Hovedsamarbeidspartnere:
Kingsland Oslo Horse Show

Gyldne minner fra Kingsland Oslo Horse Show

Mange har mange gode minner fra årene med (Kingsland) Oslo Horse Show - her er noen av dem. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
Mange har mange gode minner fra årene med (Kingsland) Oslo Horse Show - her er noen av dem. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
(03.01.2021) Minnene fra storstevnene i Spektrum og Telenor Arena er mange. Per Waaler glemmer ikke den gangen han ble eliminert for å ha ridd sin kür iført ureglementert antrekk – bunad. Stein Endresen glemmer ikke sin første plassering, i 1999. Tony André Hansen husker også hvor nervøs han var da han deltok første gang – og hvordan det føltes å spille for et fullsatt Spektrum sammen med sitt band Ovation.
Connie Bull-Røed glemmer ikke den stemningen under stevnene - og hun glemmer neppe egen deltagelse i The Challenge i 2016 heller! (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
Connie Bull-Røed glemmer ikke den stemningen under stevnene - og hun glemmer neppe egen deltagelse i The Challenge i 2016 heller! (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
Banebygger Anders Hafskjold har vært med siden starten. (Foto: Hesteguiden.com/Roger Svalsrød)
Banebygger Anders Hafskjold har vært med siden starten. (Foto: Hesteguiden.com/Roger Svalsrød)
- Mitt beste minne var da jeg red inn i salen den gangen i 1991, det å oppleve tilskuerne, det magiske – det var en åpenbaring, sier Morten Aasen (arkivfoto)
- Mitt beste minne var da jeg red inn i salen den gangen i 1991, det å oppleve tilskuerne, det magiske – det var en åpenbaring, sier Morten Aasen (arkivfoto)
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Per Waaler
-For meg er det to store ting som sitter igjen av opplevelser. Det ene var den gangen min kür rett og slett var «The full monty» - med dundrende musikk og ganske vilt show som inkluderte stripping på tribunen ved to med-aktører. Ridemessig var denne küren så definitivt blant mine dårligste prestasjoner, men jeg har aldri ledd og smilt så mye – jeg hadde vondt i kjevemuskulaturen i en uke etter dette! Fortune hadde det nok ikke like gøy som meg, hverken han – eller jeg for den saks skyld – var forberedt på at musikken skulle være så ekstremt høy. Det beste minnet ridemessig var den gangen jeg gjorde musikken iført bunad, med levende felemusikk på tribunen. Dette var musikk også Fortune kunne leve med, og han gikk på sitt aller beste da. Det var en fantastisk følelse! At jeg ble disket på grunn av ureglementert antrekk spilte ingen rolle! Jeg var advart på forhånd at jeg ville bli det hvis jeg fant på noe stunt, men denne gangen ville jeg gjøre noe vakkert, uansett hvilken pris det ville koste meg. Og det var verdt det!


Connie Bull-Røed:

-Jeg har så masse gode minner fra Oslo Horse Show! Foruten stemningen så er selvsagt minnene fra da jeg gikk feilfritt i Grand Prix-klassen gyldne. Først gjorde jeg det med Cheasapeak Blue, så med New Holland. Det å gjøre det, på hjemmebane, med et så entusiastisk publikum ved siden – det var ganske enkelt så fantastisk! Vi ryttere hadde det også så innmari gøy sammen, og kostymehoppingen har også brent seg fast hos meg. Det å være med på noe sånt, i de omgivelsene – det var bare utrolig morsomt!


Anders Hafskjold:
-Jeg har vært med helt siden starten, første gang jeg var aktivt involvert i planleggingen blant annet med å sette opp klassene. Og banebygger har jeg vært hvert år, først alene i mange år, så med Terje Olsen-Nalum som kollega – deretter også med utenlandske banebygger til de største klassene. Av ting av litt mer utenomsportslig karakter som jeg husker godt er at det har vært noen geniale kostymehoppinger gjennom tidene, med høy underholdningsverdi der verdensstjernene har bydt på seg selv. Jeg husker blant annet en gang da Markus Fuchs, som var en av de fem beste i verden, red kostymestafett med sin svigerinne. Han hoppet like godt opp bak henne, som red en fjording for anledningen. Hun protesterte vilt, men de hoppet videre – det hele var helt spontant og utrolig morsomt!

