Hovedsamarbeidspartnere:

Et tilbakeblikk på jr/ur-VM distanse

I distanse er det å fullføre likt med å seire - og det gjorde Sofie Dahl Larsen (nederst til venstre) og Rita Eiesland Holen (nederst til høyre) i årets VM for jr/ur. Men for hele laget ble turen et bevis på verdien av lagånd og godt samarbeid.
I distanse er det å fullføre likt med å seire - og det gjorde Sofie Dahl Larsen (nederst til venstre) og Rita Eiesland Holen (nederst til høyre) i årets VM for jr/ur. Men for hele laget ble turen et bevis på verdien av lagånd og godt samarbeid.
(26.09.2019) En runde på en sprangbane er over i løpet av et drøyt minutt. For distanserytterne handler det om flere timer. Felles for grenene er de små marginene. Her forteller våre unge VM ryttere om sine ritt under forrige ukes styrkeprøve i Italia.
-Landslagsleder Fernando !  har så god peiling, er så hyggelig mot oss og han følger oss opp på en så positiv måte så det er fantastisk gøy å være i et slikt team, sier Nathalie Aas Hovland.
-Landslagsleder Fernando ! har så god peiling, er så hyggelig mot oss og han følger oss opp på en så positiv måte så det er fantastisk gøy å være i et slikt team, sier Nathalie Aas Hovland.
-Turen i seg var en kjempeopplevelse, og samholdet og lagånden var på topp, sier Sigrid Høgevold.
-Turen i seg var en kjempeopplevelse, og samholdet og lagånden var på topp, sier Sigrid Høgevold.
-Fernando har også vært her hele tiden siden hestene kom, og det har vært utrolig godt å ha ham her, sier Kaspara.
-Fernando har også vært her hele tiden siden hestene kom, og det har vært utrolig godt å ha ham her, sier Kaspara.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender Foto: Team Norway Endurance

Fem ekvipasjer stilte til start i VM-løypa, et ritt over 120 kilometer. To av dem fullførte. Å nå det målet, at alt klaffer over et tresifret antall kilometer, over flere timer – det er i denne sporten det samme som å seire. 

Strenge krav og små marginer
Det at grenen har et eget motto rundt det å fullføre sier sitt. Det heter «å fullføre er å vinne».

Å ivareta hesten, når hesten klarer veterinærsjekken og viser seg som en vel forberedt og ivaretatt hest, når distanserytteren oppnår det, da gir det seiersfølelsen.

Selvsagt er skuffelsen der når man ikke når det målet. Visst blir man skuffet når man selv merker at ting ikke stemmer denne gang, når veterinæren rister på hodet og sier at dette holder. Kravene er strenge, marginene er små.

Da handler det om å analysere rittet, se hva som lyktes og som bekreftet at man har trent riktig – og forstå grunnen til at man måtte bryte. Hvorfor gikk ikke pulsen ned innen tiden? Hvilke forhold førte til at dette endret seg i forhold til andre ritt? Hvorfor ble hesten støl denne gang når alt funket så bra sist? Forskjellen her kan ligge i varmen, luftfuktigheten, i underlaget – eller i noe så lite som noen støvkorn.

Våre distanseryttere er vel vitende om at det er bare med inngående kunnskap om hesten, dens fysiologi og fysikk, med fokus på detaljene og de små, små marginene, at man kan nå målet om å fullføre.

Her forteller våre VM-ryttere om disse små detaljene, de små marginene, som de opplevde i VM for junior og unge ryttere sist uke i Italia.

Rita Eiesland Holen og Habib
Sammen med Sofie Dahl Larsen, var Rita den andre av våre ryttere som fullførte rittet. Om den prestasjonen forteller hun:
Løypene i mesterskapet var flate, men veldig tekniske. Underlaget forandret seg hele tiden – løs sand, sand, asfalt, grus, barnåler, røtter og en del skarpe svinger.

Været var vi ganske heldige med. Jeg hadde ridd halvveis ut på tredje etappe før jeg kjente at det begynte å bli ganske varmt.
Habib har aldri noen gang vært så fin på et stevne før! Han gikk med spissede ører fra start til slutt, han pulset helt supert og dagen gikk uten noen problemer!
Team Norway har samarbeidet og hatt samme mål om å satse på årets VM. Vi har hjulpet hverandre og vært et godt team sammen.
Mitt team har vært mitt beste team, de har gjort alt rett og samarbeidet supert.
Habib gikk på en god og kontrollert måte helt fra start til mål. Jeg kjente på forhånd at Habib var i super form og veldig samarbeidsvillig. Han er en hest som er veldig glad i meg – og jeg er veldig glad i ham. Det at vi er trygge på hverandre gjør nok at han lærer utrolig fort og tar med seg lærdom fra andre stevner. Han vet hva som skjer og bruker minimalt av energi på tull.

Sofie Dahl Larsen og Al Samah
Sofie og hesten hennes tilbakela alle de 120 kilometerne, og fikk godkjent ritt. Hun trekker frem sin gode samarbeidspartner Al Samah og hvordan alle som var der hjalp hverandre:

Dette er et av de tøffeste rittene jeg har ridd, med mye tung sand og temperatur på nærmere 30 grader. Men hesten var helt rå og gjorde jobben sin perfekt!
Laget i år var kjempebra. Gode hester, ryttere og team rundt hver ekvipasje. Alle er kjempeflinke til å samarbeide og hjelpe hverandre! Selv om det ikke gikk veien for alle, så var de ved målstreken og heiet oss i mål.
Jeg er utrolig takknemlig for å være en del av et så fantastisk team som Team Norway Endurance!

Nathalie Aas Hovland og Hvalstads Vilje:
Nathalie og Vilje var blant de ekvipasjene der veterinærene sa stopp. Hun forteller om en hest som skiller seg litt ut fra de andre, lagfølelse og det at folk stilte opp for hverandre.

-Det med å starte på lag og ha et landslagslederteam var helt nytt for meg, og utrolig lærerikt! Fernando har så god peiling, er så hyggelig mot oss og han følger oss opp på en så positiv måte så det er fantastisk gøy å være i et slikt team!
Vi ble også lagt merke til av de andre lagene der vi trente og kom ridende som et lag på linje. Det å skulle jobbe med et lag når man driver med individuelle idrett er ofte litt utfordrende. Men vi jentene backer hverandre opp, og med Fernando og Arild som støtte, syntes jeg at det gikk veldig bra og at vi har klart å bli en fin gjeng.
Det har også stor betydning at alle groomene jobber sammen for alle teamet og at de som ble eliminert jobber sammen så det blir supereffektivt på coolingområdene.
På VM red jeg min egen hest, Hvalstads Vilje. Han er halvt araber og halvt fjording, men av utseende likner han klast mest på fjordingen, noe som gjør ham annerledes i distanse-verdenen. Første etappe av rittet gikk fort, og for en gangs skyld måtte vi bruke tid på å få pulsen ned på Vilje. Så på andre etappe reduserte vi tempoet, for da begynte også varmen å komme. Da så vi at pulsen igjen gikk raskere ned.
Men i veterinærkontrollen ble jeg og Vilje eliminert. Jeg følte at Vilje hadde gått veldig bra som vanlig og at han var fin og ble veldig overrasket da veterinæren syntes at han virket trøtt og ikke lot ham fortsette. Vi tok ham med til veterinærklinikken og tok noen blodprøver uten at de heller viste noe galt med ham. Hesten virket sprek og ønsket å gå videre, men det ble det dessverre ikke noe av.
Jeg er nok også litt redd for at de synes han så trøtt ut fordi fjordingen i ham alltid sparer på kreftene når han kan, og at han er annerledes, tyngre og mer bedagelig enn araberne. Det var litt skkuffende at han ikke fikk gå videre.
Men, dagen etter fikk jeg en skikkelig opptur da Tone Danielson og jeg var eneste fra Norden som klarte å komme gjennom en ny 120 km i de samme VM-løypene. Da red jeg hesten W Catchcash. Denne dagen var forholdene tyngre. Det var tunge løyper i forhold til det vi er vant med, med dyp sand enkelte steder og nærmere 30 grader. Også denne gangen stilte resten av laget og groomene opp for å hjelpe oss både i løypa og på groomplass. Uten dem hadde det aldri gått – så dette har vært en kjempeopplevelse på alle måter!

Sigrid Høgevold og Bomuld’s Santana
Sigrid trekker parallellen til maratonløping – de av oss som har erfaring med dette kan kjenne seg igjen:

For min del så utgikk hesten på halthet. Det var ikke noe alvorlig, og landslagstreneren vår mente det var muskulært. Det er veldig vanlig at hestene kjenner på stølhet jo lenger ut i rittet man kommer. De fleste som har løpt et maraton eller lenger vet jo hvordan man kan føle seg i kroppen etter hvert. I Italia var det også varmt, og mye tung sand i løypene. Men hesten fungerte supert på alle måter ellers – hun hadde mye overskudd i løypene og spiste og drakk godt underveis.
Etter at vi utgikk, så var vi med og hjalp de andre på laget.
Turen i seg var en kjempeopplevelse, og samholdet og lagånden var på topp!

Kaspara Grude og SR Noah
For Kaspara og Noah kom utfordringene litt inn fra venstre. Noah var i toppform, men ble felt av støvet som virvlet opp rundt ekvipasjene:

Vi var godt forberedt til VM, og Noah føltes fin i dagene før rittet, også etter ankomst til Pisa. Vi var litt spent på hvordan det ville være for Noah, da det var første gang han reiste på lastebil, men det gikk kjempefint. Fernando har også vært her hele tiden siden hestene kom, og det har vært utrolig godt å ha ham her.
Det var varmt hele tiden, og ganske høy luftfuktighet, noe som vi vet fra i fjor kan være tungt for Noah. Men han virket fin i dagene før rittet, og jeg hadde en god følelse.
Første etappe gikk fint. Vi red som vi hadde planlagt med Fernando, og Noah virket fin. Da vi kom inn til etappemål hang han litt lenge på puls, noe som ikke er helt vanlig for ham. Da vi gikk til vetsjekk gikk det fint, og vi var klare for neste etappe. Fernando sjekket ham i pausen, og Noah både spiste og drakk godt – og tisset, noe som vi distansefolk er veldig glad for at de gjør! Det kan faktisk være en grunn til at de henger på puls, så det at de må tisse, det er alltid en bra ting.
Ut i andre etappe så skjønte jeg at Noah begynte å slite. Det var varmt og utrolig støvete i løypa. Jeg merket det på pusten hans. På vei inn mot delmål bestemte jeg meg for å trekke meg. Men først måtte vi gjennom veterinær-kontroll uansett. Igjen hang pulsen og vi slet med å få den ned i tide. Vi har 20 minutter på oss etter delmål til å komme oss inn i vetsjekk, og denne gangen gikk det ikke. Noah ble eliminert på metabolsk grunnlag.
En god sjekk i etterkant viste at Noah rett og slett har hatt en allergisk reaksjon på grunn av de støvete løypene, som igjen har ført til luftveisproblemer og for lavt oksygenopptak.
Heldigvis ble han raskt helt fin igjen. Å få slippe støvet, hvile, spise og drikke gjorde at han raskt var helt på plass igjen.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]