Hovedsamarbeidspartnere:

Hest og livsstilssykdommer del 2 – det du kan gjøre

EMS kan i prinsippet ramme hesten når som helst. -EMS har ingen øvre eller nedre aldersgrense, sier veterinær Mette Hansson.
EMS kan i prinsippet ramme hesten når som helst. -EMS har ingen øvre eller nedre aldersgrense, sier veterinær Mette Hansson.
(15.03.2020) Hesteeierne må ta på seg ansvaret for hestens livsreise, forstå at hestens behov endrer seg gjennom livet. Mosjon og en god fôrplan er nøkkelord for å hindre at hestene pådrar seg livsstilssykdommer.
Er det praktisk vanskelig å få veid hesten på en vekt, finnes det egne målebånd som angir hestens vekt.
Er det praktisk vanskelig å få veid hesten på en vekt, finnes det egne målebånd som angir hestens vekt.
Behandlingen av EMS går alene ut på mosjon og bekjempelse av overvekt gjennom en kontrollert diett.
Behandlingen av EMS går alene ut på mosjon og bekjempelse av overvekt gjennom en kontrollert diett.
-Hestehelse handler ikke om å overføre egne menneskelige behov, men å ha forståelse for hestens naturlige behov og instinkter, sier veterinær Mette Hansson.
-Hestehelse handler ikke om å overføre egne menneskelige behov, men å ha forståelse for hestens naturlige behov og instinkter, sier veterinær Mette Hansson.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Lett tilgjengelig og næringsrik mat og et inaktivt liv gir overvektige hester. Overvekt gir økt risiko for at hesten utvikler livsstilssykdommer, som EMS – Equint Metabolsk Syndrom. Her får du som hesteeier noen tips for en lettere hverdag for hesten din.

Mindre aktive om vinteren
At en hest legger på seg på sommerbeite vet man godt. Men vinteren er også en utfordring. Hestene står kanskje mye inne – eller om de står mye ute så kan søle, snø eller små paddocker der det er lite å finne på føre til at hestene står veldig mye stille. Dermed beveger hestene seg mindre enn det som er naturlig for dem. Samtidig gir vi den kraftfôr og godt og mye grovfôr, blant annet fordi vi vet at det er viktig med mye fiber for hestens temperaturregulering når det er kaldt.

-Overvekt skyldes ganske enkelt at det er et for høyt energiinntak i forhold til aktivitetsnivå. Hvor mye trener du hesten, hvor mye beveger den seg ute? Å stå 10 timer ute i paddock gir lite trening, sier veterinær og spesialist i hestesykdommer, Mette Hansson.
– Det er viktig at vi ikke flytter ting som er relevant for hesten, som mye spisetid, over i en helt annen ramme og tro at det har den samme effekten.

Noen enkle tiltak kan gi hesten en mer aktiv hverdag i paddock.
– Legg ut stokker eller greiner som de kan gnage og dra rundt på. Grove greiner kan bidra til aktivitet, og det tilfredsstiller hestens behov for å gnage på ting. Hvis hesten er overvektig så er det bedre med slike tiltak enn å gi den mat, også selv halm.

Skill på hestens behov og våre behov
Å hest innebærer at man trenger å ha kunnskap om hestens naturlige behov og instinkter og ikke overføre våre menneskelige behov.
-Hestens naturlige metthetsfølelse er styrt av de betingelser den lever under, sier Mette. - Den følelsen kan svekkes som følge av konstant tilgang på mat og for lite trening. Ja, hester som går fritt bruker det meste av dagen på å spise. Men, den forflytter seg også hele tiden og det den spiser er av høyst varierende næringsmessig kvalitet, sier Hansson og fortsetter: -Det at hesten spiser opp er ikke ensbetydende med at den trenger mer mat. Hestehelse handler ikke om å overføre egne menneskelige behov, men å ha forståelse for hestens naturlige behov og instinkter.

Hva gjør man med en EMS-hest?

EMS er en stoffskifteforstyrrelse. Akkurat som ved diabetes type 2 hos mennesker, skyldes dette for mye næringsrikt fôr og mangel på trening. Kroppen svarer på høyt sukkernivå med overflod av insulin hvilket kan lede til insulinresistens.
Behandlingen av EMS går alene ut på mosjon og bekjempelse av overvekt gjennom en kontrollert diett. For å slanke hesten, må man begynne med å vite hestens vekt. Ved noen hesteklinikker har de egen vekt for hester, alternativt kan man bruke vekten hos Statens Vegvesen og trekke fra vekt av henger/bil. Man kan også finne hestens vekt med et eget målebånd.
Ta analyse av grovfôret slik at du vet hva du gir den – og vei det du gir hesten slik at du har god kontroll.
-Alt du gir hesten, teller i ernæringsregnskapet, godbitene også, sier Hansson.

Rådfør deg med veterinær
-Vær også klar over at en streng diett kan gi økt risiko for mangel på bestemte næringsstoffer. Rådfør deg med veterinær når du legger opp fôringen, understreker veterinæren.
Det er viktig at veterinæren følger opp slankekuren.
– Regelmessige kontroller er viktig. Sjekk hestens vekt og eventuelt blodverdier. Følg også med på høvene med tanke på forfangenhet. Under slankekuren bør hesten sjekkes en gang i måneden, når den oppnår ønsket vekt så er det en god idé med en sjekk to ganger i året.
Har man en eldre hest, er en årlig seniorsjekk et minimum mener Hansson.
– Alder i seg gjør at man bør følge den opp. Tannhelsen kan endre seg, og PPID setter ned immunforsvaret og gjør hesten mer utsatt for infeksjoner, også i munnen.

Den viktige treningen
Diett er ikke nok, det må også trening til.
– Trening bedrer insulinfølsomheten, det styrker hestens hjerte- og blodomløp, øker fettforbrenningen, stimulerer hesten mentalt og gjør at den bygger muskler. Det er viktig at treningen tilpasses hestens kondisjon og helse, så snakk med veterinæren din før du setter i gang et program, sier Hansson.
Trening kan man imidlertid kun gjennomføre dersom hesten ikke har smerter og bevegeligheten ikke er begrenset som følge av forfangenhet. Hvordan man legger opp treningen, avhenger litt av hvorvidt hesten har vært forfangen eller ikke.

Et overflodsrelatert problem
I sin praksis ser Hansson stadig overvektige hester og ponnier. Eierne er velmenende, noen ganger uvitende – og noen ganger blinde for sine egne dyr og hvilket hold de egentlig er i. En britisk undersøkelse for noen år tilbake viste at skremmende få klarte å fastslå hvorvidt en hest var overvektig eller ikke.
Det er hestevelferd det handler om, og da må hesteeierne ta ansvar.
– Det er et paradoks at planteetere nå rammes av livsstilssykdommer, sier Hansson.
– Vi tobente her i Norge har det godt, og vi ønsker det beste for dyrene våre. At hestene utvikler livsstilssykdommer akkurat som oss er et overflodsrelatert problem. Det er viktig at alle hesteeiere forstår hestens behov og ikke menneskeliggjør dem. Hesteeierne må ta på seg ansvaret for hestens livsreise, forstå at hestens behov endrer seg gjennom livet. Dette må man forstå fra hestens vinkel, ikke vår menneskelige vinkel.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hestesport
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo