Hovedsamarbeidspartnere:
Hold hesten frisk - #stopphalthet

Hva kan vi som ryttere gjøre for å holde hestene våre friske og holdbare? Vi samarbeider med Agria Dyreforsikring om kampanjen #stopphalthet for å fremme god hestevelferd og spre kunnskap om god, riktig og variert trening av hest.

Sammen må vi ta ansvar - #stopphalthet.

Les våre egenproduserte fagartikler her.

Kommunikasjon eller smerteproblem?

I sin forskning har Maria Therese Engell studert ryttere i bevegelse på bakken, på balansestol og på hesteryggen. – Det jeg fant var at rytteren hadde like bevegelsesstrategier hele veien.
I sin forskning har Maria Therese Engell studert ryttere i bevegelse på bakken, på balansestol og på hesteryggen. – Det jeg fant var at rytteren hadde like bevegelsesstrategier hele veien.
(22.07.2020) En asymmetri kan også være et kommunikasjonsproblem fremfor et smertebetinget problem. Kommunikasjon med hesten er komplekst. - Vi må legge til rette for tydelig kommunikasjon, rydde opp. Rytterne må forstå sine gode og dårlige bevegelsesstrategier og ta vekk de dårlige.

En asymmetri kan også være et kommunikasjonsproblem fremfor et smertebetinget problem.

-Jeg hadde nylig en rytter med en hest som hadde blitt behandlet og friskmeldt for en bakbenshalthet. Rytteren skulle gjøre en ridetest for meg. Hesten var superfin i galoppen på den ene hånden. På den andre hånden sparket den etter sjenkel og falt inn med bakparten. Rytteren var veldig engstelig for at dette var signaler på at hesten ikke var frisk likevel. Men vi fokuserte på rytteren da hestens grunnmekanikk ikke lenger viste halthet, og rettet på de feil hun gjorde i sin sits,. Deretter galopperte hesten fint begge veier, sier Maria.

Kommunikasjon med hesten er komplekst. - Vi må legge til rette for tydelig kommunikasjon, rydde opp. Rytterne må forstå sine gode og dårlige bevegelsesstrategier og ta vekk de dårlige.

Veterinæren må skille mellom asymmetri og smerte

Veterinærens viktige oppgave er å skille mellom asymmetri og smerte.

-Dette blir dagens veterinærer flinkere og flinkere til. De skolerer seg, ser sammenhengen, det er ikke lenger slik at det behandles like mye uten å prøve å forstå årsaken. Det er så utrolig viktig å forstå sammenhengen bokstavelig talt fra topp til tå, fra hestens hov og sko til rytterens hode. Hele hesten må ses i sammenheng, man må forstå hvorfor hesten oppfører seg som den gjør, sier Maria.

–Før var mange veterinærer mest opptatt av de nedre delene av hesten, av hestens bein. Nå ser vi i mye større grad helheten. Utstyret vi veterinærer bruker har utviklet seg enormt de siste ti årene som gjør at vi kan gjøre gode undersøkelser av hele hesten i dag, ikke bare bena. Før fikk vi også inn hester som var 4-gradig halt. Nå er de gjerne ikke halte, men vi kan se en asymmetri i ridningen.

Hester har akkurat som mennesker sine svake områder. – Det er individuelt hvor man finner de svake områdene. Man må finne dem og legge en plan for hvordan man jobber fremover for å unngå at ting skjer på nytt, sier Maria. -Som veterinær ønsker jeg mer og mer å jobbe preventivt. Jeg vil ha rytteren opp på hesten for å se hva som er grunnen til at man velger den kommunikasjonen. Da kan vi diskutere om strategien er god eller dårlig og om det er risiko for halthet/smerte eller ikke.  

Grunnen til at teamet er så viktig

Maria poengterer dette med helhet og viktigheten av det. Det omfatter også hele teamet rundt en hest og en ekvipasje. – Rytteren og treneren er de beste støttespillerne vi veterinærer har. Det viktigste man kan gjøre er å legge en god treningsplan i samarbeid mellom rytter. Man er et team, det er veterinæren, treneren, hovslageren, saltilpasseren og gjerne også equiterapeuten. Alle disse er en del av teamet som må til for at du kan holde hesten din på det nivå som gjør at du klarer å prestere over tid.

– Skal vi ha hester i dag til å prestere over lang tid, være holdbare, da må vi ha et team rundt hesten. Et menneske alene kan ikke se alle disse områdene. En rytter skal ikke føle seg ansvarlig for å finne ut av ting selv. Vi veterinærer skal hjelpe. Veterinæren har sin kompetanse på hestens kropp, veterinæren kan se om det er hovslageren som må komme, om det er saltilpasseren som må trå til eller om kiropraktoren er rett – eller treneren. En veterinær som utreder halthet må kunne ta hånd om rytteren i tillegg til hesten. Veterinæren trenger ikke vite hvordan rytteren skal ri, men veterinæren må kunne se at det rytteren gjør er provokativt i forhold til asymmetrien eller haltheten.

Mål, holdbarhet og hestevelferd

Ryttere har ulike mål. Målet kan være konkurransebasert eller det kan handle om rideopplevelsen i hverdagen. Men høye prosenter, raske tider eller gode opplevelser blir det lite av hvis hesten ikke holder. En frisk og holdbar hest som holder til målet og enda lenger er en forutsetning for å i det hele tatt være på vei mot et mål. All ridning handler om hestens helse og om hestevelferd. Dette må være en del av alt vi gjør med hestene, fra dag én.

Maria trekker paralleller mellom travsporten og ridningen. – Vi avler i dag frem fantastiske individer som traver som maskiner som 2-åringer. Men tar man ut det maksimale for fort, så holder de ikke. Det samme må vi passe på i ridningen. Det avles suverene ridehester i dag, men de må ha styrken for å gjøre det vi ber om for at de skal bli holdbare. Dette må rytteren passe på, rytteren må bevare og utvikle holdbarheten. Dette er et arbeid som strekker seg over mange år. Her igjen er dialogen trener, veterinær, smed, saltilpasser og terapeuter utrolig viktig.

Maria fastslår: - Ridning er komplisert. Det er mange elementer på veien. Sitter vi ikke rett, jobber vi mot hesten. Det er viktig at vår innstilling er å bygge opp ryttere og hester fra grunnen av, ikke bare trene for neste stevne. Rytterens kommunikasjon og rideteknikk innebærer hestevelferd; optimal samhandling mellom rytter og hest gir en hest som bruker seg mest mulig hensiktsmessig, det igjen virker skadeforebyggende.

[ Startside for "#stopphalthet" ]

[ Tidligere "#stopphalthet"-innlegg ]
Koronainfo