Hovedsamarbeidspartnere:

Smittevernstips for hesteeiere

Gode vaner og rutiner rundt smittevern både i hverdagen og ved treninger og stevner er viktig forebyggende arbeid.
Gode vaner og rutiner rundt smittevern både i hverdagen og ved treninger og stevner er viktig forebyggende arbeid.
(13.03.2019) Med fjorårets Salmonella-utbrudd friskt i minne, kjenner heste-Norge nå hvordan herpesviruset legger en mørk skygge over hverdagen. Samtidig er det influensautbrudd i Europa. Vi har kjent på sykdomsutbrudd tidligere – og vil kjenne på det fremover. Så hvordan bør vi hesteeiere jobbe forebyggende og etablere gode rutiner når det gjelder generelt smittevern i hverdagen? Her får du tips og råd.
Å gruppere hestene på stallen ut fra om de er unghester, nye hester, konkurransehester og avlshopper og så holde dem så adskilt som mulig er gunstig.
Å gruppere hestene på stallen ut fra om de er unghester, nye hester, konkurransehester og avlshopper og så holde dem så adskilt som mulig er gunstig.
Reiser man, så er det grunnleggende utgangspunktet at kun friske hester skal ut blant andre hester.
Reiser man, så er det grunnleggende utgangspunktet at kun friske hester skal ut blant andre hester.
Hesten kan ikke selv si at den ikke føler seg frisk - men temperaturen sier mye. Tar du temperaturen daglig over noen dager, finner du dens normaltemperatur. Da er det lettere å vurdere hestens helsetilstand.
Hesten kan ikke selv si at den ikke føler seg frisk - men temperaturen sier mye. Tar du temperaturen daglig over noen dager, finner du dens normaltemperatur. Da er det lettere å vurdere hestens helsetilstand.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

Det finnes sykdommer som er veldig smittsomme for hester. For å minske spredning av smitte og begrense utbrudd, er en del av disse sykdommene meldepliktige. Sykdommene er delt i gruppe A, B og C etter hvor alvorlige de er. Eksempler på meldepliktige sykdommer som kan finnes i Norge er kverke og salmonellose, som begge er B-sykdommer. Blant ikke meldepliktige smittestoffer som forekommer i Norge er hesteinfluensa, ringorm og resistente stafylokokkbakterier (MRSA. I utlandet er smittsomme sykdommer langt vanligere enn hos oss.

Smittsomme sykdommer trolig et økende problem
En særegen utfordring for hestesporten er den utstrakte reisingen som gjøres i miljøet, til stevner, treninger og ulike samlinger. Dette innebærer en smitterisiko og bidrar til at smitte kan blir spredt over store avstander på kort tid. Kunnskap om og gode rutiner for smittevern er derfor svært viktig.

Smittevern er forskriftsregulert for bønder med produksjonsdyr, og generelt er det stor bevissthet om hva slags aktiviteter og handlinger som kan medføre smittefare hos disse. – Innen hestesporten har vi ikke de samme tradisjonene, fastslår veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Cecilie Mejdell. Mejdell, som selv også er rytter, er veterinærspesialist innen dyrevelferd, etikk og regelverk og har fagansvar for dyrevelferd og for hest ved Veterinærinstituttet.

– Vi må nok påregne at smittestoff som Salmonella og MRSA blir et økende problem for oss i Norge. Disse bakteriene er ganske vanlige i utlandet, og med stor reisevirksomhet både hos mennesker og hester øker sjansen for å dra smitte med hjem. Import av levende dyr, dyreprodukter og fôr innebærer også en risiko. Det kan være vanskelig for hesteeieren å oppdage disse smittestoffene for det er ikke uvanlig at både dyr og mennesker er friske smittebærere. Grunnen til at vi ser så alvorlig på utbrudd av for eksempel salmonellose i Norge er for det første at bakterien smitter til mennesker, og for det andre at vi har en husdyrbestand som er så god som fri for denne sykdommen. Dette er en stor fordel for landbruksnæringen og for norske forbrukere. Derfor er det viktig at vi har en strategi også i hestenæringen for å forebygge utbrudd. Sykdommer som salmonellose og MRSA-infeksjoner er såkalte zoonoser, det vil si at de kan smitte fra hest til menneske, og fra menneske til hest. – Det ville også være fryktelig kjedelig hvis folk skulle bli redd for å sende barn til rideskolen fordi de frykter salmonellasmitte, sier Mejdell.

Så langt er de fleste nordmenn som er blitt syke av salmonellabakterier smittet i utlandet.



