det kan føre til nedsatt bevegelighet i kjeven, overdreven slitasje på tennene og dannelse av sår. Slike haker må også korrigeres gradvis for å unngå varig skade.

Skader og sykdom
Mellomrom mellom tennene, også kalt diastemer, kan gi store problemer på hest. Diastemene er vanligst forekommende i de bakerste tennene i underkjeven. Diastemene kan fylles med fôr som igjen kan føre til en betennelse. Betennelsen kan i neste omgang føre til at tennene løsner. Denne tilstanden kalles peridontitt og er en smertefull sykdom.

Hestens tenner kan også skades slik at nerver og blodkar ødelegges. Dette er naturlig nok smertefullt og kan føre til ytterligere skade. Nerver og blodkar kan eksponeres ved skade på tennene, eksempelvis overdreven rasping eller brudd. Skadde tenner har også lettere for å utvikle infeksjon.

Hester kan i likhet med mennesker få karies. Karies skyldes bakterier som produserer syre og bryter ned tanna. Mye lettfordøyelige karbohydrater øker risikoen for å få karies da dette fungerer som næring for bakteriene. Karies sees oftest hos eldre hester.
Tyggeflaten i kinntennene er veldig viktig for at hesten skal kunne tygge fôret ordentlig. Normalt skal denne tyggeflaten mellom kinntennene i over- og underkjeven være litt skrå, men overdrevent skrå tyggeflate kan føre til problemer med tyggingen. Det kan bli vanskelig å utføre sideveis bevegelser. Tyggeflaten kan også få et «bølgete» utseende. Dvs at tyggeflaten er humpete og ujevn. Dette kan også føre til dårligere bevegelighet av kjeven.

Eldre hester
Gamle hester vil som sagt miste tyggeflaten sin da tennene går tom for «reserve». Slike tenner vil føles glatte og det vil bli vanskelig for hesten å kunne tygge fôret sitt ordentlig. Komplikasjonen av det vil være at hesten ikke lenger klarer å opprettholde kroppsvekten sin. Mange eldre hester må da tilvennes en diett bestående av bløtgjort fôr.

En annen sykdom som sees oftest på eldre hester er «Equine Odontoclastic Tooth Resorption and Hypercementosis», forkortet til EOTRH. Kort fortalt går sykdommen ut på at hestens framtenner og hjørnetenner får en betennelsesreaksjon som fører til løsning av tennene. Tannkjøttet vil trekke seg tilbake rundt de betente tennene og de vil etter hvert bli løsere. Hesten vil få problemer med å tygge ordentlig og de får ofte dårlig ånde. Sykdommen er svært smertefull og den beste behandlingen er å trekke tennene. For å stille diagnosen tas det ofte røntgen. Røttene til de betente tennene vil som regel få et karakteristisk utseende med store, klubbeformede røtter.

Munnhuleundersøkelse
Tannproblemer kan ofte være «usynlige» uten at man undersøker hestens munn, hvert fall i begynnelsen. En vil som regel ikke merke noe på hesten sin. Noen vil etter hvert merke at hesten kan bli mindre mottakelig for bittet, bli mindre ridbar, få dårlig ånde, tape vekt, snørre fra neseboret eller spytte ut fôrballer. De fleste tennene er umulige å inspisere uten bruk av et munnjern. Med andre ord er ikke tennene noe man får sett over hver eneste dag, slik som for eksempel beina. Det er derfor svært viktig at hesten blir fulgt opp med jevnlig munnhuleundersøkelse for å hindre at eventuelle problemer i munnen utvikler og forverrer seg. Undersøkelsen av tennene er minst like viktig som behandlingen, så det vil oftest være nødvendig å berolige hesten med legemidler for å kunne inspisere tennene ordentlig. En våken hest vil ofte være for urolig med tunga og hodet til at veterinæren klarer å se på tennene. Det blir stadig flere eldre hester i Norge fordi flere og flere velger å beholde hestene sine og holde dem aktive lenger enn før. En viktig forutsetning for at en hest kan leve lenge, er friske tenner, og da trengs det hyppig oppfølging.
Vit hva som skjer i munnen på hesten din!

Artikkelen har tidligere stått i Hestesport
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies