Hovedsamarbeidspartnere:

Regelendringen rundt antall plasserte

-Vi må verne om våre klubbdrevne arrangement og gi dem så mye frihet som mulig for å kunne arrangere bærekraftige stevner. Det er viktig for sporten vår, sier leder av sportsutvalget sprang, Tonje Mariero Moe.
-Vi må verne om våre klubbdrevne arrangement og gi dem så mye frihet som mulig for å kunne arrangere bærekraftige stevner. Det er viktig for sporten vår, sier leder av sportsutvalget sprang, Tonje Mariero Moe.
(08.08.2019) I vår ble reglementet vedrørende premiering endret; arrangørene kan nå selv bestemme om plasserte utover femteplassen også skal få premie. Målet med denne endringen er å hjelpe klubbene i arbeidet for bærekraftige arrangement der økonomien går opp.

Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender


Det koster stadig mer å arrangere stevner, og endringen er også gjort for å unngå at det er rytterne som belastes med økte startavgifter. – Det var en del usikkerhet rundt endringen i starten, men nå ser det ut til at det går seg mer til, sier leder i sportsutvalget sprang, Tonje Mariero Moe.

Gir arrangørene en valgmulighet
– Det er viktig å skille på det å være plassert og det å bli premiert. Antall plasserte i en klasse beregnes akkurat som før. Den muligheten arrangørene har fått går ut på at dersom de ønsker det, så trenger de ikke gi premie, det vil si pengepremie eller gavepremie, til flere enn de fem første plasserte. Rosetter skal fremdeles alle plasserte få, sier Tonje om regelendringen som i første rekke har fått størst betydning for sprangkonkurranser, da det er flest startende her.

-Med regelendringen har vi ønsket å gi arrangøren en større frihet, vi har strengt tatt ikke fjernet noe. Enhver arrangør kan bestemme om de fortsatt vil premiere flere enn fem – og de kan velge om det skal gjelde alle stevnene de står for eller noen av dem. Hvorvidt flere enn fem premieres, skal opplyses i stevneinvitasjonen slik at rytterne er orientert og på den måten også har en valgmulighet, fortsetter Tonje.

Sporten trenger bærekraftige arrangement
Å arrangere stevner koster.
– Det følger mange kostnader ved det å ha stevner, en stevnearrangør har mange utgifter – det kan være leie av anlegg, det går strøm, det går flis, premiering, avgifter til horsepro, man trenger teknisk personell, dommere og eventuelt oppstalling. Må man leie inn bokser, går det fort i minus – transportkostnadene er store, og kostnadene kan bli uventet høye hvis for eksempel været er dårlig og det tærer på flisen. Det er de færreste av våre klubber som har egen fast, stevneoppstalling. Sporten trenger bærekraftige arrangement, arrangørene må ha råd til å ha stevner. Enhver arrangør vet at alle monner drar – og at premiepenger utgjør en betydelig utgiftspost, sier Tonje.

For rytterne betyr færre premierte selvsagt muligheten for å få en plassering uten å få premie for det.

- Det er klart at når det velges å kun premiere fem, så er det noen ryttere som «går glipp» av en liten ekstragevinst. Men det er likevel mer demokratisk og rettferdig å legge til rette for at alle ryttere skal slippe økte startavgifter fremfor å sikre at noen ryttere får litt ekstra tilbake for en plassering, vi er nødt til å se litt større på det. Det er et uttalt mål for forbundet å legge til rette for at den økonomiske inngangsporten til sporten skal være så lav som mulig, og denne regelendringen mener vi bidrar til dette – fremfor alternativet.

Regelendringen var relativt drastisk og kom brått på for mange – og den gikk ikke helt stille for seg. – Alle var i grunnen forvirret i begynnelsen, og det er klart at folk reagerer når man ikke får premier som man pleier. Vi skulle nok ha vært flinkere til å formidle hvorfor vi ønsket å gjøre dette, men jeg føler nå at det begynner å gå seg til, at det møter økt forståelse. Vi må verne om våre klubbdrevne arrangement og gi dem så mye frihet som mulig for å kunne arrangere bærekraftige stevner. Det er viktig for sporten vår, fastslår Tonje.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]