Hovedsamarbeidspartnere:

Dette er Hege Tidemandsen

Sist søndag kunne Hege Tidemandsen klatre øverst på pallen etter Oxer Grand Prix i Drammen, et resultat av årevis med hardt arbeid og kjærlighet til hestene.
Sist søndag kunne Hege Tidemandsen klatre øverst på pallen etter Oxer Grand Prix i Drammen, et resultat av årevis med hardt arbeid og kjærlighet til hestene.
(23.05.2019) I den grad jubelen kan stige til taket på en utendørs arena, så gjorde den det sist søndag, da Hege Tidemandsen og firbent partner Carvis gikk til topps i Oxer Grand Prix i Drammen. De to gjorde det sammen. Nettopp det er viktig for Hege – at de to, hest og rytter, er ett, med gjensidig kjærlighet til hverandre.
Bli mer kjent med Hege her.
- Når hesten skal yte helt til det ytterste, da tror jeg hesten må være litt glad i deg, da holder det ikke bare å kunne ri godt, sier Hege.
- Når hesten skal yte helt til det ytterste, da tror jeg hesten må være litt glad i deg, da holder det ikke bare å kunne ri godt, sier Hege.
Familien Tidemandsen er en hestefamilie på sin hals - mamma Dagny var hjemme for å ta hånd om elever ved et klubbstevne da Hege vant i Drammen. (arkivfoto)
Familien Tidemandsen er en hestefamilie på sin hals - mamma Dagny var hjemme for å ta hånd om elever ved et klubbstevne da Hege vant i Drammen. (arkivfoto)
Mens Hege vant Grand Prix-klassen, tøylet lillesøster Ine et yngre talent rundt i Bronze Tour - og pappa Jørn var hestepasser.
Mens Hege vant Grand Prix-klassen, tøylet lillesøster Ine et yngre talent rundt i Bronze Tour - og pappa Jørn var hestepasser.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

Utover det at et av årets høydepunkter stevnemessig her i Norge stod på kalenderen – selveste Grand Prix-klassen under Drammen Spring Tour og at Hege og Carvis var en del av det sterke startfeltet der, så var sist søndag en relativt normal søndag for familien Tidemandsen. Hege og lillesøster Ine satt i salen på hver sin hest, Hege på en hest de har tatt hele veien fra svært grønn unghest til Grand Prix, Ine på en ung og lovende liten apekatt i Bronze Tour. Mamma Dagny, eller Danka som mange kjenner henne som, var hjemme på Stall Gruset. Der var det klubbstevne på gang (og etter hvert en følling!), og man reiser jo ikke vekk fra sine elever på en slik dag! Det var pappa Jørn som hadde oppgaven som groom, og han løp flittig mellom de to banene mens Dagny sørget for at rytterne på hjemmebane fikk en god og trygg dag – mens hun fulgte med på Equipe.

En hestefamilie
Familien Tidemandsen er en hestefamilie på sin hals. Mor Dagny er et kjent navn for mange, som rytter og som trener. Rideskolen begynte på Kongsvinger, i dag holder de hus på Gruset der Dagny og Hege, begge trener II, driver skolen og ridesenteret sammen. Pappa Jørn er aktivt med på mange måter, deriblant som sjåfør, banebygger og dommer – og som under denne søndagen i Drammen, som groom. Lillesøster Ine, utdannet fra Flyinge og med NRYFs trenerutdannelse, er også like fullt med som en viktig del av virksomheten til familien.

Pingle på ponni
For Hege begynte det tidlig. Den lille III’er ponnien Fix ble hennes første firbente kjærlighet. -Jeg var en skikkelig pingle, men fast bestemt på å gjøre akkurat det samme som mamma omtrent fra bleiestadiet. Jeg ville hoppe, men i skritt, forteller Hege leende. - Fra jeg var 5 gikk jeg i rideskolen, sammen med ei venninne. Vi var et mareritt, vi satt begge på midtlinjen og gråt i en hel time fordi vi syntes det var så skummelt. Men ri ville vi!
Det kom stevner, og det kom flere ponnier. -Jeg har ridd på stort og smått, lært meg mye ved å ri alle mulige slags hester, sier Hege.
Et stort øyeblikk i Heges ponniliv var en seier i tidshoppingen i ponniklassen under Oslo Horse Show. – Det var fantastisk. Ponnien hadde ikke så stor kapasitet, han gikk over sin evne – for han var min kamerat, sier Hege.
Den egenavlede ponnien Checkmark, på hingsten Taipan som familien hadde kjøpt som åring fra noen i nabolaget, viste stor kvalitet. Men et stangmål på 148,5 cm punkterte imidlertid EM-drømmen for Hege.

Produserer hestene selv
Taipan hadde blitt ridd inn og startet opp til 1,10 av Jørn og Dagny, og vant i sin tid også 4 års championatet i dressur. Den litt for storvokste vallaken ble satt til Amund Eide for salg. – Men det varte og rakk med det salget, jeg tror Amund så at dette var en hest for meg. Så en dag før HM for lag fant vi ut av klubben vår manglet en ekvipasje.
Taipan var tilbake på stallen, og Dagny satte inn Hege og Taipan som fjerdemann på laget. 13 år gamle Hege klatret opp og kvalifiserte seg første dag i 1,25 m.
Etter det fulgte det mange år med Taipan, blant annet fem utendørs NM som junior og young rider, Baltic Cup og Hege red sitt siste NM med ham i 2005. - Han hadde et hjerte av gull, den hesten, sier Hege.