Tony André Hansen:
-Jeg husker godt første gang jeg red der, det var et av de første årene. Da red jeg hesten Isle of U, min første ordentlige hest av et kaliber til å gjøre slike ting. Vi var alle veldig nervøse, og mamma turde ikke se på. Da jeg kom ut fra banen og fortalte at vi hadde gått feilfritt, trodde hun ikke på meg! En annen ting som har satt seg fast er da jeg og bandet mitt Ovation sang «Fly High» i Spektrum. Det var ganske stort for et amatørband å spille for en fullsatt hall der, det var jo heller ikke så mange artister i det hele tatt fikk muligheten til å spille der. Men vi var der, det var fantastisk stemning, folk danset – ja, det var et minne for livet!

Siril Helljesen:
-Jeg husker godt 2011. Om sommeren fikk vi et godt resultat i EM, og det gikk oppover for meg og Dorina på Grand Prix-nivå. Dorina var fantastisk energisk og var blitt sikker i GP-øvelsene. I Telenor Arena ble det en spennende start på det hele, vi fikk først en ganske lav prosent fordi Dorina var så ivrig etter å komme seg av gårde og i gang – hun klarte overhodet ikke stå stille i holdt. Men derfra gikk det bare oppover. Hun var helt genial og ga en fantastisk flyvende ridefølelse. Poengene steg underveis, og jeg nøt hele turen. Vi endte på 73 % og vant Grand Prix på hjemmebane med selveste Edward Gal på startlisten. Det var skikkelig gøy og veldig stas! Dette var startskuddet på en fantastisk innendørs World Cup-sesong for oss, med flere gode ritt og resultater. Men jeg glemmer aldri flyvende Dorina under Oslo Horse Show det året…

Stein Endresen:
-Det var ufattelig stort og gjevt med et slikt stevne her hjemme. Dette var noe vi alle ønsket å være med på, og kampen om å få lov til å være med var hard. Vi hadde aldri før opplevd slik stemning hjemme, ri så nært så mye publikum i slike rammer. At dette stevnet kom har hatt enorm betydning for sporten, jeg har mange gode minner herfra, men kanskje mitt aller kjæreste var min første plassering. Jeg tok en niendeplass med Broker’s Delight i 1993. Det glemmer jeg aldri.

Marit Hegre:
- Atmosfæren i Spektrum, at alle hylte høyt når man red, at halve klubben min var der og heiet meg frem. Og så er det et godt minne, den gangen jeg var eneste feilfrie i en 1,50 m klasse!

Ove Hansen:
- Mitt beste minne er da Sancerre (hans hest ved OL i både 1984 og 1988) ble pensjonert i Spektrum. Frank Sinatras «I did it my way» ble spilt og hestepasser Marit Hegre kom inn med ham – da gråt alle sammen!

Morten Aasen:
- Mitt beste minne var da jeg red inn i salen den gangen i 1991, det å oppleve tilskuerne, det magiske – det var en åpenbaring! Det er også lett å gripe fatt i noe som er nærmere – da Charlotte Dujardin og Valegro var der, det var fantastisk å se dem. Selv de som ikke kunne så mye om dressurridning forsto at det de så var magisk. Men noe av det som beveger seg mest, det er pararytterne. Jeg husker oppvisningen til Anne Cecilie Ore, som er blind. Under treningen påpekte hun at banemannskapet hadde målt banen en halv meter for kort. Hun hadde rett! Et stort sportslig øyeblikk var da Geir og Cattani vant Grand Prix, det var fantastisk, en enorm boost og så vanvittig hyggelig. Det har vært mange gode norske prestasjoner gjennom årene, men seier – det er jo bare i særklasse!
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies