Hovedsamarbeidspartnere:

Mesterskapsnerver? Gjør som vanlig, er rådet

– Hold på rutinene, er rådet mentalcoach Marius Dammyr innleder med når han gir tips til ryttere og også foreldre om det å takle mesterskapsnerver.
– Hold på rutinene, er rådet mentalcoach Marius Dammyr innleder med når han gir tips til ryttere og også foreldre om det å takle mesterskapsnerver.
(05.08.2020) Både ryttere og de rundt kan kjenne litt ekstra på nervene når stevnet man er med i kalles et mesterskap. Hvordan skal man som rytter – og forelder – forholde seg da?
– Hold på rutinene, er rådet mentalcoach Marius Dammyr innleder med.
Tekst og illustrasjonsfoto: Rebecca Ballestad-Mender

-Det raske svaret på spørsmålet hvordan man som rytter eller forelder skal forholde seg når det handler om et mesterskap er å ikke bytte rutine rett før eller endre for mye måten man er på. Den største feilen man kan gjøre er å ikke tenke at «dette er som hvilket som helst annet stevne», fastslår Marius som over flere år nå har fulgt norske ryttere via sitt samarbeid med Norges Rytterforbund.

Som et helt vanlig stevne
Det handler altså om å kjøre de samme rutiner som ved ethvert stevne; være og gjøre som ved et ethvert annet stevne.

-Det kan føles som et mesterskap er noe annet fordi det snakkes mer om det, det gis mer oppmerksomhet. Men i bunn og grunn er det et helt vanlig stevne der man skal gjøre akkurat som vanlig. Selv om det er et NM, så er det ingen grunn til å gjøre noe annerledes eller tenke annerledes, sier coachen.

Det er lurt å ha lagt en liten plan sammen med de man har tett rundt seg når man er på et stevne, uansett om det er et helt vanlig stevne eller et mesterskap.
- Lag en plan der dere avklarer rollene dere imellom – og så hold på rutinene, smiler Marius.
Og at man kjenner på et lite stress er ikke negativt. – Det er faktisk viktig for å være skjerpet og fokusert, bare husk å hvil/ta pauser i mellom, sier Marius.

Fokuser på det du kan kontrollere
Et stevne er et stort hele som består av mange små deler. Disse små delene kan deles i to grupper, det man kan kontrollere selv og det som er utenfor ens kontrollsfære.

-Fokuser på det du kan kontrollere, fortsetter Marius. – For rytterens del er det en selv og ens egen hest man har kontrollen over. Unngå å la andre ting ta plass. Andre ryttere, andre mennesker, banen, været, forsinkelser – slikt kan man uansett ikke kontrollere. Så ikke la det ta plass eller fokus hos deg!

Marius’ råd til foreldre er at man avtaler på forhånd med rytteren om hva rytteren ønsker at man gjør for denne.
– Da har man ting klart for seg, man vet hva man skal – og det gir en følelse av at rytteren kan kontrollere deg som forelder litt.

Visualiser situasjoner på forhånd
Visualiserer man seg ulike situasjoner på forhånd, er det lettere å takle dem når de oppstår. Da har hjernen fått en trening på forhånd, man har løsningen klar og man har trent på å velge den løsningen. Det gjelder alt fra det mer overordnede helt ned til det enkelte hinder eller den enkelte øvelse.

– Visualiser og snakk om de situasjoner som kan oppstå. Hva om du må ri først, om du må ri sist? Hvordan håndterer du forsinkelser -hva gjør du da, hva er rett løsning for deg? Visualiser banen, ri den, finn hvordan du løser oppgavene den gir deg og din hest. Å ha løsningen på forhånd gjør at du handler raskt og mer riktig, og det gir en trygghet, råder Marius.

Når det går litt feil vei….
Dersom nervøsiteten kommer kriblende eller dersom man plutselig begynner å tvile på seg selv, kan det å se en video av en gang der man gjorde en god jobb som rytter, være nyttig. Grunnen er enkel:
– Se på de gode sidene ved deg som rytter hvis du er litt nede! Det tar deg opp igjen!

Det er ikke alltid at det går som man ønsker. Som forelder kan det føles utfordrende å se sin rytter komme lei og skuffet ut av banen. Hva gjør man da?
– Vis empati hvis det går dårlig. I stedet for å hoppe frem og si «der bomma du», så vis empati. Si «jeg forstår deg». La gjerne rytteren få være litt i fred – og så trekke frem det som var bra, det rytteren fikk til. For enhver idrettsutøver gjelder huskeregelen «Tenk hva var bra, hva må du jobbe med, hva lærte du – og ta med deg den erfaringen videre».

Marius fortsetter: - Som forelder er det ofte lurt å stille spørsmål og lytte fremfor å gi råd.
  
Råd til nervøse foreldre
Mange foreldre kan føle det er i overkant nervepirrende å følge sine barn til konkurranser. – Tenk da på at det å være med til stevner og til mesterskap, det er en god ting. Det er noe som i utgangspunktet gir deg en god følelse. Hold på den, vær glad for den – ikke skyv bort det positive selv om du er nervøs.

Marius påpeker foreldrenes viktige oppgave.
- Selv om det er treneren som trener rytteren ridemessig, har foreldrene en viktig rolle. Det er ikke tvil om at en god forelder gir en god utøver. Lær deg å kontrollere dine egne følelser og tanker som forelder. Kjenner du at dette er litt vanskelig, blir du så nervøs at du ikke klarer å se på, så les bøker som kan hjelpe deg eller ta kontakt med en coach eller psykolog som kan hjelpe deg. Det er ikke noe galt med deg fordi du synes det er vanskelig, men du kan endre på det – og det vil være til ditt barns og ditt eget beste.

Marius’ råd er å gå inn i opplevelsen fremfor å unngå den. – Bli der og se på. Stresset blir ikke noe mindre av at man går vekk, det blir egentlig bare verre over tid, men minsker der og da. Man får dårlig samvittighet, barnet vil spørre – og det kan skape usikkerhet for utøveren. Det er som når man klatrer – mange gir da rådet «ikke se ned». Jeg tenker at man må se ned! Unnviker man det man synes er vanskelig, blir det bare vanskeligere og vanskeligere å møte det. Så føler du at det er et problem for deg, oppsøk hjelp.

Det at man kjenner på det å være forelder til en rytter der ute, det er også noe veldig positivt.
- Står du der og du får vondt i magen av stevnesituasjonen, så er det for det første helt normalt. Det sier egentlig bare at dette betyr noe for deg, dette er spenning, glede og engasjement. Og alt dette er bare positivt. Aksepter nervøsiteten, den betyr at du opplever noe som betyr noe for deg. Nervøsitet er energi, følelser er energi – og dette kan du bruke til noe positivt, sier Marius.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo