Hovedsamarbeidspartnere:

Å ri med sporer

Utgangspunktet i den klassiske dressuren at sporer kan hjelpe den erfarne rytteren til å kommunisere på en fin, usynlig måte der hestens velferd ivaretas.
Utgangspunktet i den klassiske dressuren at sporer kan hjelpe den erfarne rytteren til å kommunisere på en fin, usynlig måte der hestens velferd ivaretas.
(29.10.2019) Sporer - en ekstra hjelper med positivt fortegn eller et unødvendig onde? Hvorfor bruker vi dem egentlig? Kan man si at sporer er god, eller dårlig, hestevelferd? Beriderutdannede Lillian Grepne forteller.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

At sjenkelhjelpen virker fremaddrivende er en innlært respons hos hesten. I skritt svinger hestens kropp vekselvis mot høyre og venstre. Sjenkelens tyngde og hestens bevegelse gir sjenkelen et trykk mot hestens side. Bare ved å ligge rolig inntil hestens side, virker sjenkelen altså fremaddrivende, grunnet hestens bevegelser.

Sporer er en forsterkende hjelper
Sporen er en forsterkende hjelper for sjenkelen. Bruk av sporer fordrer rideferdigheter; som korrekt sits i balanse og kontroll over sjenklene. Da er utgangspunktet i den klassiske dressuren at sporer kan hjelpe den erfarne rytteren til å kommunisere på en fin, usynlig måte der hestens velferd ivaretas. Er ikke disse forutsetningene på plass, så kan sporer derimot forårsake smerte, stress, spenning og frykt hos hesten.
I konkurransereglementene gis det regler både om bruk og om hvilke typer som er tillatt. Der sporer er tillatt, må de være slik konstruert at de ikke kan såre eller skade hesten. Det gis særskilte bestemmelser i grenreglementene (KR1 § 135, pkt. 5.).

Tenk over hestens anatomi
Hesten har lært at sjenkelen betyr «frem». I tillegg vil bruk av sjenkelen, eller sporen, gi en kroppsrespons. Berider og trener Lillian Grepne begynner med anatomien.

-Hesten har 18 ribbein, der de første åtte er festet i brystbenet direkte. De neste 10 er ført frem mot brystbenet ved hjelp av lange bruskremser. I dette området, der de åtte og de ti siste ribbeina møtes, ligger rytterens fremaddrivende sjenkel. Her er hesten spesielt sensibel. Kommer sjenkelen på rett sted til rett tid i riktig styrke, fører dette til at hesten automatisk trekker bakbenet sitt inn under kroppen og dermed åpner bakre delen av ryggen sin. Dermed tar den mer vekt på bakbenet og blir lettere i forbindelsen til hånden, sier Lillian.

Sporer muliggjør en litt raskere, finere hjelp enn ved bruk av hele sjenkelen. Men for å kunne bruke sporen så eksakt, kreves det at rytteren har total kontroll over egen kropp og er helt bevisst hvor i bevegelsesmønsteret hesten er slik at hjelpen times i akkurat rette øyeblikk og med fint nok trykk. Mangler denne finheten i bruken av hjelpen, vil hjelpen fort kunne ha motsatt av ønsket effekt.

Sjenkeltrykk
-Undersjenkelen ligger naturlig inntil hesten med et trykk på 30 gram. Et trykk på 30 gram gir et svingende bekken og rolig sjenkel, hvilket gjør at hesten lettere kan løfte opp ryggen og brystet, forklarer Lillian.
- Sjenkeltrykket kan gå opp til 100-130 gram hvis man trenger mer, i et øket trav snakker man om et trykk på 120-130 gram. Trykker man hardt, vil det gå utover finheten i hjelperne, og også rytterens mulighet til å følge med i hestens bevegelser, det vil si at hestevelferden påvirkes negativt på flere måter. Rytteren må vite når og med hvilket trykk sjenkelen brukes.

Lillian fortsetter:
- Når du rir, så er det støvelen du har inntil hesten, ikke sporen. Sporen skal du bare prikke til med iblant.
- Bruken av våre hjelpere handler om å ha hesten foran sjenkel og innenfor rammene. Våre primære hjelpere er vekt, sjenkel og hånd. Ridemessig, når man har kommet på et visst nivå, utgjør vekten 70-75 prosent av hjelperne, sjenklene 20 % og tøylene fem %.
Urolige undersjenkler, der sporen brukes i tide og utide, vil kunne få hesten til å slutte å lytte på signalene. Det er ikke uvanlig at rytteren da ser på hesten som lat eller ulydig. Da kan veien til skarpere sporer bli kort.

I begynnelsen vil hesten gjerne reagere mer på dette, og da gjerne ved å spenne seg og stå imot. Dette resulterer i at man mister løsgjorthet og ettergift.
– I stedet får vi en hest som ikke byr ærlig frem, men er spent i sin fremadbydning, sier Lillian.

Må innvirke likt
Type sporer er individuelt for hver ekvipasje.
-Har du lange ben, trenger du lenger sporer, fordi undersjenkelen din er lenger vekk fra siden. Har du kortere ben, har du ben på hele tiden, da må man ha korte sporer for å ikke bruke sporen for mye, forklarer Lillian.
Sporene skal også sitte støtt, og de skal sitte likt på hvert ben slik at de innvirker likt.

– Hvis den ene peker mer opp, så gir den et sterkere signal. Det kan irritere hesten, gjøre den spent og den kan prøve å unngå sporen ved å gå på to spor slik at vi får problemer med rakheten.


Artikkelen er hentet fra temaartikkel i Hestesport
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]