Hovedsamarbeidspartnere:

Antidoping handler ikke om piller eller pekefingre, men om hestevelferd

Antidoping er ikke piller og pekefingre, men hestevelferd.
Antidoping er ikke piller og pekefingre, men hestevelferd.
(22.01.2021) Si antidoping, og man tenker medisiner og tester, kanskje tap av premier, bøter og utelukkelse. Men det er ikke det det dypest sett handler om. – Hesten kan ikke selv fortelle deg om den vil konkurrere eller ikke. Den kan ikke selv si fra om den er frisk og ikke plages av noe. Derfor har vi antidoping-reglene, derfor kommer vi. Det handler om hestevelferd, sier veterinær Solveig Sveri.
-Man er et team i hestesporten, der hesten er det viktigste. Vi må alltid, alltid sette hesten først, sier veterinær Solveig Sveri - her under Fagkonferansen 2019.
-Man er et team i hestesporten, der hesten er det viktigste. Vi må alltid, alltid sette hesten først, sier veterinær Solveig Sveri - her under Fagkonferansen 2019.
Tekst og illustrasjonsfoto: Rebecca Ballestad-Mender

Solveig har i mange år kombinert sin fulltidsjobb som veterinær med oppdrag for Antidoping Norge. Hun dukker opp ved stevner rundt omkring for å teste hester. Engasjementet er sterkt, men det skyldes ikke en usedvanlig interesse for virkemidler eller karenstid. Det er hensynet til hesten og hestevelferden som ligger bak det hele.

Alle vil ha ren sport
Solveigs erfaring er at kunnskapen om antidoping der ute varierer. – Topputøverne har god kunnskap, men i bredden er det ofte mer mangelfullt. Ved kontroller er det mange som møter meg med et «Hva, antidoping? Det har jeg aldri hørt om».

Solveig opplever likevel at de fleste er glade for at Antidoping Norge kommer til stevnene. – Arrangøren kan bli litt overrasket, kanskje de ikke har testboksen klar. Men vi får mye positive tilbakemeldinger. Både arrangører og utøvere vil ha en ren sport. Og folk har lyst til å lære.

Mangel på kunnskap ofte grunn til positive prøver
Mangel på kunnskap ligger bak de fleste positive prøvene. – Det gjelder også på internasjonalt nivå. Det kan være rytteren – eller groomen – som går på antidepressiva og som i farten finner på å tisse i hesteboksen. Det vil gi utslag på en dopingprøve av hesten. Eller det kan være den dagen man møkker og setter hesten i naboboksen, i en boks som kanskje ikke er merket med at her står det en hest som er under medisinering. Et par slikk i den krybben, og hesten vil etterpå teste positivt på smertestillende for eksempel. Dette er et uhell, men like fullt en positiv prøve. Her er regelverket superstrengt, her ser man ikke mellom fingrene – og det skyldes hensynet til hestevelferden. Det kan ikke være noen gråsoner, her er det kun svart/hvitt som gjelder. I denne sammenheng er en positiv prøve en positiv prøve uansett.

Hvem er ansvarlig person
Dette med å være ansvarlig person er viktig når det gjelder hest. – Her er det mange som trår feil, sier Solveig.

Velger du å starte en hest, uansett om den er din eller ikke, så er du å regne som ansvarlig person – såfremt du er over 18 år.
-Det er mange som av ulike årsaker starter andres hester. Det kan være for treningens del eller fordi man låner. Like fullt ligger alt ansvar i forhold til dopingreglene hos deg. Som ansvarlig kan man ikke si «…men jeg visste ikke» eller at «…det vet jeg ingenting om, det er treneren min som administrerer hesteholdet». Det sier seg selv at det å ikke være klar over hvor ansvaret ligger, kan gi rimelig kjipe resultater i etterkant også når det gjelder relasjoner til andre.

Foreldreansvaret
En annen gruppe som ofte ikke er klar over ansvaret man har er foreldre som kjøper hest til sitt barn, men som selv ikke har kunnskap om hverken dyret eller sporten og som derfor setter sin lit til treneren eller annen vokseperson i miljøet. De stiller selv med lavt kunnskapsnivå, men blir like fullt sittende med det juridiske ansvaret ved en positiv prøve.

