Hovedsamarbeidspartnere:
Forskningsprosjektet "For ung til å ri?"

Med de minste på rideskolen

De første resultatene i det svensk/norske forskningsprosjektet
De første resultatene i det svensk/norske forskningsprosjektet "For ung til å ri" er nå presentert.
(18.11.2020) Idretten har etter hvert gitt stadig yngre utøvere tilbud. Ikke bare de yngste skolebarna har idrettstilbud – også barn i førskolealder har muligheter nå. Dette gjelder også hestesporten. En svensk/norsk forskergruppe har som mål å øke kunnskapen rundt hester og rideundervisning for barn under skolealder for å sikre at aktiviteten utøves i former som også ivaretar hestevelferden – og nå har de presentert noen av sine første funn.
Tekst og illustrasjonsfoto: Rebecca Ballestad-Mender

Forskningsprosjektet «For ung til å ri?» startet opp i 2019 og er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Molde, Norges Idrettshøyskole og Universitetet i Malmø. Resultatene fra forskningsprosjektet vil være nyttig for ridelærere og også i forhold til innholdet i ridelærerutdannelsene i Norge og Sverige.

Hvorfor tilbud til de aller yngste?
Forskerne har sett nærmere på rideskoleaktiviteter i Norge og Sverige gjennom en spørreundersøkelse og intervjuer. Enn så lenge har norske rideskoler kun deltatt gjennom spørreundersøkelse, for svenske rideskolers del har det også blitt gjennomført intervjuer. På bakgrunn av arbeidet som er gjort så langt, kan forskerne konstatere at rideskoler både i Norge og Sverige tilbyr aktiviteter for barn i alderen 0-6 år – og at de gjør dette for å fange opp barna tidlig, i konkurranse med andre idretter. Flertallet av rideskolene som deltok i undersøkelsen har tilbud til barn i førskolealder. Av både økonomiske og innholdsmessige hensyn gitt konkurransen med andre idretter er det viktig for rideskolene at barna er velkomne fra de er små og at de ikke tvinges til å vente til de er i skolealder. De mener også at de er opptatt av inkludering og at alle uansett alder skal være velkommen til rideskolen. Å begynne med rideskoleaktiviteter tilpasset de aller yngste tidlig er også noe som rideskolene påpeker gir et godt grunnlag for de unge rytterne når de skal gå over til mer ordinær rideskole. Da er de forberedt, især når det gjelder håndtering og forståelse av hest. De har et visst ridegrunnlag og ikke minst er voksenpersonen rundt dem også mer erfaren og kyndig når det gjelder hest. Den ordinære rideskolen fungerer også bedre om barna allerede kan rutinene og kjenner hestene. Samtidig oppgir flere at aktiviteter med de minste er ressurskrevende og ikke økonomisk bærekraftig.

Hva gjør de – og hvordan gjør de det?
Aktivitetene er av ulike art, det kan være ridning eller andre aktiviteter knyttet til hesten og stallen. Når det gjaldt varigheten på aktiviteten, oppga de spurte alt fra 15 minutter til flere timer. De fleste tilbyr aktivitet med en varighet på 30-60 minutter.

Tidligere studier på rideskoler har vist at undervisningen har hatt et militært preg, med militære kommandoer. Rideskoleaktiviteten for de aller yngste viser seg å bygge på andre læringsprinsipper. Med denne aldersgruppen brukes i stedet forskjellige leker for å formidle hvordan man skal ta hånd om hestene og hvordan man skal ri dem.

Ved noen rideskoler gis det også teoriundervisning, da handler det i hovedsak om stell av hestene og at barna kan stille spørsmål i forbindelse med dette.

Hvilke krav stilles til de som leder aktiviteten
Av de som svarte på spørreundersøkelsen svarte de fleste at de som leder aktiviteten bør ha ridelærer eller instruktørutdannelse. Personlig egnethet oppgis også som viktig av noen. Det finnes også de som mener at ungdomsledere kan lede aktiviteten. Undersøkelsen avdekket også at virksomheten baserer seg også på at en voksenperson som kan hjelpe barnet er med det enkelte barn.

