Hovedsamarbeidspartnere:

Historien om Carvis

Historien om Carvis er litt historien om en viss andunge, fra en være en ikke så veldig pen, litt redd og ganske gal unghest har Carvis blitt til en vakker Grand Prix-hest, i harmoni med seg selv og omverdenen.
Historien om Carvis er litt historien om en viss andunge, fra en være en ikke så veldig pen, litt redd og ganske gal unghest har Carvis blitt til en vakker Grand Prix-hest, i harmoni med seg selv og omverdenen.
(23.05.2019) Carvis gjør det lett og uanstrengt. Hopper Grand Prix-baner og høster premier og seire internasjonalt. Grand Prix-seieren i Drammen var et – foreløpig – høydepunkt på en karriere som inneholder mange gode resultater. Men Carvis har vært alt annet enn enkel å ta dit. - Det har handlet om å nå inn til ham, sier Hege Tidemandsen
Hege red Carvis i 5-års klassen i Norsk Breeders Trophy 2011.
Hege red Carvis i 5-års klassen i Norsk Breeders Trophy 2011.
Lillesøster Ine tok Carvis til seier i 6-års finalen i Breeders 2012.
Lillesøster Ine tok Carvis til seier i 6-års finalen i Breeders 2012.
-Vi har alltid visst at han kunne hoppe høyt, utfordringen har vært å gjøre ham ridbar. . Det har handlet om å nå inn til ham, sier Hege.
-Vi har alltid visst at han kunne hoppe høyt, utfordringen har vært å gjøre ham ridbar. . Det har handlet om å nå inn til ham, sier Hege.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

Carvis kom til familien Tidemandsen stall opprinnelig som en gave fra en snill onkel i Polen til en elev i rideskolen. - Hun dro frem stamtavlen og lurte på om det kunne bli noe ut av den, forteller Hege. I stamtavlen stod navn som Cantanis, Cantus, Caletto I, Cor de la Bryere, Lambrusco Ask og Capitol II. -Jovisst er den interessant, vil du ta den til Norge, så kan vi hjelpe deg, var svaret.

Kongen av Gruset

Carvis ankom en iskald vinterdag som 3-åring, tok en kikk på stedet og fastslo at dette var hans kongerike. – Han var alt annet enn pen, litt redd – men hans personlighet eide hele verden, minnes Hege.
En enkel oppgave var han ikke. – Han er så utrolig smidig og elastisk. Han snur seg uten at man klarer å holde igjen – det gikk noen runder for å si det sånn. En dag klarte mamma å snurre longetauet rundt en lyktestolpe. Da ble det stopp på ham, og han hørte på mamma etter det. Det ble Ine som red ham inn. Var mamma der, gikk det greit. Gikk mamma fra banen, løp Carvis inn, forteller Hege leende. Men det holdt for Carvis å høre Dagnys stemme, så løsningen ble at Ine ropte høyt på sin mor når Carvis dro i vei. Et myndig «Carvis!!» innefra låven fikk den grå på bedre tanker igjen.

Hesten ingen ville ha
Eieren av Carvis så for seg salg. I fire års klassen i Norsk Breeders Trophy hoppet han imidlertid strålende og fikk fine karakterer. Men det var av og på hele tiden. – Han galopperte pent rundt på oppvarmingsbanen det ene sekundet – og var langt ute på jordet det neste. Ingen ville ha den hesten, forteller Hege.
Da Carvis var 5, tok Hege over tøylene. – Han var bedre, men kombinasjoner fant han vanskelig. Han kom så stort inn at han ikke turde hoppe ut av dem! Men på høsten løsnet det, på stevne i en to-stegs kombinasjon. Det ble først stopp på A-hinderet, så på B – så hoppet han hele greiene feilfritt, også i neste klasse. Det var som om han skjønte noe da, han fikk troen på seg selv.
Høsten da Carvis var 5, ønsket eier definitivt å selge, men det kom kun et, dårlig bud. Pappa Jørn, som hadde tvilt på om hesten var noe, hadde nok begynt å få litt sansen for skimmelen. Han slo nemlig fast at de skulle kjøpe ham. Tanken var å selge ham videre, men uten tidspress.
Hege kvalifiserte ham til Breeders igjen. Men det måtte bli Ine som skulle ri, for Heges barn nummer to var på vei. Ine red ham til topps i finalen, som eneste feilfrie. Hege sier: -Nå begynte han å vise hva han virkelig hadde i seg.

En avgjørende sesong
Men kjøperne uteble fremdeles. Ine red ham videre inn i 7-års sesongen, de debuterte i 1,40 m feilfritt under Drammen Spring Tour. Det vekket interesse, men en bøyeprøve ga utslag på et bakben. – Men han var ikke utgangshalt, og det var ingen forklaring på utslaget, forteller Hege. Ine red, og en ny interessent dukket opp, ny veterinærsjekk med samme utslag. Jørn fikk da anbefalt å fly inn en italiensk veterinær for å se på ham – Han så på hesten i 10 minutter og sa han visste hva det var; en nerve som kom i klem når han ble bøyd opp. Han sa det var to muligheter; nervesnitte eller langtidshvile.
Nervesnitte var uaktuelt, bokshvile likeså ut fra kunnskapen om Carvis. Gjerdet i sykepaddocken ble hoppet over – det sikreste var å la Carvis få sin vilje og gå sammen med flokken sin.

På Gruset – for alltid
Etter en treningspause satte Hege ham i gang igjen, nå med en ekstra ro. Avgjørelsen var tatt, Carvis skulle ikke selges. Som mamma Dagny sa: - Det vi gjør nå, det er morsommere enn å ha penger i banken.
Carvis har siden da svart opp på grunnlaget hele familien Tidemandsen har lagt i ham. Topplasseringer under AEG, i Herning, seier i Grand Prix Cup – og nå seier i den gjeveste klassen under Drammen Spring Tour.
– Vi hadde aldri hatt råd til å kjøpe en slik hest ferdig utdannet. Vi har alltid visst at han kunne hoppe høyt, utfordringen har vært å gjøre ham ridbar. Han er så positiv, han leter etter neste hinder på banen. Jeg tror han har fått troen på at han er flink. Det har handlet om å nå inn til ham, få ham til å slappe av. Det sitter mye mellom ørene hans. Han er så smart, har en sterk psyke. Vi har kunnet bruke tid, latt det ta den tiden det tar, latt ham vokse, fysisk og mentalt, sier Hege og legger til:
-Jammen er jeg heldig som får drive med det jeg gjør, med verdens fineste hest.

Følg Hege og Carvis og de andre norske rytterne som deltar i helgens CSIO3* stevne i danske Uggerhalne her

[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]