Når man skal melde seg til stevne og er under 18 år, må det føres opp en ansvarlig person. De fleste skriver opp mor eller far, men noen skriver opp trener eller for eksempel moren til en venninne. Det er da den personen som er ansvarlig person som vil stå som ansvarlig ved en positiv prøve.

Tenk deg følgende situasjon. Treneren bestiller sprøyting av noen ledd. – Typisk da er ikke noen foreldre til stede når veterinæren kommer. Å betale regningen er ofte det eneste forholdet foreldrene har til denne hendelsen. Men ettersom foreldre som regel er den som oppnevnes som ansvarlig person, så har man ansvaret . Dette kan resultere i en ganske ubehagelig opplevelse når man etter et stevne står med en positiv dopingprøve, fastslår Solveig og legger til: - Som forelder har man ofte det juridiske ansvaret i forhold til en dopingprøve, men det bør også følge med en ansvarsfølelse inn i det daglige stellet av hesten også.

Ta hensyn til hestens behov
Solveig vender tilbake til dette med grunnen til alt dette med antidoping og hestevelferd.

-Vi er ganske gode på å tro at vi sørger for god hestevelferd når vi kjøper det nyeste anatomiske hodelaget og grime med pelsfôring. Men det er å vite og forstå hestens grunnleggende behov og gi hesten et liv i tråd med disse som er viktig i forhold til hestevelferden.

For å forstå hestens behov, må vi se bakover i tid.
-Hesten forandret seg så mye siden den var en steppehest. Den har fremdeles behov for å spise 16 timer om dagen, bevege seg sakte mens den spiser, spise med hodet ned, gå i flokk og sove noen timer i perioder i løpet av døgnet. Det hesteholdet vi har i dag er ganske langt unna den virkeligheten. Mange hester får ikke gå på store arealer, de får sjelden muligheten til å komme opp i toppfart som det fluktdyret de er, de har manglende sosial kontakt med andre hester. Vi utsetter dem for stadige miljøskifter, vi setter dem på en transport, drar dem med oss på treninger og stevner, utsetter dem for stress. Når vi velger å ha hesten som tamhest og som konkurransehest, da er det vår oppgave å gjøre det livet så godt som mulig for den. Da SKAL den ikke konkurrere hvis den har vondt. Hvis det å starte krever sprøyting, så er den ikke i stand til det. Har hesten astma og den trenger medisineres for å prestere, da har den ikke noe på en konkurransebane å gjøre.

Sett hesten først - alltid
Når Solveig er ute på oppdrag for Antidoping Norge, følger hun med på hestene som er til start. – Ser jeg hester som river veldig mye, så tenker jeg at kanskje er den egentlig ikke skikket til å konkurrere. Kanskje har den vært behandlet. Hesten kan ikke si fra, derfor er det vår oppgave å sørge for at det ikke er noen tvil!

Hestens instinkt er å skjule smerte.
-Hesten er et byttedyr, og derfor er den utrolig god på å skjule smerte. Hvis hesten viser tegn på at den har smerte, ja, da har den virkelig vondt . Som byttedyr er det å vise tegn på at du er syk eller halt en svakhet. Alle byttedyr vil i det lengste gjøre det de kan for å unngå å fremstå som svake.

Karenstider er der av en grunn – og bør overholdes med god margin. – De er basert på den gjennomsnittlige tiden det tar for en hest å metabolisere medisinen den har fått. Tenk også på at man behandler av en grunn, og gi hesten all tid den trenger til å komme seg fullstendig etter en skade. Å gå på kompromiss med dette er så urettferdig mot hesten og dens velferd, understreker veterinæren.

Moderne hestehold bærer i dag ofte et preg av at det skal passe oss. Vi appliserer det vi tenker over på de vi er glad i – hestene.
-Men hestene er hester, de er som de steppedyr de var for tusenvis av år siden, de er fluktdyr, flokkdyr. Det må vi ikke glemme. Og derfor må vi ta ansvaret for dem i forhold til konkurranse. Vi må vite. Vi må også være klar til å ta et steg tilbake, tenke etter om man gjør dette fordi det er viktig for deg, eller fordi du tenker på hesten din? Man er et team i hestesporten, der hesten er det viktigste. Vi må alltid, alltid sette hesten først.

Se mer om antidoping på rytter.no her

[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo