Hovedsamarbeidspartnere:
Norges Rytterforbund 1915-2020

105 år med rytterglede

I dag feirer NRYF 105 år - gratulerer med dagen! (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
I dag feirer NRYF 105 år - gratulerer med dagen! (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
(10.12.2020) På denne dagen i 1915 stiftet fire rideklubber Norges Rytterforbund. Vi tar tak i tøylene for en rask galopptur gjennom historien – bli med på 105 år med rytterglede.
Sammen med Eugen Johansen/Baby og Arthur Quist/Hidalgo tok Bjart Ording/And Over sølv i OL i feltritt for Norge i 1928. (Foto: FEI)
Sammen med Eugen Johansen/Baby og Arthur Quist/Hidalgo tok Bjart Ording/And Over sølv i OL i feltritt for Norge i 1928. (Foto: FEI)
De norske pararytterne har stadig vist at de er i verdenstoppen - Ann Cathrin Lübbe tok paralympisk gull både i 2004 og 2016, her rir hun Zanko. (Foto: Hesteguiden.com/Roger Svalsrød)
De norske pararytterne har stadig vist at de er i verdenstoppen - Ann Cathrin Lübbe tok paralympisk gull både i 2004 og 2016, her rir hun Zanko. (Foto: Hesteguiden.com/Roger Svalsrød)
I 2019 vant Norge 2. divisjon av Longines FEI Nations Cup i Athen. (Foto:  FEI/Jim Hollander)
I 2019 vant Norge 2. divisjon av Longines FEI Nations Cup i Athen. (Foto: FEI/Jim Hollander)
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Hestesporten begynte som en liten sport for de få. Gjennom store og små øyeblikk gjennom 105 år har sporten vokst og visjonen blitt til rytterglede for alle.

Starten på det hele
Fra slutten av 1800-tallet ble det arrangert ridestevner i Drammen, Gardermoen, Oslo, Bergen og Trondheim. Da handlet det om flatløp, hinderløp, jaktløp, terrengritt og jaktritt. Ridestevnene trakk mye publikum, under et jaktritt i Gulskogen i Drammen i 1893 møtte rundt 10 000 tilskuere! Rideklubber vokste frem, med bakgrunn både i det militære og den sivile overklassen.

Man så et behov for et felles organ, blant annet for å oppnå en samordning når det gjaldt konkurranser og konkurranseregler.
Fire klubber dro det hele i gang, og den 10. desember 1915 møttes representanter for De Norske Officerers Rideklub, Drammens Rideklub, Kristiania Rideklub og Trondhjems Rideklub og dannet Norges Rytterforbund, med Christian Fredrik Michelet som tidenes første president.

Nasjonalt – og internasjonalt
Det var Trondhjem Rideklub som arrangerte Norges første landsstevne; et todagers stevne i juni 1916 på Ytre Kongsgård. På programmet sto 11 klasser, hovedsakelig sprang - 50 ryttere deltok. I pressen ble stevnet omtalt som et løft til ridesportens fremme.

I 1921 var Norges Rytterforbund  med på å stifte FEI, det internasjonale rytterforbundet, sammen med Sverige, Frankrike, Danmark, Belgia, Italia, USA og Japan. 

I 1928 tok et norsk lag OL-sølv i feltritt i Amsterdam.

Fra krig til sprangstjerne
Under andre verdenskrig beslagla tyskerne både norske hester og norske ridehus. Tyskerne ønsket å arrangere idrettsstevner, men NRYF sto sammen med Norges Idrettsforbund som nedla all sin virksomhet under krigen.

En hard kjerne ryttere dro norsk ryttersport gjennom en tung etterkrigstid. Sakte, men sikkert vokste rideskoler frem som en viktig grobunn for vekst.

Norsk ryttersport fikk en stjerne i sprangrytter Eddie Bull, han ble av den norske presse betegnet som Norges beste kandidat – på tvers av alle grener – til OL i 1960. Dessverre pådro hans hest seg en skade før mesterskapet.

Hest skulle bli en folkesport

På 60-tallet ble målet å gjøre hestesporten til en folkesport. Fokus ble rettet mer mot barn og unge – hesten ble oppfattet som en ressurs av stor samfunnsmessig betydning. -Barn lukter ikke både av hasj og hest, sa NRYFs president John Erik Bache.

I 1970 ble tidenes første NM arrangert, i sprang og dressur.

Mot slutten av 70-tallet bestod NRYF av rundt 10 000 medlemmer fra hele landet.

Forbundet satte dette tiåret i gang arbeidet for ponnisporten, og ridning ble også i økende grad anerkjent som velegnet terapi for funksjonshemmede.

Veksten i sporten nødvendiggjorde utvidelser i administrasjonen av NRYF. Stilling som generalsekretær ble opprettet i 1974, og forbundets første GS, Torbjørn Opsetmyren, fikk i 1976 følge av Unni Maurland som deltidsansatt kontormedarbeider. Rytterkretsene kom, og i 1978 ble Ulf Storemark ansatt som tidenes første utdanningskonsulent.

