Hovedsamarbeidspartnere:

Man må orke å trene

- Man må orke å trene - og man må ha viljen til å gå over de skuffelsene man møter på veien, sier landslagstrener i feltritt, Piia Pantsu-Jönsson.
- Man må orke å trene - og man må ha viljen til å gå over de skuffelsene man møter på veien, sier landslagstrener i feltritt, Piia Pantsu-Jönsson.
(04.06.2020) Piia Pantsu-Jönsson, Norges landslagsleder i feltritt, vet noe om hva som skal til for å lykkes som feltrittrytter. Hun innleder: - Med tre disipliner er det rett og slett viktig at man orker å trene!
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender Foto: Roland Thunholm

Tre disipliner stiller altså sine krav til selvdisiplinen. Men ikke bare det. Piia fortsetter: – Med tre disipliner følger det også en risiko for skader. Man vil møte på skuffelser. Derfor er det viktig at man har viljen til å gå over disse skuffelsene, gå videre.

Piia - fra rideskole til VM-medalje

Piia, som til daglig driver en salgs- og utdanningsstall sammen med sin mann Fredrik Jönsson i svenske Flyinge, har en gedigen erfaring å øse av. Det hele begynte på en rideskole. – Min familie holdt ikke på med hest, men jeg var interessert og ble en «ridskoletjej». Jeg var veldig heldig, jeg fikk god veiledning av den finske rytteren Erja Saartia som hadde bodd i England og ridd feltritt der.

Piia har en takknemlighet i seg for den innsatsen andre har gjort for hennes del: - På min vei har jeg vært heldig, jeg har møtt mennesker som har brydd seg om meg og min ridning, mennesker som har hjulpet meg videre – det er noe jeg setter veldig stor pris på, det har gitt meg enormt mye, dette utgjør en rikdom i meg i dag, sier Piia.

Med innsats fra mennesker som brydde seg og med eget, hardt arbeid kom resultatene. I 2002 var en VM-bronse et faktum. Stort for Piia var også andreplassen i legendariske Badminton i 2003, der hun var bare en hårsbredd fra seier. Mange gode internasjonale resultater og ikke minst OL-deltagelse ble det også på Piia.

Fra egen karriere til andres
Piia red feltritt på mesterskapsnivå frem til 2008. Da ønsket hun å utvikle sin sprangridning, og hun fikk hånd om en hest som gikk nasjonshopping. Resultatene kom på sprangbanene, men et spørsmål fra det finske forbundet om å ta rollen som landslagsleder for juniorene og unge rytterne i sprang samt feltritt fra ponni til senior skulle endre kursen. Piia smiler litt: - Det ble jo litt «fel», jeg skulle jo egentlig ri selv! Nå gikk i stedet all min tid til å trene andre.

Men kursendringen ga suksess for rytterne som fikk høste av Piias kunnskap. Piia tok derfor et valg og solgte sin spranghest. Piia gikk fra egen karriere til andres.

Handler om en viljetillstand
Piia går tilbake til hva som er de viktigste egenskapene til en feltrittrytter. Hun fastslår: - Man må også være en god sprangrytter. Det er ofte der det avgjøres nå, på sprangbanen.

Først etter dette nevner hun den egenskapen mange tenker på i forbindelse med feltritt. – Man må også være uredd. Man kan gjerne være fornuftig og forsiktig, men man må ikke være redd for fart. Men går man gjennom alle faser, trener – orker man å trene – da får man jo tillit.

Hun oppsummerer. – I bunnen ligger det samme som for alle idretter, det handler om å ha en sterk egenmotivasjon. Det handler om en viljetilstand.
Hun fremholder videre: - Så er det ting som kosthold, egentrening, mental trening – dette er også svært viktig. Nå er folk så utrolig flinke, da er kan det være den lille mentale biten som avgjør.


Den viktigste treningen gjøres hjemme
I rollen som landslagsleder påpeker Piia viktigheten av treningen som gjøres der hjemme. – Den treningen er den absolutt viktigste. Jeg har en rolle der jeg kan bidra med teknisk ridning, med ledelse. Men arbeidet gjøres hjemme, med ens egen trener. Å være med på landslagssamlingene, det er tilbakemeldingen på at det går bra, at man er på rett vei – det er et sted sted der man veiledes videre.

Piia er opptatt av at rytterne må våge å ta noen steg videre, våge å gjøre noe man ikke har gjort før. -Man må litt ut av komfortsonen. Her kan vi trenere hjelpe mye, men det er også ens eget ansvar. Samtidig, ingen skal kjenne seg tvunget. Ikke alle vil vinne, noen vil bare være lagryttere. Men de som vil, de skal vi sende videre. Et mål er at når andre ser feltrittrytterne i aksjon ved nasjonale stevner, da skal de si «de rir jammen godt!».


Må dra samme vei
Piia er vel klar over betydningen av treneren og det ansvaret som også følger med å være trener. – Vi trenere kjenner mye på det, at vi har et ansvar for våre råd. Vi må tørre å stå i det.
  
Den finske treneren poengterer viktigheten av en åpen kommunikasjon. – Man må si fra hvis man synes at det er noe som ikke fungerer. Man må ta en prat om det, droppe å ta det bak ryggen til noen – det gjør ingen noe godt. Man må stole på hverandre, hele veien. Man må dra samme vei, det er det som gir utvikling.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo