Hovedsamarbeidspartnere:

På vei mot NM

Om to uker går NM dressur i gang på GRK Arena på Biri. En som gjør de siste forberedelser til det mesterskapet er pararytter Rachel Victoria Legreid.
Om to uker går NM dressur i gang på GRK Arena på Biri. En som gjør de siste forberedelser til det mesterskapet er pararytter Rachel Victoria Legreid.
(14.08.2020) Om to uker går NM dressur i gang på GRK Arena på Biri. En som gjør de siste forberedelser til det mesterskapet er pararytter Rachel Victoria Legreid. For Rachel ble steget inn i paradressuren et steg som førte til et nytt liv, både på og av hesten. Ved hjelp av forsker og veterinær Maria Terese Engell, som er en del av NRYFs toppsatsning, opplevde hun for første gang i sitt liv friheten ved å slippe konstante smerter.
Smerter har vært en del av Rachels liv - inntil hun ble en del av toppsatsningen i NRYF og møtte på Maria Therese Engell.
Smerter har vært en del av Rachels liv - inntil hun ble en del av toppsatsningen i NRYF og møtte på Maria Therese Engell.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

Det å gå fra et liv der smerter konstant er til stede til å oppleve friheten uten, det er større enn hva ord egentlig kan beskrive. Rachel sier: - Jeg har gått hele livet og hatt det vondt. Så løser Maria det på en time.

Dressur – eller slutte å ri
Rachels tidlige hestekarriere gikk ut på turridning i Spania der familien bodde og drev med hest. De flyttet til Norge igjen, og Rachel begynte på rideskole hun var seks år. 15 år gammel fikk Rachel sin egen hest, og da hadde hun vendt sitt fokus mot sprangridning.

Rachel er født uten leggben i det ene benet og uten korsbånd. Et problem var det også at benet ikke vokste. Gjennom flere operasjoner ble benet forlenges.

Etter hvert skjønte Rachel at benet ikke ville tåle sprangridning. – Uten korsbånd blir det for mye belastning, det er for tøft med landinger og vridninger.
Å slutte å ri var ikke noe alternativ. Rachel omskolerte derfor spranghesten sin til dressur. Deretter fikk hun ri dressurhesten Jestis Avenue. I 2016 resulterte innsatsen i to bronsemedaljer i Nordisk. Nå rir hun hoppen, Tailormade Donna, en tyskfødt oldenburger etter Don Federico/Samarant.

En som så hva jeg slet med
Rachel Victoria Legreid møtte Maria Terese Engell for første gang høsten 2017. Det møtet var starten pål et nytt liv, både på og av hesten. – For første gang i hele mitt liv opplevde jeg å bli smertefri.
Rachel var med på en samling for pararytterne på Finnskogen, der Maria bor og har sin hesteklinikk. Maria så først så rytterne til hest. – Jeg travet i et minutt eller noe, så jobbet vi resten i skritt. Det meste var galt med min sits, smiler Rachel.

Så måtte Rachel stå og gå uten hest. Da konkluderte Maria: - Det er ikke rart du ikke kan sitte riktig, foten din er jo i helt feil stilling.
Rachel smiler. – Den ridetimen var helt utrolig. For første gang var det noen som skjønte hva jeg slet med når jeg red. En som så det.
Maria tok med seg Rachel til et lite verksted, tok for seg nye sko og tilpasset såler. For Rachel var det som en liten forundringstime.
– Maria klippet og limte mens jeg satt og lurte på hva hun drev med.. Jeg måtte gå frem og tilbake, prøve det Maria jobbet med. Og så plutselig var jeg smertefri! Jeg trodde nesten ikke på det!

Tenk at…
Den timen i det lille verkstedet resulterte i noe Rachel aldri hadde forestilt seg at hun skulle oppleve. – Tenk at man som funksjonshemmet må i toppen av en idrett, og så møte en veterinær og ballettdanser som løser problemene på en time.
Beskjedene Rachel har fått opp igjennom årene gir litt perspektiv.

– Jeg har blitt fulgt opp av leger hele livet, blitt vurdert, behandlet og operert. Jeg har fortvilet spurt spesialistene ved Rikshospitalet om det ikke var noe de kunne gjøre for meg. Men de har svart at de tvert imot var veldig fornøyd med resultatet. De har sagt at jeg skulle være glad for at jeg i det hele tatt kunne gå!

Tøye, ri og gå
Samlingen på Finnskogen skulle bli mer enn et smertefritt høyre ben. Rachel har kjent på smerter flere steder i kroppen, men aldri skjønt hvorfor. Maria så Rachel stå på høyre ben og sa: - Det er bare å tøye denne muskulaturen.
Rachel skjønte ikke helt sammenhengen, men fulgte oppfordringen. – Jeg tøyde som Maria hadde sagt jeg skulle gjøre. Etter noen uker stod jeg på begge bein uten smerter.

Ridemessig har møtet med Maria også gitt Rachel et nytt liv. Beskjeden var klar: du kan ikke ri når du sitter så skjevt. Og du sitter skjevt fordi du har ikke støtte i høyre stigbøyle.
– Jeg kompenserte jo for dette med å sitte skjevt for å ikke falle av, sier Rachel.
Grunnlaget for god rideteknikk begynner på bakken mener Maria. Rachel smiler: - På disse samlingene driver vi faktisk nesten mest med gåtrening. Det kan jo virke litt rart, for det er jo ri vi skal. Men det er fullstendig fornuftig, vi må kjenne hva vi gjør med kroppen vår og bruke den kunnskapen når vi sitter på hesten.

Endringer i hverdagen
Hverdagen har også endret seg. – Før klarte jeg stallarbeidet ved å bite tennene sammen. Nå kan jeg stå på to ben og møkke en boks. Og jeg har ikke vondt.

Å kjøre litt lengre bilturer var før en utfordring. Tilpasningene som nå er gjort med sålene, gjør at det belastningen på kneet ikke er så stor lenger. – Nå kan jeg kjøre i flere timer, og så bare gå ut av bilen og gå! Det er utrolig praktisk når jeg reiser på stevner!
Rachel tenker over alle aspektene ved den samlingen noen år tilbake på Finnskogen, alle følgene den har hatt for henne. Hun slår følelsesladet fast: - Møtet med Maria har gitt meg et nytt liv, ikke bare ridemessig. Jeg tror nesten ikke Maria forstår hvor dyktig hun er og hva hun betyr for andre!
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo

https://kingsrent.no/