Hovedsamarbeidspartnere:

Kür - vakkert og vanskelig

Skal du lage kür? Her får du tipsene. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
Skal du lage kür? Her får du tipsene. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
(08.01.2021) Kür er først og fremst en stor opplevelse for de som ser på, for publikum og dommerne. For den som rir, og for hesten, er det en stor utfordring, men også en mulighet til å få vise sine sterke sider, kreativitet og samspill.
Kür er et dressurprogram som rytteren selv har satt sammen og kombinert med selvvalgt musikk.
Kür er et dressurprogram som rytteren selv har satt sammen og kombinert med selvvalgt musikk.
-Kür er vanskelig, men vakkert og veldig, veldig personlig!, sier Camilla Kalseth
-Kür er vanskelig, men vakkert og veldig, veldig personlig!, sier Camilla Kalseth
Tekst: Mette Sattrup/Camilla Kalseth, foto: Mette Sattrup

Kür er et dressurprogram som rytteren selv har satt sammen og kombinert med selvvalgt musikk. – Det er vanskelig, og veldig personlig, sier Camilla Kalseth. Hun er en av våre fremste dressurryttere, og har ridd mange kürprogram. Her gir Camilla noen tips og råd.

Alle nivåer
Allerede som ponnirytter kan du ri kür – så går det hele veien til Grand Prix. Satser du mot å ri NM eller andre store mesterskap, går finalen i kür. Kür er det høyeste på dressurpyramiden.

En kür må inneholde de øvelsene som gjelder for ditt nivå. I programmene fremgår det hvilke øvelser du skal vise. Felles for dem alle er øket og samlet skritt, øket trav og galopp, traversene. Noen av øvelsene går igjen helt fra ponni til seniornivå, men for eksempel gjør ikke seniorene enkle changementer, det gjør kun ponniene.

Lett – eller vanskelig?

I en kür kan du gå for det sikre og vise alt på rette linjer, ri en «lett kür». Du kan også sette øvelsene sammen så de viser høyere grad av vanskelighet. Her er det uendelig mange muligheter, men det er også begrensninger for hva som er tillatt, det skal ikke være sirkus. Hva du kan gjøre og ikke, må du sette deg inn i når du lager programmet ditt. Viser du noe som ikke er tillatt, vil det gi store trekk i poengsummen. Alt dette står i retningslinjene for de ulike nivåene.

Jo mer avansert program du våger å vise, jo høyere poeng kan du score. Du vil jo gjerne vise de gode sidene til hesten. For kür handler om å vise at hesten er veltrent, at dere har et godt samarbeid, og at du kan tøye grensene for vanskelighetsgraden. Samtidig, tar du for stor risiko og viser noe som er over din evne, så kan det trekke ned.

Øvelser som øker vanskelighetsgraden
Rir du ponni, vil for eksempel det å ri øket galopp, så samlet galopp og så et enkelt bytte innebære en høy grad av vanskelighet. Det viser at du har meget god kontroll og at hesten er lydig, smidig og godt trent.

For deg som er junior kan flere bytter på en linje, og særlig på en buet linje, være høy vanskelighetsgrad. Men da må du passe på, ettersom juniorer kun skal vise et changement og ikke serier, er det ikke tillatt å lage flere enn fra hvert femte galoppsprang.

Et tips til økt vanskelighetsgrad for ungrytteren er å lage seriebytter på bøyd spor, på volter eller serpentiner. Da skal det være tre og fire steg mellom byttene. Å legge de halve piruettene på midtlinjen rett mot dommeren, øker også vanskelighetsgraden. At du kan plassere øvelsene på litt utfordrende linjer er vanskelig, og det speiler at du har en veltrent hest og god kommunikasjon.

I lilletur senior, St. Georges og Intermediare inngår hele piruetter, seriebytter og galoppsaks. Seriebytter på bøyd spor øker vanskelighetsgraden, det samme hvis man gjør seriene med de fem treer-byttene og de sju toer-byttene etter hverandre. Traverser i kombinasjon høyre/venstre i trav innebærer også høy vanskelighetsgrad, og da gjerne på alternative linjer.

Piaff og passage kommer med U25 Grand Prix. En vifte i piaff, der hesten beveger seg til høyre og venstre i piaffen, gir en høy vanskelighetsgrad. Du kan også legge piruettene og overgangene piaff/passasje på spennende linjer og blottlegge deg for dommeren, vise at du ikke trenger gjemme deg bort. I Grand Prix er det tillatt å lage doble piruetter, dette er eneste nivå hvor det er lov. Dette stiller høye krav til hestens styrke og samlingsarbeidet.

Programmet til U25 og Senior Grand Prix har de samme øvelsene. Er du ung nok til å ri U25, kan du konkurrere mot ekvipasjer på din alder. Du kan begynne å etablere deg på det nivået og konkurrere mot de som har samme erfaring som du selv, før du kastes ut i den tøffe konkurransen som seniorklassene er.

Slik lager du programmet
I retningslinjene står det oppgitt hvor mange minutter du skal bruke. Tiden varierer i programmene med maksimum- og minimumstid.
Først må du lage programmet, floorplanen, og bestemme i hvilken rekkefølge du vil lage øvelsene. Det er en god idé å gå på YouTube og se på programmer der. Det kan gi inspirasjon.

Det er utallige måter å sette sammen et program på. Snakk med treneren din og vit både din og hestens sterke sider og hvor du eventuelt kan løfte det ved å øke vanskelighetsgraden. Men dere må jo gjøre alt det som er påkrevd, også det dere ikke er så gode på. Derfor må man planlegge slik at rideveiene blir gode for dere.

Et viktig holdepunkt er at det skal være en flyt i det hele. Det holder ikke å kaste sammen mange vanskelige øvelser. Det skal være behagelig å se på for dommerne og publikum, og selv om du går for en høy vanskelighetsgrad, må det også være en rød tråd i küren. En rød tråd og en god flyt slår ofte veldig godt an.

Så, musikken
Når du har satt programmet sammen, og ser at tiden er korrekt, inklusive innridning og avslutning, da kommer musikken.
Musikken er det som er gøy med kür!

I dag er mange veldig flinke til å fikse musikken på egenhånd. De kan dataprogrammene, og kan gjøre det selv. Det finnes også mange profesjonelle som kan lage din musikk, enten ved å sette sammen musikk eller lage egen kürmusikk.

Musikken er en stor del av opplevelsen og vil påvirke karakteren du får. Musikken skal følge en rød tråd og kan bidra til å heve vanskelighetsgraden i programmet. Musikken understreker øvelsene. Overganger må følges ad av endringer i musikken. Hvis for eksempel en overgang til skritt kommer ved en bestemt bokstav, er det viktig at musikken endrer seg da.

Takten i gangartene er viktig. Du må kjenne taktene, to takter i trav, tre i galoppen og fire i skritt. Musikken må passe til takten. Den skal gjenspeile hestens takt og rytme, både i skritt, trav og galopp, piaff og passage, og det er viktig at musikken spiller på det. Husk også at piruettene har en annen takt enn økt galopp.

Personlig – men ikke for personlig
Musikken skal være personlig, men ikke så personlig at ingen andre forstår eller liker den. Du må like musikken, men pass på å ikke bli for sær.
I de senere år har vokal, det vil si sang, blir mer og mer brukt i kürmusikk. Vokal kan fungere bra, det kan understreke noe du vil vise, ha et budskap og kan gi det hele en kul touch, men det må samtidig ikke være for mye vokal slik at det tar fokus vekk fra programmet.

Kür er veldig personlig. Selv har jeg en profesjonell som lager musikken til meg, noe jeg har god erfaring med. Jeg ser at jeg får god uttelling for musikken da. Hun klarer å finne den musikken som passer for meg, selv om jeg ikke har møtt henne. Jeg sender henne en film av programmet, gir forslag til hvilken musikk jeg kan tenke meg, foreslår ulike artister jeg liker, og som regel kommer hun tilbake med noe som passer veldig bra og som jeg ikke alltid har tenkt på selv.

Lydkvaliteten er veldig viktig hvis man vil hevde seg. Det er kostbart, men en god investering å ha velfungerende musikk.
Ikke ofte, men av og til skjer det at rytteren synger selv. Dressurrytter Eva Kindahl lagde en gang sin egen kür og sang til sitt eget kürprogram. Hun kan synge, og det gjør det hele veldig spesielt og personlig. Anky van Grünsveen har også gjort det, hun synger nydelig.

Behold küren som fungerer
Følelsen å ri opp midtlinjen til et program du selv har våget å lage, det er toppen av lykke. Du viser din og hestens beste sider, til musikk som gjør at det oppfattes av flere sanser. Kür er en kunstnerisk øvelse. Alle rir det samme inntil kür-finalen, og derfra gjør alle sine egne valg – man har valgfrihet innenfor en ramme og det er positivt.

Har du laget en kür som fungerer, så behold den! Det er jo forholdsvis sjelden du rir et kür program, og det går derfor fint å beholde den du har laget om den passer godt. I utgangspunktet lager du kun én kür til hesten din, dette er ikke noe dommerne blir lei av. Du kan endre noe i ulike situasjoner, som hvis noe viser seg å ikke fungerer eller at du får en ny hest. Da kan det være nødvendig med en ny kür. I årenes løp vil hesten endre bevegelsesmønsteret, og da kan det hende du vil gå inn og gjøre endringer. Husk at hvis du gjør endringer, må også musikken endres. Det må være rom for endringer i en kür, men ikke nødvendigvis hele. Ha egne meninger og ideer, men lytt til de som har erfaring.

Hvis du rir feil…
Feilridning kan skje, også i et kürprogram. Men husk at dommerne ikke har sett programmet ditt før du rir det. Det betyr at du har mulighet til å gjøre en improvisasjon og redde deg ut av uheldige situasjoner. Om det skjer at du rir feil og du er midt i programmet, må du kunne gjøre endringer kjapt for å fange inn musikken igjen. Det er derfor viktig å kunne musikken hundre prosent utenat. Du kan aldri få øvd nok på å ri kür, men du skal ikke trene hver dag. Tren mye også uten hesten. Film programmet og studer det, visualiser programmet og se deg selv ri det - nå er det overganger, skritt, galopp, hør musikken. Vit at «nå skal jeg være der, nå der». Det er måten å øve på.

Kür er vanskelig, men vakkert og veldig, veldig personlig.

Artikkelen har tidligere stått i Hestesport
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo

https://mailchi.mp/borjes/no