Hovedsamarbeidspartnere:

Det forskes på hest i trafikken

Snart er en norsk forskningsrapport om hest i trafikken her i Norge klar.
Snart er en norsk forskningsrapport om hest i trafikken her i Norge klar.
(28.09.2020) Vi hestefolk gjør våre erfaringer på veiene, men de samles også i forskningsrapporter. Britisk forskning viser at ridende i trafikken utgjør en stor gruppe myke trafikanter, og en svensk rapport viser at ulykker med hest skjer særlig vår og høst og forbausende nok under gode forhold. Snart er en norsk forskningsrapport om hest i trafikken her i Norge klar.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

Antall hester har skutt i være de siste 50 årene, tallet er omtrent seksdoblet. For 50 år siden var det omtrent 750 000 personbiler på de norske veiene. I 2020 er tallet 2,8 millioner. Det finnes ingen norsk statistikk som forteller noe om omfanget av trafikkulykker eller trafikkuhell der hest er involvert. Det skjer ulykker i trafikken der hester blir skadet eller drept, men så lenge det ikke skjer personskade, blir disse hendelsene ikke innrapportert til politiet.

Norsk forskningsrapport skal snart presenteres

I 2015, i forbindelse med at informasjonssiden Hest i trafikken ble utarbeidet av Norsk Hestesenter, gjorde Norsk islandshestforening en undersøkelse. Her svarte hele 6000 kusker og ryttere på flere spørsmål om hest i trafikken. 90 % av de som svarte oppga at de benyttet offentlig vei i sin aktivitet. 16 prosent svarte at de har vært utsatt for en ulykke med hest i trafikken. 51 prosent oppga at de selv har vært utsatt for en nestenulykke eller kjenner noen som har vært det.

De data som ble samlet inn i forbindelse med denne undersøkelsen ble brukt til å utarbeide forslag til tiltak, her samarbeidet hestemiljøene med interesseorganisasjoner og Trygg Trafikk, under ledelse av Vegdirektoratet. I 2017 tok Nord Universitet opp trådene til et forskningsprosjekt «Hest i trafikk», med forskningsmidler fra Stiftelsen Hästforskning i Sverige. -Nullvisjonen er en ledestjerne i alt av trafikksikkerhetsarbeid. Men på dette feltet er trafikkreglene uklare og i offentlige dokumenter er hest i trafikk lite nevnt, sier prosjektleder Eva Brustad Dalland om prosjektet på universitetets egen nettside.

Universitetet samarbeider med flere hestemiljøer rundt om i landet, og involverer også praksislærere i forhold til førerkort og trafikklærerstudenter. I prosjektet har de også gjort utprøvinger i forhold til hestenes reaksjonsmønstre i forhold til kjøretøy og situasjoner i trafikken samt spørreundersøkelser og dybdeintervjuer knyttet opp mot hendelser og nesten-ulykker for å kunne klarlegge hvilke situasjoner de skjer i.

Juridisk kompetanse er også knyttet til prosjektet. – Juristen skal ha spesielt fokus på å løfte fram uklarhetene i lover og regler, slik at vi kanskje ender opp med forslag til lovendringer, uttaler Dalland på nettsiden.
Rapporten skal presenteres nå snart.

Antar underrapportering av hesterelaterte trafikkulykker
Det finnes forskning fra andre land om temaet. Landbruks- og matdepartementet har samlet noe av dette i sin nasjonale veileder «Hesten som ressurs» fra 2018. I veilederen forteller de blant annet at britisk forskning peker på at de ridende i trafikken utgjør en stor gruppe myke trafikanter. De antar at det er en underrapportering av hesterelaterte trafikkulykker, og at tallet på nestenulykker er høyt. I en britisk vitenskapelig undersøkelse fra 2011 svarte 60 prosent av de spurte at de har vært i en situasjon med nesten-ulykke.
Flest ulykker på høst og vår – og under gode forhold

I 2008 ble det utgitt en svensk forskningsrapport basert på politirapporterte ulykker med hest i trafikken. Her kommer det fram at fra 1992 til 2005 var det 157 ulykker der en rytter eller kusk var involvert, og der 201 personer var skadet. Ulykkene skjedde særlig vår og høst, og møteulykker og påkjørsel bakfra var høyt representert. Den svenske forskningen tyder på at ulykker med hest skjer under gode forhold; de skjer på rettstrekninger, i dagslys og under bra føreforhold.

Viet lite oppmerksomhet

Både engelske og australske forskere viser til at temaet hest i trafikken har fått lite oppmerksomhet i vitenskapen og i transportpolitikken sett i forhold til andre utsatte trafikantgrupper. Forskerne mener samtidig at utfordringene må settes i sammenheng med holdninger og rapportert atferd både hos bilførere og kusker/ryttere. Det kan synes som om det er to litt forskjellige verdener som plutselig befinner seg samme sted, samtidig. Funn viser nemlig at bilfører og hestefører ofte ikke er oppmerksomme på de samme farene på veien. Noen bilførere kan bli frustrert over hestens langsomme tempo i fritidsmodus, i kontrast til egen travelhet og det faktum at de er ute på veien i jobbsammenheng. Mange bilførere harogså liten eller ingen kunnskap om hestens atferd og hva som kan utløse frykt hos hesten. Et annet moment er at trafikkferdighetene hos ryttere og kusker. Det finnes for eksempel ingen nedre aldersgrense i Vegtrafikkloven for å ferdes med hest i trafikken.
Kapittelet om hest i trafikken i den nasjonale veilederen avsluttes slik: «Utenfor hestemiljøet spør noen seg hvorfor hesten skal oppholde seg i trafikken siden den kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. De færreste kusker og ryttere har noe spesielt ønske om å ferdes på sterkt trafikkerte veier. Ofte er det derimot slik at mange hesteekvipasjer må passere via trafikkerte strekninger for å komme fra til veier og stier med liten trafikk. Å generelt forby hesten på offentlig vei er derfor ikke noen løsning.»


Nettsiden Hest i trafikken skal øke bevisstheten rundt hest i trafikken. Her finnes mye nyttig informasjon, kunnskap og instruksjonsvideoer beregnet på sjåfører, myke trafikanter, kusker og ryttere.



Kilde: Hesten som ressurs – lokal næringsutvikling ved Landbruks- og matdepartementet
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo

www.rikstoto.no

https://kingsrent.no/