Sikkerhet
Når det gjelder sikkerhet, viser undersøkelsen at alle rideskoler krever godkjent hjelm. Ved de fleste steder er det tilbud om å låne både hjelmer og sikkerhetsvester. Det oppgis at det kan være litt utfordrende å få tak i små nok hjelmer til de aller yngste. Når det gjelder vester er det mange som anbefaler bruk, men det er ikke obligatorisk svarte de intervjuede rideskolelederne. Det resonneres litt ulikt rundt vester, noen mener det er bedre å ri uten enn med en vest som ikke passer. Sikkerhet var også et sentralt tema i intervjuene. Flere svarer at de mener at barn, foreldre og søsken må lære seg reglene i stallen – som å bruke hjelm, hvordan man går inn til en hest, leier den og så videre.

Bruker eldre, erfarne hester
Når det kommer til hestematerialet, brukes det i første rekke mindre og eldre hester. I intervjuene kom det frem at ble brukt ulike typer hester og at de aldersmessig ligger på 20 til 28 år. De egenskapene som vektlegges mest er erfaring, trygghet, stabilitet og evne til å lese barn. Hestene som brukes har generelt lang erfaring som rideskolehester i ordinær rideskole før de brukes til de aller yngste. Det er få hester som kun brukes til de aller minste.

Øvelser for de aller yngste
Gjennom intervjuene kommer det frem at ridningen vanligvis går ut på skritt og trav. Barna får øve seg på å styre og det handler mye om balanseøvelser. Noen av rideskolene fremholder at ryttere i alderen 2-3 år ikke har nok motorikk, koordinasjon og balanse til å trave uten å falle av og krever at noen må holde i dem når de traver. Øvelsesmessig går det mye på gymnastikkøvelser og baner mellom kjegler i ulike farger samt over bommer. De rir både ute og inne. Voltige og barbakridning brukes for å jobbe med balansen. Flere sier de ikke lar de små barna hoppe ettersom hodet er for tungt i forhold til kroppen. Flere anser også at de minste barna ikke har nok stabilitet for å galoppere.

De viktige voksne
92 % svarer at det er en forutsetning for aktiviteter for de aller yngste at de følges av en voksen som hjelper dem i stallen, stelle, sale opp og leie dem. Intervjuene avslørte at behovet for denne hjelpen har en utfordring ved at det innebærer en viss risiko at rideskolen er avhengig av denne innsatsen fra voksne som ofte kan lite om hest.

Utfordringer
Deltagerne i undersøkelsen ble også spurt om hvordan de oppfattet sin virksomhet. Det kom fram at de har litt forskjellig syn på det. Noen er fornøyd og synes den er bra, men at den trenger å tilpasses denne aldersgruppen mens andre oppfatter den som problematisk og at barna er for små eller at foreldrene ikke har nok kunnskap. Her løftes sikkerhetsaspekter frem. De små barna har vanskelig for å holde balansen på hesteryggen oppgir deltagerne i undersøkelsen, det er også vanskelig for dem å ta seg av hestene. For at aktiviteten skal kunne fungere, er det nødvendig med innsats fra foreldrene. At disse ikke alltid er vant til hester og har kunnskap om de, man bety at aktiviteten blir farlig.

Forskningen fortsetter
Undersøkelsen rundt rideskoler og de minste elevene er ikke over. Studien om rideskolenes aktiviteter for de minste barna vil fortsette med observasjoner av aktivitetene for at man skal kunne konkludere hvordan disse faktisk organiseres og om deltagelsen fra foreldrene innebærer en sikkerhetsrisiko. Fremover kommer også foreldre til å bli intervjuet. I spørreundersøkelsen fikk forskerne svar både fra svenske og norske rideskoler. Intervjuer og annen kartlegging via for eksempel hjemmesider har blitt gjennomført innen svenske rideskoler da sistnevnte er organisert innunder det svenske rytterforbundet. Spørreundersøkelsen viste at det ikke var noen tydelige forskjeller mellom svenske og norske rideskoler. Forskerne vil nå kartlegge også de norske rideskolene samt gjøre intervjuer med rideskoleledere i enkelte av disse.

Vil du vite mer om hva forskerne har kommet til så langt? Klikk deg inn her!
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo

https://kingsrent.no/