Hovedsamarbeidspartnere:

Kikki takker av

Kikki Bentzen ser frem til nå å bli hestesportpensjonist, men tenker mest på alt hva hun har fått oppleve i sporten gjennom mer enn 30 år. Foto: Sille Kasin
Kikki Bentzen ser frem til nå å bli hestesportpensjonist, men tenker mest på alt hva hun har fått oppleve i sporten gjennom mer enn 30 år. Foto: Sille Kasin
(06.07.2020) Etter å ha multitasket i sporten i mer enn 30 år, har Kikki Bentzen nå valgt å si takk for seg. For det gjelder å slutte mens leken er god, fastslår den vitale «pensjonisten».
Kikki har betydd mye for mange. Her med hilsen fra Drammen og Omegn Rideklubb. Foto: Helene Gjerde Aamdal
Kikki har betydd mye for mange. Her med hilsen fra Drammen og Omegn Rideklubb. Foto: Helene Gjerde Aamdal
Tekst: Sille Kasin

Søndag ble Kikki Bentzen behørig takket av etter lang og tro tjeneste i ryttersporten under Lier Horse Show – etter blant annet å ha vært sprangdommer 2, kursleder, medlem av sprangstildommerkomiteen, ansvarlig for kostymehoppingen og deretter speaker ved Oslo Horse Show og også tidligere ansatt i Norges Rytterforbund. Eller som hun selv sier – som del av den store felles fantastiske dugnaden som er der ute, og som alle burde få oppleve å være en del av.

Kikkis retrett fra norsk hestesport kom overraskende på mange, for hun er ikke pensjonist riktig ennå. Og fortsatt vital sprudlende som få. Men som hun selv smilende reflekterer:

- Det er en tid for alt, og nå er tiden. Og det ble faktisk enkelt å ta avgjørelsen. Med koronaepidemien kom også mye tid, og verdiene ble litt annerledes. Gradvis følte jeg at det liksom var greit å trekke meg tilbake nå, og videre bare nyte hestelivet som publikummer. For det skal jeg selvsagt virkelig gjøre! Derfor skrev jeg en mail til forbundet, kollegaer og venner og fortalte om beslutningen min, og trykket «send». Helt magisk, føltes det, og nå er altså en æra over, smiler hun. Og du aner ikke hvor utrolig mange hyggelige meldinger jeg har fått i ettertid!
For Kikki ble naboskapet med Betty og Magne Johnsrud på Ullern i vestkantoslo innfallsporten til sporten og hestelivet. Du har vel ikke lyst til å hjelpe litt til på et klubbstevne, vel?», var de forløsende ordene som falt. Og slik ble dugnadsånden til.

Og dermed var det altså gjort for hestejenta Kikki, først som aller første rideskoleelev og prøvekanin på Nordhaug gård i Bærum, og deretter både som hestepasser på stevner for Magne og senere også med jobb på stutteri i Florida i et par år. Men det var Bettys ord som virkelig ble drivkraften: «Hvis jeg kan lære deg å ri, så kan hvem som helst lære å ri»! - Jeg skal love deg at jeg raskt fikk balansen i orden, ler den meritterte sprangstildommeren og kursholderen hjertelig. Og balansen, den har utvilsomt vært på plass i etterkant av skyllebøtten hun fikk som barn, for Kikki fortsatte å ri på sprangtimer til hun var nærmere 60.

Engasjert forteller Kikki, som er utdannet gestaltterapeut og gjerne har brukt dette fantastiske redskapet som en viktig innfallsvinkel i opplæringen av andre i sporten, om en minnerik, magisk tid som nå er omme. Om for eksempel da hun holdt Grønt kort kurs for de barna som verken kunne lese og skrive, men bare ri, eller om rytterne som hun har dømt gjennom de seneste årene i feil- og stil-klasser, og som ikke en gang var født da hun selv startet opp som dommer med nettopp fokus på feil og stil. - Og også om en festlig tid, da hun for eksempel tok rutebusslappen og var fast sjåfør for Lars Rasmussens NTG-elever med egen sprangrytterdatter, Annette, i spissen - på eventyrlige turer land og strand rundt i inn- og utland. Og selvsagt òg om utallige dommerverv og kurs som også har gitt de mest eventyrlige reiser.

- Det har vært en fabelaktig tid som jeg ikke ville ha vært foruten, påpeker Kikki. - Og tenk på alle flotte, superengasjerte mennesker som jeg har blitt kjent med underveis, legger hun til. – Underveis har jeg nytt godt av gode veiledere, gode kursholdere, gode meddommere, gode arrangørklubber. Jeg har vært utrolig privilegert som har hatt muligheten til å ta del i alt dette, den gøyaleste delen av sporten. Det er en strålende følelse å kunne kjenne på at man har vært en brikke i et fantastisk spill, og jeg er evig takknemlig for at jeg har fått være med på denne dugnadsreisen. Og det har jo vært ganske deilig å ha vært fostret opp av superprofesjonelle Arendal og Grimstad Rideklubb, da, ler hun.
Men nå er altså æraen slutt, og nye tider venter.

- Jeg skal på ingen måte bli pensjonist på heltid, forsikrer Kikki. - For bedriften min, «Kikkis Interiør» som jeg start opp mens vi bodde i Grimstad, og som jeg har videreført her i Lier hvor vi nå bor, kant i kant med Linnesvollen, gir meg mer enn nok å gjøre. Og selvsagt skal jeg fortsette å se hest. Men det føles altså riktig å gi seg nå – mens leken er god, sier hun igjen. - Nå må det nemlig være opp til neste generasjon å finne ut hvordan stevnene skal være, og jeg håper derfor virkelig at også de får oppleve noe av den samme fantastiske dugnadsånden som jeg selv har fått ta del i, avslutter hun.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo