Hovedsamarbeidspartnere:

To grener – én drøm

– Med tre hester i de to disiplinene til neste OL, så allerede har en drøm blitt til virkelighet. Nå håper jeg de holder seg friske og raske til neste år, sier den doble gullvinneren fra EM i fjor, tyske Ingrid Klimke.
– Med tre hester i de to disiplinene til neste OL, så allerede har en drøm blitt til virkelighet. Nå håper jeg de holder seg friske og raske til neste år, sier den doble gullvinneren fra EM i fjor, tyske Ingrid Klimke.
(19.05.2020) Fem OL, fire WEG og 10 EM. Ingrid Klimkes merittliste kan ta pusten fra en – især når man legger til to olympiske laggull, et lagsølv, to laggull fra WEG og en individuell bronse og så at fjorårets doble gull i EM på toppen av mange EM-medaljer. Nå står Ingrid med en drøm oppnådd – hun er kvalifisert til OL både i dressur og feltritt.
Terrengdelen er Ingrids absolutte favoritt - sammen med dressur kür. Her med sin gullhest fra EM 2019, SAP Hale Bob Old.
Terrengdelen er Ingrids absolutte favoritt - sammen med dressur kür. Her med sin gullhest fra EM 2019, SAP Hale Bob Old.
Tekst: Utdrag fra intervju gjort av FEI/Louise Parkes oversettelse: Rebecca Ballestad-Mender Foto: Oliver Hardt/Getty Images for FEI

Hennes merittliste er imponerende, men langt fra ferdigstilt. Ingrid var på Tysklands A-liste både i dressur og feltritt for OL 2020. – Med tre hester i de to disiplinene, så allerede har en drøm blitt til virkelighet. Nå håper jeg de holder seg friske og raske til neste år, sier stjernerytteren.

Hvorfor OL-kvalifisering i to disipliner?
På spørsmålet om hva som fikk henne til å prøve å kvalifisere seg til OL i to disipliner svarer hun:
-Jeg så Mark Todd (superstjernen i feltritt fra New Zealand) konkurrere både i sprang og feltritt i Barcelona, det ble derfor en drøm for meg å gjøre det samme en dag. Min far (den legendariske Reiner Klimke) deltok i OL i Roma 1960 i feltritt og byttet deretter gren og ble dressurrytter.

Flere enn hennes far stod på listen over unge Ingrids helter:
-Jeg beundret virkelig Lucinda Green og leste alle hennes fantastiske bøker. Jeg likte virkelig den måten hun snakket om hestene og hennes godhet, hun var morsom og åpenhjertig og hadde en vidunderlig personlighet. Og så Mark Todd, han har alltid vært en legende. Da jeg var med i mitt første OL i Sydney så hadde hverken jeg eller hesten min gjort en 4-stjerners. Da jeg så terrengbanen tenkte jeg «oh, my god» - og så fulgte jeg etter Mark da han gikk banen i håp om å lære noe fra ham, smiler Ingrid.

Reiner Klimke var en av tidenes toppryttere i dressur og forfattet også en rekke fagbøker. Ikke bare i Tyskland, men på verdensbasis, var og er han en av de største, også etter hans død.

Ga dette noe ekstra press på hans datter?
-Da jeg var ung sa folk at da det gikk bra for meg at «Åh, for en Klimke er det et typisk resultat». Når jeg gjorde noe feil så sa de «En Klimke burde gjøre det bedre enn som så». Så jeg sier til mine to døtre Greta og Philippa at de ikke må bekymre seg, man kan ikke gjøre alt rett i andres øyne, men man gjør det ikke for dem heller. Man gjør det for seg selv fordi man elsker sporten og man elsker hestene.


Hva er best med hest?
Hva er det Ingrid liker best med hest?
-Jeg har begynt med en 4-åring igjen. En venn av meg spurte hvorfor en så ung igjen, la barna gjøre det. Men det er dette som er så moro, å se hvordan hestene oppdager verden, hvordan de stoler på deg, hvordan man knytter bånd. Og så er det den andre delen jeg liker så godt – horsemanship. Ri barbak, med halsring – da føler jeg at jeg leker med ponniene mine igjen!


Pinot er favoritten
-Hvilken hest har du likt aller best?
-Det er Pinot, min første hest, en liten trakhenerhingst. Jeg gjorde min debut både i dressur, sprang og feltritt med ham. Jeg hadde ikke peil på hva jeg drev med, og på min første runde i terrenget tittet jeg meg så mye rundt og nøt det hele at jeg red nesten to minutter for sakte! Han var liten, men med et så stort hjerte og så mye scope, han var en fantastisk læremester, og på grunn av ham ønsket jeg å ri alle tre grenene.

-Hvilken hest har du likt minst?
Nå nøler Ingrid. Hun ønsker egentlig ikke å være kritisk overfor noen hest og ønsker ikke komme med noe navn.
-Men det var en hest som ikke var min favoritt. Men jeg visste det var noe i ham som han ikke viste meg. Jeg sa til meg selv: Ingrid, du er Reitmeister, du er nødt til å klare å ri hver eneste hest, så se etter en vei med ham». Vi klarte det til slutt, og han lærte meg mye om å være tålmodig. Han vant mitt hjerte – men det var definitivt ikke kjærlighet ved første blikk!

Ingrids vei til å takle tre disipliner
-Hvordan lærte du deg å klare tre tøffe disipliner?
-Det var de sjansene mine foreldre ga meg, de lot meg ri forskjellige dressurhester og lærehester. Da jeg var hos Ian Miller fikk jeg sjansen til å se hvordan de canadiske sprangrytterne hoppet. Fritz Ligges (tidligere tysk topprytter i feltritt) deltok også både i feltritt og sprang og var en nær venn av min far, jeg hoppet mye hos ham på ferier. Jeg tror at fra jeg var ung fikk jeg en fantastisk sjanse til å få følelsen via fantastiske hester i alle tre disipliner.

-Hva er din favorittdisiplin – og hvorfor?
-Terrengdelen i feltritt! Jeg er veldig kompetitiv når jeg er ute på banen. Hele atmosfæren fra når man går inn i startboksen – det er hva jeg virkelig elsker! Og så i dressuren, når man rir kür… Min far sa alltid at man skulle prøve å ha usynlige hjelpere slik at publikum ikke ser hva du gjør og at det derfor ser ut som hesten gjør det av seg selv.. Når man har det, og det er ikke så ofte, da liker jeg virkelig dressur veldig godt også. Men, det er litt avhengig av hesten også. I mitt neste liv vil jeg kanskje bli en sprangstjerne!

Store øyeblikk
Ingrid forteller om et høydepunkt i karrieren:
-I OL i Sydney 2000, i feltrittet – den var så lang, 13 minutter og fem sekunder, med steeplechase og veier og baner – og så var det så varmt. Jeg var ikke helt sikker på at jeg var klar for det. Jeg var blant de siste til start, og så mange før meg hadde falt. Ikke gikk det godt for det tyske laget heller. Rett før start hørte jeg noen si «Jeg tror ikke Ingrid vil klare det.» Da sa jeg til Blue (hesten Sleep Late) at nå måtte vi gjøre noe vi aldri hadde gjort før og at vi aldri ville glemme dette. Nå må du vise at du er en fullblods og løpe for evig! Ved det andre vannhinderet holdt det på å gå galt, jeg lente meg altfor mye frem i et nedsprang. Men han bare hoppet uten å bry seg om at jeg prøvde å klamre meg på. Han galopperte det siste minuttet i oppoverbakke og holdt sin utrolige rytme. Vi kom innenfor tiden – jeg kunne ikke tro det var sant.


Ingrids filosofi
-Hva er din filosofi når ting går galt?
-Kom deg tilbake på beina og se etter det positive, selv om du ikke alltid ser det med en gang. Et godt eksempel var Braxxi (Butts Abraxxas, dobbelt OL-gullvinner for lag) og meg, han var ikke noen god spranghest og under hele hans karriere prøvde jeg alt jeg kunne med en gang. Men til slutt måtte jeg akseptere at det er noen ting man ikke kan endre. Når jeg gjorde det så satte jeg desto større pris på våre gode runder på dressurbanen og i terrenget, selv om jeg visste at vi sammen aldri kom til å vinne noen individuelle medaljer ettersom han aldri hoppet feilfritt. Men jeg var alltid en god lagrytter sammen med ham.

-Var fjorårets dobbeltgull i Luhmuehlen ekstra spesielt for deg?
-Ja, jeg var så glad for Bobby, fordi i Strzegom 2017 var det en hard kamp mellom Michael Jung og meg, og nå var det fight igjen. Bobby var fantastisk i terrenget, det føltes så lett. Jeg så på klokken og vi var langt foran tiden så vi kunne rulle i galoppen mot mål. Han var fantastisk på sprangbanen. I Tryon (WEG 2018) rev vi det siste hinderet på sprangbanen og mistet medaljen, men i fjor viste vi at vi klarte det når presset var som størst.

Ingrid om latter, gråt og pandemien
-Hva får deg til å le?
-Barn og unge hester – måten de ser verden på kan være utrolig morsomt!

-Hva får deg til å gråte?
-Å se flyktninger sitte i leirene i Hellas uten at noen er villig til å ta dem imot. Når mennesker er fattige og født inn i håpløse situasjoner så gjør det meg uendelig trist. Jeg er med i PLAN International, en organisasjon som jobber for barns rettigheter og likhet for jenter som lever under fattigdom. Vi må hjelpe så mye vi kan. Og så er det dyrene, når du ser neshorn og andre vakre dyr som blir slaktet av snikskyttere, da blir jeg så sint. Da gråter jeg.

-Hvordan håndterer du pandemien?
-Hvis man hører på nyhetene, så er det fort at man mister en positiv innstilling, fordi det er så mye usikkerhet. Men jeg sier til meg selv at jeg er privilegert, jeg er frisk og det er min familie også. Vi må fortsette å være tålmodige. Vi vet ikke når vaksinen vil komme, men inntil da må vi fortsette å være optimistiske og takknemlige for det vi har.




[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo