Hovedsamarbeidspartnere:

Smitteverntips for arrangører

Gode rutiner innen smitteverntiltak er viktig, og arrangører av dyreansamlinger har også lovpålagte plikter
Gode rutiner innen smitteverntiltak er viktig, og arrangører av dyreansamlinger har også lovpålagte plikter
(31.10.2019) Hestesporten har allerede merket at det er et økt smittepress. Trafikk av hester til stevner, treninger og ulike samlinger innebærer en smitterisiko. Gode rutiner innen smitteverntiltak er viktig, og arrangører av dyreansamlinger har også lovpålagte plikter. Disse pliktene hjemles i Dyrehelseforskriften, som nå har vært igjennom en redigering. NRYF har i samarbeid med Mattilsynet søkt å komme frem til hensiktsmessige løsninger for sporten vår. Les her om pliktige tiltak, løsninger samt smitteverntips for arrangører.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

Dyrehelseforskriften har til hensikt å gi bestemmelser om forebygging og bekjempelse av dyresykdommer for alle dyrearter. I forskriften finner man blant annet regler som gjelder arrangører av stevner, utstillinger, kåringer og organiserte samlinger – dette er aktiviteter som faller inn under definisjonen «dyreansamling». Utgangspunktet er at dyreansamlinger skal gjennomføres på en måte som i størst mulig grad hindrer smitteoverføring mellom dyrene.

Ønsker å sikre den gode, norske dyrehelsen
-Vi har en god dyrehelse i Norge, og det ønsker vi å fortsette med. Da er forebygging viktig. Det er mindre kostbart, det gir bedre dyrevelferd og et etisk forsvarlig dyrehold, sier Fredrik W. Andersen, veterinær og seniorrådgiver i Mattilsynet. – Mennesker reiser mer og tar med seg bakterier og smittestoffer tilbake. I landbruket etterspørres nye arter og raser av dyr, og tempoet på omsetning av dyr har økt. Alt dette er med på å øke smittepresset i norske dyrehold.

Dyrehelseforskriften ble redigert sommeren 2018, som et ledd i arbeidet som gjøres i forhold til at EU har vedtatt ny Animal Health Law som trer i kraft i april 2021. Innen da skal alt underliggende regelverk revideres, og norske myndigheter ønsker å være tidlig ute for å sikre at landets gode dyrehelsesituasjon får nødvendig beskyttelse under det kommende regelverket.

Dyrehelseforskriftens § 10 sentral for hestesporten
Forskriftens § 10 omhandler generelle forebyggende tiltak mot sykdommer ved dyreansamlinger. For hestesportens del er dette en sentral regel når det gjelder smittevern. Her pålegges blant annet arrangører å sende inn en melding om det senest 7 dager i forveien.
-Den informasjonen som Mattilsynet får via meldingen er svært nyttig dersom det skulle oppstå et sykdomsutbrudd. I tillegg er meldingen en måte å bevisstgjøre arrangøren for smitterisiko ved dyreansamlinger, sier Andersen.
Kravet om melding er ikke nytt. – Dette har vært et krav lenge, men vi vet at få er klar over det, sier Fredrik W. Andersen.

Hva vil følgene kunne være ved unnlatt melding, spør Hestesport Mattilsynet.
-Mattilsynet er ikke ute etter å straffe folk. Det vi ønsker å oppnå er at regelverket følges. Dersom reglene brytes, må vi reagere. Det vil brukes strengere virkemidler ved gjentagende regelverksbrudd, og virkemidlene som brukes skal tilpasses alvorligheten av regelverksbruddet.

Hva er en «dyreansamling»?
Hestesport.no har spurt Mattilsynet om hva som legges i begrepet «dyreansamling».
-Vi har falt ned på at antall dyr som samles og hvor dyrene kommer fra, er det som må være avgjørende for at et arrangement der dyr samles, skal defineres som en dyreansamling. Når det gjelder hest, har vi alt fra store internasjonale stevner til små treningssamlinger med 2-3 hester fra nabostaller. Vi tolker ordlyden slik at små, lokale treningssamlinger der et fåtall hester samles over kortere tid og hestene kommer fra et mindre geografisk område, ikke er å regne som en dyreansamling. Er man i tvil om samlingen man skal ha omfattes av § 10, anmoder vi om at man spør det lokale Mattilsynet, svarer seniorrådgiveren.

Når det gjelder regelmessige dyreansamlinger, som en fast trening eller stevne én gang i måneden, sier Andersen følgende: - Da er det kun nødvendig å melde fra om dette én gang. I slike tilfeller må meldingen også inneholde når dyreansamlingen holdes og hvor Mattilsynet kan finne nødvendig informasjon, for eksempel en nettside.

Dyrehelseforskriften gir føringer og plikter for arrangører
Mange av de gamle bestemmelsene i dyrehelseforskriften videreføres i den redigerte forskriften, men det er også foretatt noen justeringer og utvidelser.
I meldingen skal arrangør opplyse om sted, omfang og tidsrom for dyreansamlingen.
-Med sted menes adresse, og når det gjelder omfang og tidsrom, mener vi at det skal gis et estimert antall deltagende hester. Med tidsrom menes varighet, det vil si hvor mange dager og hvor lenge hver dag samlingen er, forklarer Andersen.

Skal gjøre tiltak for å hindre smitteoverføring
Arrangører av dyreansamlinger skal etter dyrehelseforskriften § 10 gjøre tiltak for å hindre smitteoverføring. Veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Cecilie Mejdell, gir noen tips.
-Et viktig tiltak for arrangøren er å legge til rette for at det er mulig å gjennomføre god håndhygiene. Tenk igjennom hvordan det er hos dere, kanskje kan en feltløsning med vaskemuligheter i nærheten av publikumsareal og kafeteria være en idé hvis dere mangler gode, direkte løsninger. Håndsprit kan være et tiltak, men det er grunn til å understreke at god effekt er avhengig av at hendene er rimelig rene i utgangspunktet.

Ved større stevner leies det ofte inn stevnebokser. – Gjør man det, bør man forhøre seg med utleiers rutiner for vask og desinfisering av disse. Dette burde være utleiers rutine, sier Mejdell.
Det er viktig at boksene først vaskes mekanisk, deretter desinfiseres. Skal desinfiseringen ha god effekt, så må det vaskes først.
Til desinfisering kan man bruke Virkon S. Trykktanksprøyte som man kan pumpe overtrykk i og ha på ryggen gjør desinfisering enkelt. Med en slik sprøyte kan man dusje ferdigblandet Virkon S på utstyr som skal desinfiseres. Slikt utstyr koster lite, men er enkelt og effektivt i bruk.

Håndtering av hestemøkk
Ved utbrudd av salmonella er håndteringen av hestemøkk spesielt viktig, siden bakterien skilles ut med avføringen. – Generelt kan arrangøren tenke gjennom hvordan man best unngår at hest og mennesker tråkker i annens hestemøkk. Begrenser man og merker områder besøkende hester kan ferdes på, er det lettere å sørge for god håndtering av hestemøkken. Arrangøren kan stille til disposisjon greip og trillebår for fjerning av møkk i slike soner, og den kan normalt tømmes som vanlig i stedets møkkhaug. Ved stevneslutt bør utstyret vaskes godt og desinfiseres.

-Alt dette er gode smittevernstiltak. Å lage en uttømmende liste av planlagte tiltak for å hindre smitteoverføring er vanskelig ettersom det vil variere fra situasjon til situasjon, legger Fredrik W. Andersen i Mattilsynet til.

Dyreansamlinger skal være smittemessig skilt fra permanent dyrehold
Et nytt krav som er kommet til med revisjonen er i dyrehelseforskriftens § 10 fjerde ledd; dyreansamlinger skal være smittemessig skilt fra permanent dyrehold.

-For dyreansamlinger med hest betyr dette ideelt sett at tilreisende hester ikke skal oppstalles i staller som brukes av hester som står permanent i stallen, innleder Andersen. - Mattilsynet har forståelse for at dette i enkelte tilfeller kan være utfordrende å få til. Vi tillater derfor vanligvis kompensatoriske tiltak som hindrer smitteoverføring mellom hestene. Disse må beskrives i meldingen om dyreansamlingen til Mattilsynet. Aktuelle tiltak kan for eksempel være at tilreisende hester står i egen del/seksjon av stallen, at det er tette vegger mellom boksene, at man har gjennomtenkt trafikk mellom boksene slik at man ikke går fra en boks til en annen uten vask av støvler og hender, at man gjør en vask og desinfeksjon av bokser før og etter bruk, bruker annet drikkekar både i boks og ute, møkker av paddock før og etter bruk, har separat utstyr, samt har god «styring» på hvor hester og folk beveger seg eller andre tiltak som kan redusere smitterisikoen. Det er vanskelig å gi en fullstendig liste over tiltak da disse vil variere i fra stall til stall. Ta kontakt med det lokale Mattilsynet for veiledning og hjelp med dette, råder Andersen.



Plikter på tre områder
Generelt er det viktig at både hver hesteeier og hver arrangør tenker igjennom hva man kan gjøre for å jobbe med smittevern. -Bevisstgjøring og gode vaner og rutiner er viktig. Ansvaret for å forebygge smitte ligger selvsagt på den enkelte rytter, hesteeier og stallansvarlig, men det påhviler også et stort ansvar på alle arrangører av stevner, treninger og samlinger. NRYF ser viktigheten av dette, og ønsker å bistå klubber og kretser i deres arbeid med smitteforebygging. Med bakgrunn i Dyrehelseforskriften § 10 og gjennom vår dialog med Mattilsynet, har NRYF kommet frem til hvordan vi kan bistå våre arrangører for å bidra til et godt smittevern, sier tidligere kontaktveterinær i NRYF, Odd Magnus Knævelsrud.

-Arrangører av stevner og lignende, har etter Dyrehelseforskriften § 10 plikter på tre områder. I tillegg til at man skal sende Mattilsynet en melding om planlagte arrangement, skal man ha en smittevernplan for arrangementene samt en beredskapsplan for det tilfelle der det oppstår smitte eller mistanke om smitte under et arrangement.

I dialog med Mattilsynet har NRYF utformet en mal for meldinger i tråd med de krav § 10 stiller. Denne ligger på rytter.no og kan utfylles digitalt.
-Når stevneinvitasjonen er godkjent, ønsker vi at meldingen sendes fra arrangøren til Mattilsynet. Har man jevnlige arrangement, kan alle disse varsles med én felles melding, med link til stevneinvitasjonene i terminlisten. Slike meldinger bør sendes minst 1-2 ganger i året.

Meldingen skal inneholde info om type samling, tidspunkt, sted, arrangør, ca. antall hester, viktig kontaktinfo, link til stevneinvitasjon i HorsePro samt link til smittevernplan.
En smittevernplan er viktig for å kunne forebygge smitte. – Denne bør være overordnet og kortfattet slik at den er lett for alle å forholde seg til og lett kan tilpasses eventuelle endringer, sier Knævelsrud.
Å stå i en situasjon der sykdom eller mistanke om sykdom oppstår ved et arrangement er en utfordring. For å kunne håndtere dette på en god måte, er det viktig med en beredskapsplan. Relevante punkter i en slik plan er kontaktinfo til hovedansvarlig, ansvarlig for oppstallingen, arrangementets veterinær og Mattilsynet, oversikt over hvor rengjørings- og desinfeksjonsmidler er, hvordan man stopper trafikk ut/inn av stallen, isolasjonsmuligheter for en eller flere hester.

-For å hjelpe våre arrangører har vi laget maler på slike planer som skal være relativt enkle å både utfylle og etterleve. Vi har utarbeidet malene slik at de vil tilfredsstille de krav som følger av Dyrehelseforskriften § 10, forteller Knævelsrud. – Vi har forståelse for at arrangører kan føle de plikter man har etter § 10 som en tilleggsbyrde til alt det arbeid som et arrangement medfører, men vi har søkt å gjøre løsningene så enkle og gjennomførbare som mulig. Å søke å forebygge smitte er så viktig for sporten vår at dette er et ansvar vi alle må ta.

Link til Dyrehelseforskriften

Link til maler i NRYFs skjemabank

Informasjon på rytter.no om lovpålagte tiltak

[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]