Hovedsamarbeidspartnere:

Norsk ryttersport under krigen

Andre verdenskrig satte sitt sterke preg på norsk ryttersport. Bildet er fra frigjøringsdagene og viser det ridende politi i Oslo. (Foto: Ukjent person/Oslo Museum)
Andre verdenskrig satte sitt sterke preg på norsk ryttersport. Bildet er fra frigjøringsdagene og viser det ridende politi i Oslo. (Foto: Ukjent person/Oslo Museum)
(08.05.2020) Fra NRYF ble stiftet i 1915 frem til starten av andre verdenskrig hadde norsk hestesport galoppert fremover. Norge jublet over lagsølv i feltritt fra OL fra 1928, og utover 1930-tallet ble det bygget avanserte rideanlegg i Oslo, deriblant Hippodromen på Vinderen som var Nord-Europas største ridehall. Ridningen skjøt fart, Oslo ledet an, men større byer som Bergen, Trondheim og Hamar fulgte etter. Det ble noen harde år for ryttersporten inntil det ridende politi kunne lede an foran jublende opptog under frigjøringsdagene 1945.
Tyskerne førte med seg egne hester da de invaderte Norge - og de konfiskerte også norske hester. Bildet viser tyske soldater til hest passere Skjellegården på Vestad Elverum. (Foto: Per M. Murud/Stiftelsen Glomdalsmuseet)
Tyskerne førte med seg egne hester da de invaderte Norge - og de konfiskerte også norske hester. Bildet viser tyske soldater til hest passere Skjellegården på Vestad Elverum. (Foto: Per M. Murud/Stiftelsen Glomdalsmuseet)
Reichsführer Heinrich Himmler besøkte Norge én gang - da holdt han tale til norske frivillige som hadde vervet seg til østfronten - i Hippodromen. (Foto: Widerøe arkiv)
Reichsführer Heinrich Himmler besøkte Norge én gang - da holdt han tale til norske frivillige som hadde vervet seg til østfronten - i Hippodromen. (Foto: Widerøe arkiv)
Tyskerne lot hestene sine være igjen i Norge etter krigen, norske militære og noen sivile overtok disse.  Anne Lise Kielland gjorde hesten Tarzan om til en nordisk dressurstjerne. (Foto: Ukjent)
Tyskerne lot hestene sine være igjen i Norge etter krigen, norske militære og noen sivile overtok disse. Anne Lise Kielland gjorde hesten Tarzan om til en nordisk dressurstjerne. (Foto: Ukjent)
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Ryttersporten gikk mot tunge dager da krigen nærmet seg. I Oslo holdt de lenge hardt i tøylene, mens i de øvrige byer salte de gradvis av hestene sine og lot klubbene gå i dvale. Krigen medførte at medlemsmassen i NRYF gikk fra 800 i 30-årene til noen få hundre i 1949/50. Krigen gjorde også at det totale antall klubber gikk fra syv til fem.


Da tyskerne kom
Høsten 1939 ble det overfor klubbene i Oslo innført restriksjoner på hestehold og konkurransevirksomhet. Da tyskerne kom til landet, beslagla de raskt offisershestene. Sommeren 1940 hadde tyskerne tatt halvparten av Oslo Ridehus og hele Hippodromen til oppstalling av egne hester. Oslo-rytterne fikk beholde sine hester og også disponere stall og ridehus på Skøyen på tidspunkter tyskerne ikke var der frem til årskiftet 1940/41. Det oppstod fôrmangel, og i 1941 ble alle hester beslaglagt. I Drammen konfiskerte tyskerne ridehuset til eget bruk, men betalte en god leie.
Ved Hippodromen holdt østerrikske fjelltropper til med sine hester under krigen. 30. juni 1941 kom reichsführer Heinrich Himmler på besøk til Hippodromen. Der holdt Himmler taler til norske frivillige som hadde vervet seg til østfronten. Til stede var Terboven, Vidkun Quisling og andre fremtredende representanter for okkupasjonsmakten. Dette var Himmlers eneste besøk i Norge.

I streik
Et viktig hinder for sporten var NRYFs uforbeholdne tilslutning til "Idrettsstreiken".
Da tyskerne kom til landet, hadde de et ønske om å arrangere idrettsstevner med tyske og norske deltagere. Norske lag og forbund forholdt seg imidlertid til direktiver fra 1939 om å ikke delta i internasjonale arrangement så lenge krigen varte. Nazistene ønsket å erobre idrettsorganisasjonene, men Norsk Idrettsforbund nedla sin virksomhet og fikk full støtte av alle lag og forbund. Dermed ble det en 100 % effektiv idrettsstreik så lenge krigen varte.

Tyskerne rykket inn i Idrettsforbundet og alle særforbund og utnevnte Arthur Quist, en av de tre norske sølvmedaljevinnerne fra OL 1928, til leder av ryttersporten. Quist ble frontkjemper ved Norges kapitulasjon i 1940, og han ble leder av Den Norske Legionen. Etter krigen ble Quist dømt til 10 års fengsel for landsforræderi.

Tyskerne og deres hester
Under andre verdenskrig ble det tyske artillerier for en stor del trukket av hester, og de utnyttet også deres arbeidskraft i forbindelse med anleggsvirksomhet. Tyskerne hadde derfor egne transittleire for hester som enten var importert fra Tyskland eller beslaglagt i Norge. Flere steder rundt om i landet oppførte de staller, som ved Evjemoen i Aust-Agder. På Klett utenfor Trondheim og på Rinnleiret i Levanger oppførte de også ridehus. På Hvalsmoen ved Hønefoss oppførte tyskerne to ridehus, men disse ble brukt til å huse deres krigsfanger. Det store ridehuset der fikk raskt tilnavnet «Homodromen». I Grenland bygget tyskerne staller og ridehus ved Vallermyrene – bygg som står der i dag og er en del av et av landets hovedanlegg for hestesport.

Knut Gysler - rittmester, kjendis og krigshelt
Rittmester Gysler (1888-1967) ble av sine samtidige i sporten beskrevet som «sportsrytteren par excellence». Gysler tok kongepokalen i 1925 og deltok i OL i 1920 og ’28 i henholdsvis feltritt og sprang. Han var en kjendis og storsjarmør – han var blant de idrettsstjerner det var samlerbilder av i sigarettpakkene og som fikk ukeblad på besøk for «hjemme-hos-reportasjer». Gysler drev Hippodromen på Vinderen, og han hadde blant andre Dronning Maud som sin elev. Hennes byrd til tross – Gysler la ingen fingre imellom og brølte til henne under en ridetime: Men Deres Majestet sitter jo som en melsekk på hesten!

Under krigen førte Gysler Nordre Ringsaker eskadron under felttoget mot tyskerne. Eskadronen var sjanseløse da tyskerne kom april 1940. Gysler selv pådro seg granatsjokk, en skade som preget ham livet ut. I 1943 flyktet han til Sverige og var en del av politistaben der. Etter krigen fikk han Deltagermedaljen med rosett. Hippodromen ble gjort om til industrilokaler, men frem til midten av 50-tallet hadde Gysler en håndfull hester der og bedrev undervisning i mindre skala på utebanen.

Etter krigen
Hippodromen var sterkt preget av tyskernes ødeleggelser etter krigen, og Ryttersportsklubben bestemte seg for leie ut Hippodromen som industrilokaler. Utebanen ble fremdeles brukt til ridning. Oslo Ridehus derimot var i relativt god stand. Der gikk de i gang med stevneaktivitet igjen allerede i 1946. Året etter begynte den svenske treneren Bo Björkander der som instruktør. Han fikk hånd om en periode med oppgang.


Krigshesten Tarzan ble en dressurstjerne

Kvaliteten på både hester og ryttere pekte oppover. Førstnevnte skyldtes dels det faktum at tyskernes hester ble stående igjen i Norge etter krigen, som krigsbytte. Disse telte rundt 28 000 hester, hvorav rundt 1000 var blodshester, flere av god stamme og godt trent.
Mange av de gode blodshestene gikk til det militæres rekker, men også sivile fikk kjøpt seg gode hester. Det gjaldt blant annet dressurrytteren Anne Lise Kielland ved Oslo Ridehus. Hun kjøpte hesten Tarzan, som da var tilnærmet et vrak etter å ha dratt kanoner i Finland. Tre år senere vant hun og Tarzan det som var av dressur i Norden. Gjennom nitid trening og ekte rytterglede ble krigshesten Tarzan en stjerne.

I 1949 arrangerte Drammens Rideklub et nasjonalt sprangstevne på Marienlyst. Landets beste ekvipasjer deltok og 3000 tilskuere fulgte deres ferd over hinderne. I Bergen og også i Stavanger blusset sporten for en kort tid opp igjen.
Tunge år for forbundet

Til tross for god aktivitet og økende kvalitet i ekvipasjene fra spesielt Oslo Ridehus, jobbet ryttersporten ellers tungt i de første etterkrigsårene. Forbundet hadde en dyster økonomisk situasjon, og det årlige statsbidraget gjennom Idrettsforbundet lød på skarve 1500 kroner. Ildsjeler jobbet likevel hardt for å få sporten inn på rett spor igjen. Første milepæl ble et Nordisk i Oslo i 1947.

Et eget paradis

Derimot lysnet det for forbundet på andre fronter. De overtok Arthur Quists rideanlegg Quistebo ved Gardermoen. Stedet ble ominnredet og kalt Mohøgda. I 1948 ble stedet som forbundet selv kalte for rytternes paradis, åpnet. Tanken var at dette skulle være et lære- og feriested for ryttere, med sprang og dressurbane, topp rideterreng, staller og overnattingsmuligheter.
Ryttersporten i Norge gikk nye tider i møte.



Teksten er hentet fra Norges Rytterforbunds 100 års jubileumsmagasin
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo

www.rikstoto.no

https://kingsrent.no/