Går i egenproduserte hester
Så ble Taipan skadet, og tiden var kommet for å prøve noe annet. Hege dro til Oslo, studerte til interiørdesigner og jobbet på farens kontor – med ymse oppgaver, deriblant som lastebilsjåfør. Ridemessig red Hege en ny hoppe, Chansonett, som etter skade og føll etter Taipan, tok Hege ut i HM og NM for senior.
Det handler ikke bare om hest for Hege heller. Flere har blitt med på Heges reise på veien. Hege og barna Victor og Linnea danner sammen med samboer Fredrik Gottenborg Larsen og hans datter Vilma en familie på fem.
Hestemessig går det familien Tidemandsen stort sett i egenproduserte hester. Men det er mange svinger og uventede vendinger på veien. Som da Chansonett fikk et føll som viste lovende takter, men der karrieren endte brått med et benbrudd på boks.
Hege sier ettertenksomt: - Man får oppleve veldig mye med denne sporten. Man lærer seg å ta ansvar, man opplever gleder, sorger, oppturer, nedturer. Og de lever ikke evig heller, hestene..

Glad i hver eneste hest
Heges følelser for hestene er tydelig. Hver eneste en, treig som rask, snill som halvgal, har satt sine spor hos henne. Hege er glad i hver eneste en. Hun sier: - Jeg tenker en del over det, når man på nettet leser kommentarer som «sånne konkurranseryttere bruker hestene som maskiner, de er ikke glad i dem». De vet ikke hva de snakker om! Man er like glad i dem – man er bare et konkurransemenneske i tillegg!
Hun forteller om Carvis’ hverdag. – Ja, Carvis elsker å spise gress, men han elsker også å konkurrere. Han har gått ute på gress og sett meg begynne å bære inn ting i bilen for å reise på stevne - og hoppet over gjerdet for å bli med! Jeg er overbevist om at hestene liker å være nyttige, liker å være med.

Sporten gir et perspektiv på livet
Tankerekken tar Hege til egen rideskole og stall. Hun smiler: - Det er moro. Her er vi så mange forskjellige. Det er skoleryttere, det er private ryttere, det er barn – og det er voksne som tar opp ridningen igjen. Og det er så mye glede rundt hestene!
En historie hun vil fortelle er om en eldre dame som gjester stallen om sommeren. – Hun dukket opp en sommer, har en hytte i nærheten. Hun var i ganske dårlig form etter flere infarkt. Hun spurte om hun kunne ri litt hos oss, hun hadde ridd litt som ung. Det første året orket hun nesten ingenting, året etter dura hun rundt på Chansonett og red ryttertest. Hun sier at det å ri er livsforlengende for henne.
Hege smiler: - Det er ganske fint å kunne bidra til å gjøre noens helse bedre via hestene. Gjennom sporten møter man så mange forskjellige mennesker, det gir et perspektiv på livet.

Lar hestene være hester
Det er mange som har et godt liv på Gruset. Hestene lever som hester, med mye utegang, tur og varierte oppgaver. Carvis er høy i rang, men forlanger å stå sammen med andre. Da sørger han for ro og orden i flokken. – Det er mye mer bråk hvis han ikke er der, sier Hege. – Vi prøvde å ha ham alene, men han hoppet bare til en stor nok paddock med andre. Vi tar en risiko, men å stå inne ville ikke være noe alternativ. Hestene skal få være hester. Det er verre å stå og sparke i en vegg. Og sosial kontakt er viktig for dem. Den naturlige bevegelsen ute har også en viktig treningseffekt. Det handler jo om hestevelferd.

Hesten må være litt glad i deg
Hestepasser er et fremmedord for Hege. – Jeg er nok egentlig litt sær der, har aldri hatt det. Jeg vil rett og slett gjøre det selv. Jeg liker å stelle hestene, jeg liker å være i stallen. Og jeg har litt tvangstanker, jeg stoler ikke helt på at andre gjør det som jeg vil. Det er litt sært, men på den annen side så kjenner jeg hver kvadratcentimeter av hestene mine, vet alt om dem. Og de kjenner meg. Det er viktig når vi skal prestere, sier Hege og legger til: - Når hesten skal yte helt til det ytterste, da tror jeg hesten må være litt glad i deg, da holder det ikke bare å kunne ri godt.

Nye oppgaver
Sist søndag gjorde Carvis nettopp det, han gjorde sitt ytterste i stor konkurranse. Han fikk det til å se ganske lett ut også. Med gjensidig tillit og full harmoni satt begge nullene, og årevis med hardt arbeid ble kronet med nok et godt resultat, et høydepunkt. – Dette er noe av det største jeg har opplevd, sier Hege, på vei mot en ny viktig oppgave – nasjonshopping i danske Uggerhalne førstkommende lørdag. Der inngår den ferske Grand Prix-vinneren i det norske laget sammen med Victoria Gulliksen/Papa Roach, Marit Haarr Skollerud/Escape, Johan Sebastian Gulliksen og Arakorn, med Margrethe Hartmann/Lugano som femterytter.
Vi ønsker Hege, Carvis og hennes lagkamerater masse lykke til i Danmark!

Følg Hege og de norske rytterne i Uggerhalne her

[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]