Sporten ble satt i system
På 80-tallet tok forbundet ytterligere grep og jobbet for å sette sporten i system. Håndboken for rideklubber ble gitt ut, målet var at organisasjonen skulle virke etter linjen medlem-klubb-krets-forbund. Langtidsplaner kom i fokus, Fremtidsplanen ble vedtatt i 1989 – den heter nå Rytterpolitisk dokument (RPD). RPD vedtas av Ryttertinget med en gyldighetstid på fire år.

Folkesporttanken var en bærebjelke, sammen med et mål om kunnskap, utdannelse og aktivitet. Ridning var for alle.

Drammen Rideklubb bidro til at sporten tok et sprang fremover ved å sette i gang det internasjonale sprangstevnet Norway Grand Prix. Ove Hansen deltok i OL både i 1984 og 1988, med samme hest – Sancerre.

I 1986 ble en treårig yrkesutdanning som ridelærer satt i gang ved Norsk Hestesenter på Starum, utarbeidet i fellesskap av NRYF og Hest og Helse.

Behovet for gode anlegg medførte at NRYF nedsatte anleggsutvalget.

Antall konkurranseryttere og antall stevner økte i løpet av åttitallet – og nivået steg også. I 1978 ble det arrangert 20 nasjonale stevner, i 1990 var tallet 140.

Topp og bredde
Profesjonalisering av forbundet og en satsing på toppidretten var blant arbeidsoppgavene på 90-tallet. For å ta vare på rekrutteringen ble det nedsatt et eget bredderidningsutvalg.

Sportsresultatene kom, på sprangbanene især ved ryttere som Morten Aasen, Geir Gulliksen og Stein Endresen, på dressurbanen Kjersti Wigen og Karen Helene Gjerde. I 1992 oppnådde Morten Aasen/Animo individuell finaleplass i OL. I 1994 deltok Norge for første gang med et helt spranglag i VM.

Satsingen hadde imidlertid kostet, og forbundet sto overfor en stor økonomisk snuoperasjon. Etter en tøff hestekur og takket være mange gode krefter som trakk i samme retning, viste regnskapene igjen overskudd da man nærmet seg tusenårsskiftet.

Profesjonalisering
2000-tallet har rommet en profesjonalisering av driften av grenene.

Pararytterne ble fullt integrert i NRYF fra 2005. De norske pararytterne har stadig vist at de er i verdenstoppen, med blant annet paralympisk gull til Ann Cathrin Lübbe både i 2004 og 2016 og EM-gull til Jens-Lasse Dokkan i 2019.

Det norske spranglaget tok en historisk sjetteplass i EM i 2007. Flere norske sprangryttere presterte internasjonalt og klatret på verdensrankingen i årene fremover. Morten Djupvik stod for tidenes beste EM-plassering med sin 10. plass i 2007 og ble nummer 10 i OL 2008. Siril Helljesen tok norsk dressur tilbake i OL-arenaen i 2012. Amalie Steen Hegre tok EM gull som junior i 2015.

De siste seks årene har norske utøvere stått for mange historiske prestasjoner i mesterskap, som VM-seier i presisjon kjøring, gull i islandshest, sjetteplass for distanselag og VM-deltagelse i feltritt.

I 2019 vant det norske spranglaget andredivisjon i FEI Nations Cup. I en alder av 60 år tok Geir Gulliksen i 2020 sin første individuelle seier i en World Cup-kvalifisering.

En viktig oppgave for forbundet sentralt var å gjøre det til et bærekraftig organ med et høyt antall medlemmer. Satsingen resulterte i nesten en dobling av medlemsmassen fra 1997 til 2007.

For å øke kunnskapsnivået og sikkerheten, ble ordningen Grønt kort innført i 2002. NRYF kom med sin egen trenerutdannelse. I samarbeid med Anti-doping Norge ble anti-dopingregelverket innført. Hestevelferd kom inn som et stadig sterkere begrep og sentral oppgave for NRYF. Klubbsatsingprogrammene kom for å styrke rideklubbene, og klubbenes viktige arbeid ble ytterligere anerkjent og styrket i 2019 med Gjelsten-stipendet, en årlig stipendordning på 1 million kroner i året over 10 år til norske klubber.

Nå går veien videre
I dag rommer NRYF 32 500 medlemmer, fordelt på 340 klubber og 17 kretser. Sporten består av ni forskjellige grener og i løpet av et vanlig stevneår arrangeres det ca. 1000 stevner.

Bredden og toppen blir bredere. Norge har dyktige utøvere i alle grener og er representert ved alle de store mesterskapene. Det norske paralandslaget har banet vei for at norsk sprang og dressur nå på vei til å bli en del av Olympiatoppen. Før var de yngre rytterne deltagere i Nordisk Mesterskap og EM, nå kjemper vi om medaljer.

Nå går veien videre.

105 år med historie og rytterglede - gratulerer med dagen!
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies