Hovedsamarbeidspartnere:

Ingenting er viktigere enn helsen vår

-Vi kan ha våre håp og våre drømmer, men ingenting er viktigere enn helsen vår, sier den tyske dressurdronningen Isabell Werth.
-Vi kan ha våre håp og våre drømmer, men ingenting er viktigere enn helsen vår, sier den tyske dressurdronningen Isabell Werth.
(27.04.2020) Hun er den utøveren innen hestesporten med flest medaljer. Tyske Isabell Werth var mer eller mindre klar til å legge til enda en tittel til listen sin i forkant av World Cup-finalen i dressur i Las Vegas forrige helg. Så satte koronapandemien strek over den muligheten.
Tekst:FEI/ Louise Parkes, utdrag oversatt av Rebecca Ballestad-Mender Foto: FEI/Kit Houghton

-Jeg prøver å gjøre det beste ut av dette, forteller Isabell. – Jeg har mer tid til å konsentrere meg om de unge hestene, mer tid til familien, for alle hestene – for hele stallen, spesielt nå som våren er her og det er så mye å gjøre.

Endringer i hverdagen
Som alle andre har hun måttet gjøre endringer i hverdagen. – Vi bor tre generasjoner sammen på vår gård utenfor Düsseldorf. Mine foreldre er friske og raske, og jeg håper vi klarer å holde viruset på avstand. Vi prøver å fortsette som vanlig, men holde avstand. I begynnelsen var det ganske vanskelig for min sønn, 10 år gamle Frederik, å ikke besøke mine foreldre. Men nå er han mer vant til det og det går bra.

Det begynte med en bok
Isabell forteller om sin barndom. Der var hun ganske som de fleste andre – hun var gal etter ponnier. Hennes barndomshelter sier noe om det: - Jeg elsket å lese, og alt begynte egentlig med bøkene om Billie og Zuttel. Det var bøker om en liten pike og ponnien hennes. Billie var min første helt, og jeg ønsket å være som henne!

Etter hvert ble det ryttere som tok over helterollen til Billie. – Jeg så opp til store ryttere som Reiner Klimke og Margit Otto-Crepin. Da jeg begynte å ri for Dr. Schulten-Baumer, var OL-vinner Nicole Uphoff på stallen. Da var også Christine Stuckelberger og Anne-Grethe Jensen store ryttere.

Nå er det Isabell som har denne helterollen for mange andre. – For å være ærlig så tenker jeg ikke på det. Men det er fantastisk når barn kommer til meg og stiller meg spørsmål, det rører meg veldig, men jeg tenker faktisk ikke helt hvorfor de gjør det, smiler Isabell.

Det nære forholdet til hestene
Det beste med hester er for Isabell rett og slett å være sammen med dem. – Jeg elsker å være med dem, blant dem – jobbe med dem, bare sitte på dem, være i min egen verden med dem!

Når hun får spørsmålet om favoritthester svarer hun: - Gigolo, Satchmo og nå Bella Rose har vært de viktigste hestene i mitt liv. Nå har jeg Weihegold, og jeg elsker henne og vi har hatt stor suksess sammen. Men det var noe helt spesielt med Satchmo, sier hun med følelse i stemmen. – I dag gikk han ute mens jeg kom tilbake fra trening med Weihegold. Jeg snakket med henne om det at vi egentlig nå skulle ha vært i Las Vegas og gjort vår kür. Akkurat da kom Satchmo frem til meg, som en påminnelse om at han var der for 11 år siden, da ble vi nummer to i finalen. Det å se ham gå der ute og gresse sammen med sin lille ponnivenn Kelly, for så å komme over til meg for en liten prat og så gå tilbake igjen for å spise videre, uten en bekymring i hele verden – og så føle Weihe gå i passage under meg fordi hun var så våken og ivrig. Det var veldig spesielt for meg. Hun er så glad for å gå i sporten, han er så glad som pensjonist. Ingen andre så det øyeblikket, men det fikk meg til å føle meg så glad.

Alle Isabells gamle hester har blitt pensjonert til en god tilværelse på hennes gård. – Satchmo er den eldste, han er snart 26. First Class er her, og Fabienne, Anthony og Gigolo var her lenge, til de var 25, 26 og 29. Det var så godt å ha dem slik, ha dem helt til siste dag. For meg er det viktig. De var mye mer enn bare gode Grand Prix hester.

Vi vil komme igjennom dette
Isabell vender tilbake til dagens situasjon med korona. – Jeg tenker at vi opplever tøffe tider, men jeg er sikker på at vi kommer igjennom det. Men det som skjer gjør gapet mellom de rike og de som ikke har så mye, også innen vår lille hesteverden, enda større. Og det er litt som om naturen forteller oss noe viktig. For første gang på 30 år kan man se Himalaya på lang avstand. Det virker som om jorden tar seg selv litt tilbake fra oss. Så akkurat nå må vi være rolig og vite at vi kan leve uten fly, uten biler, uten mye som skjer. Livet fortsetter, med viruset – uten viruset. Det hele handler om hvordan vi kommer oss igjennom det.

Som for mange andre toppryttere, ble Isabell berørt av utsettelsen av OL i Tokyo. – For mange som hadde tenkt å avslutte sin karriere i 2020 betød utsettelsen utrolig mye. For meg var det litt mer «uflaks». Ja, kanskje var hestene i toppform i år, men ok, det er jo bare å justere og så forberede seg for 2021. Alle mine tre hester er unge og i god nok form til å gå neste år. Samtidig, jeg har vært såpass lenge i sporten at jeg vet at hva som helst kan skje innen den tid. Det jeg må gjøre er å holde fast i drømmen min om å delta i OL med Bella Rose. Men vi har alle lært noe viktig de siste månedene. Vi kan ha våre håp og våre drømmer, men ingenting er viktigere enn helsen vår.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo

https://kingsrent.no/

www.rikstoto.no