Ulike smitteveier
Ulike sykdommer smitter på ulike måter. Vanligste smittevei for eksempel for kverke er dråpesmitte, der smittebærer skiller ut smittestoff gjennom utåndingsluft som friske dyr kan innånde. Smitte kan også skje indirekte via for eksempel krybber, drikkekar, vann og utstyr. Mennesker og insekter kan også overføre kverkebakterien mellom hester.

Hesteinfluensa smitter i likhet med herpesvirus via dråpesmitte og direkte kontakt. Virus kan spres fra syke hester via for eksempel neseutflod som avsettes på krybber, stallinnredning og lignende. Hoster en hest med influensa, da spres viruset med luften. Da tar det vanligvis ikke mange dager fra første hesten på stallen ble syk til sykdommen kan påvises på de fleste hestene. Influensasyke hester kan skille ut virus opptil 3-6 dager etter at symptomene er over.

MRSA kan smitte ved direkte kontakt mellom dyr og mennesker og via infiserte støvpartikler og utstyr som har vært i kontakt med smittet dyr/menneske.

Salmonellabakterier skilles ut med avføring og smitter ved at man får bakteriene inn i munnen.


Forebyggende smittevern
Å jobbe forebyggende innebærer både å forhindre at smitte føres inn i en besetning og at smitte spres innen en besetning. For mange vil det å sikre seg totalt mot smitte være relativt krevende og man må velge hvilket nivå man vil og kan legge seg på. Samtidig kan visse situasjoner, som for eksempel ved konkrete utbrudd, gjøre at man ønsker å innføre strengere rutiner enn man ellers har.


Tenk smittevern ved planlegging av anlegg
Både smittetrykk og sårbarhet øker med antall hester. Det er lurt å tenke smittevern når man planlegger et stallanlegg. At bygget tillater at man deler besetningen i grupper vil gjøre smittevern i hverdagen enklere. At gruppene i hver enhet ikke blir for store er gunstig, og man bør søke å holde gruppene adskilt både ute og inne. Drektige hopper bør holdes i et rolig miljø i stabile grupper, skjermet fra hester som reiser mye og fra nyinnkjøpte hester.

Ved planlegging av anlegg kan det også være en god idé å vektlegge mulighet for enkel rengjøring og sanering, når det gjelder valg av materialer.

Luften ute inneholder færre bakterier/virus per volumenhet enn luften inne i en stall, noe som gir et lavere smittepress for hester som holdes utendørs. Gruppehold gir imidlertid mange kontaktpunkter mellom hester, og i tillegg kontakt med avføringen til andre hester. Begge deler innebærer økte smittemuligheter for sykdommer som smitter via avføring og ved direkte kontakt. Smitten vil kunne spres fort og det er derfor viktig at man har mulighet for å isolere syke hester.


Grupper hestene hvis mulig
Som stalleier bør man prøve å holde oversikt over reisevirksomheten til de oppstallede hestene. Å prøve å gruppere hestene på stallen ut fra om det er hester som reiser ut eller hester som ikke reiser ut er en god idé hvis det er praktisk mulig. Man bør unngå å blande konkurransehester, avlshopper og unghester. Unghester har normalt oftere virusinfeksjoner (som herpesvirus) som det er gunstig å beskytte de andre hestene mot. Avlshoppene kan kaste føll som følge av herpesvirusinfeksjon, og lammelser er et annet alvorlig utfall av herpesvirus. Konkurransehestene og andre hester som reiser mye utsettes for flere situasjoner der de risikerer infeksjoner. Dette gjelder stressituasjoner, transport, fôr- og miljøbytte og ikke minst kontakt med nye hester.

Ved det daglige stellet er det en fordel å håndtere hestene i rekkefølge ut fra hvor følsomme de enkelte gruppene er – det vil si de mest følsomme først og de syke til sist. Det er videre også en fordel om man vasker hendene og bruker separat utstyr, som for eksempel greip og bøtter, innen hver enkelt gruppe.

Nye hester inn innebærer risiko
Nye hester inn på stallen innebærer den største risikoen for smitte inn i besetningen. Hester fra besetningen som reiser ut fra stallen til treninger, samlinger, beite, stutteribesøk eller stevner innebærer også en mulig smittevei. Besøkende til stallen eller utstyr som man tar inn kan også være en kontaktvei – til og med insekter kan bringe smitte.

Når det kommer nye hester inn på stallen, bør man forsikre seg om at den ikke kommer fra et sted med sykdom eller mistanke om smitte. Et alternativ kan være å be om en egenerklæring der vedkommende som bringer hesten inn garanterer at hesten de siste tre ukene ikke har vist symptomer på smittsom sykdom, ikke de siste tre ukene har vært på et sted der noen har vist symptomer/mistenkes for det samt at den ikke har blitt transportert/vært sammen med hester med en ukjent smittestatus. Dernest bør man selv kontrollere at hesten er frisk og ikke minst korrekt vaksinert samt er korrekt fulgt opp når det gjelder parasitter.


Isolasjon av nye hester er gunstig

Er det praktisk mulig, så søk å isoler nye hester fra øvrig besetning i tre uker, eventuelt lenger. Har hesten en infeksjon på gang, vil denne som regel vise seg i løpet av denne tiden.

Man kan også vurdere slik isolasjon av egne hester ved tilbakekomst dersom disse har vært i et miljø med høyere smitterisiko enn vanlig, for eksempel hvis den har vært innlagt ved en hesteklinikk.

Kommer det hester på mer tilfeldig besøk, bør disse stalles opp adskilt fra de øvrige hestene på stedet.
Personer som regelmessig besøker ulike staller bør oppfordres til å vaske hender og skifte klær/skotøy og til å ta særlige hensyn ved mistanke om sykdom eller konkrete utbrudd.

Det er også viktig å være klar over at man ikke kan desinfisere seg bort fra god hygiene - desinfisering av for eksempel støvler har best effekt såfremt fottøyet først er rengjort mekanisk, med såpe og vann.

Ideelt sett innebærer isolering at hestene er adskilt ved at de står i fysisk separate bygninger, eller beiter som er så langt unna andre hester som mulig, gjerne over 100 meter. Klarer man ikke dette, så søk å unngå at hestene klarer å være i direkte fysisk kontakt ved å bruke hele vegger mellom hestene. Slike skiller beskytter dog ikke fullgodt mot luftbårne virusinfeksjoner.
Kontroller allmenntilstand og temperatur daglig på de isolerte hestene.

Syk hest på stallen
Har man en syk hest på stallen, bør denne holdes atskilt fra de friske. Persontrafikken inn og ut av stallen bør reduseres, i alle fall rundt den syke hesten. Hvor lenge hesten bør være isolert, avhenger av hvilken infeksjon det dreier seg om.

Har man eller har man hatt syk hest på stallen, bør man kontrollere samtlige øvrige hester for allmenntilstand, temperatur og sykdomssymptomer, eventuelt ta prøver. Den behandlende veterinæren vil kunne gi gode råd her.

Dersom det oppstår sykdomssymptomer i isoleringsperioden, bør tidligere hesteholder informeres slik at denne kan gjøre eventuelle nødvendige tiltak, herunder informere andre mulige berørte parter som for eksempel transportør.

Mattilsynet kan komme med pålegg når det dreier seg om en meldepliktig sykdom. Det kan dreie seg om smittesluser med skifte av klær og støvler og desinfiserende fotbad, eller forbud mot å ta hest inn eller ut av dyreholdet.


Før du reiser ut med hesten

Især ved konkrete sykdomsutbrudd bør man aller først tenke igjennom om den turen man tar med hesten er nødvendig. -Det er klart at så lenge man ikke har full oversikt og kontroll over et utbrudd, så er det å bli hjemme det tryggeste, sier Mejdell.

Vaksinasjon er et viktig forebyggende tiltak mot en rekke sykdommer, som for eksempel influensa. Pass også på at hestens vaksinasjoner alltid er oppdaterte i henhold til konkurransereglementet og følg anbefalinger dersom aktuelle situasjoner gir grunn til for eksempel hyppigere vaksinering enn hva reglementet tilsier. Vaksinasjonsbestemmelsene gjelder i utgangspunktet konkurranser, men også selv om hesten ikke brukes aktivt i konkurranse, vil vaksinasjon ikke bare bidra til å beskytte den enkelte hesten, men også hele hestepopulasjonen.

Sjekk hestens vaksinasjoner før du drar - og ta med deg de nødvendige papirene som viser at alt er i orden her.


Kun friske hester skal få reise

Reiser man, så er det grunnleggende utgangspunktet at kun friske hester skal ut blant andre hester. Hesten skal være feberfri, den skal ikke ha neseutflod eller diaré. Det bør heller ikke være sykdom på stallen. Hester kan være smittefarlige i inkubasjonsperioden. Når det gjelder herpesvirus EHV-1, kan feberen ha klinget av mange dager før eventuelle nevrologiske symptomer kommer. Det betyr at hvis hesten kan ha blitt utsatt for herpesvirussmitte, så er ikke hesten nødvendigvis frisk selv om feberen og luftveissymptomer går over i noen dager.

Å ta hestens temperatur daglig over noen dager før du reiser ut med den, er en god vane for å i større grad være trygg på at den er frisk.
Hester kan være smittet selv om den ikke virker syk, det gjelder for eksempel salmonellabakterier. En hest kan være salmonellainfisert uten å vise noen kliniske sykdomstegn. Den vil skille ut bakterier i møkk, men ikke nødvendigvis hele tiden. Ellers er feber, kolikk og diaré vanlige symptomer på salmonellose. Får hesten diaré, vil mengde salmonellabakterier i avføringen øke sterkt. Dessuten vil bakteriene spres mye mer, både fordi det som havner på gulvet er vanskelig å fjerne med et greip og fordi møkk kan sprute langt oppover veggene. Derfor er det grunn til å være ekstra aktsom overfor hester med diaré.

Vit hestens normaltemperatur

Vet du hva som er hestens normaltemperatur, så er det lettere å fastslå om hesten din har feber. Ta temperaturen to ganger daglig på samme tidspunkt i løpet av tre-fire dager – da får du et grunnlag for å vite hva akkurat den hestens normaltemperatur er. Vanligvis ligger temperaturen hos en hest i ro mellom 37.5 og 38 °C, føll kan ligge noe høyere (opp til 38.5°C). I anbefalingene NRYF har gitt i forbindelse med herpessmitten nå i februar, er skillet satt til 38,5 grader.


På turen
Hesten er frisk og rask – og du reiser ut. Også da gjelder det å ta forholdsregler.

-Det handler om å tenke på de små tingene, innleder Mejdell. – Ta med deg alt du trenger hjemmefra– grime, hodelag med bitt, sal, schabrack, belegg, dekken, børster og hovkrok, fôr, fôrkrybbe, vannbøtte, slik at du kan unngå å låne av andre. At du har med eget greip er en god vane, og hold din hests møkk i din hestehenger eller legg det på anvist sted, der ikke andre hester kommer til. Har du plass, ta gjerne med egen trillebår også. Må man låne utstyr, så bør man vaske og eventuelt desinfisere det før man bruker det – og etter.

Bruk helst din egen transport – eller en annen hvis den er rengjort og eventuelt desinfisert.

Det er en fordel hvis du kan unngå å låne boks, eventuelt paddock. – Og setter du hesten i en låneboks, så se om det er mulig å dekke til drikkekaret og krybben og heller bruk medbrakt utstyr.

Unngå å la hester dele drikkekar med fremmede hester. Ved stevner og lignende så unngå å la felles vannslanger komme i kontakt med drikkevannet til hesten din. Dypp heller ikke vannslangen ned i bøtten når du fyller den med vann.

-Pass også på at hestene ikke kommer i direkte kontakt med hverandre. Unngå også at de lukter på fremmede hesters møkk. Selv bør man la være å klappe andre hester. Vask hendene og sjekk støvlene for møkk hvis du har hjulpet til med en annens hest, sier veterinæren.

Hunder er også en mulig smittebærer. Å ha hunden under kontroll er sikkerhet i dobbelt forstand.
-Noen hunder vil gjerne spise hestemøkk, andre vil rulle seg i den – dermed kan de fort ta med seg eventuell smitte, påpeker Mejdell.



Ha fokus på god hygiene

God hygiene er viktig, både i det daglige og ved stevner og treninger. Vær nøye med håndvask, spesielt mellom håndtering av ulike hester. God håndvask betyr vask i minst 30-40 sekunder, i lunkent til varmt vann og med såpe. Tørk deretter med et rent håndkle.
Det er ikke alle steder det er så enkelt å få til en god håndvask. Håndsprit kan være et alternativ hvis håndvask ikke er mulig, men effekten av håndsprit er dårligere på tilgrisede hender. Pass også på klær og støvler, ikke tråkk rundt med hestemøkk under sålene.
God, gammeldags grundig vask av støvler, utstyr og bokser og lignende virker smitteforbyggende. For omfattende bruk av desinfeksjonsmiddel i det daglige anbefales ikke.

-I det daglige kommer man langt med å vaske det som tåler det, med varmt vann og såpe, forteller Mejdell.

I tilfeller hvor desinfeksjon er nødvendig, er det viktig med god mekanisk rengjøring først, ellers vil effekten av desinfeksjonsmiddelet bli dårlig. Vær oppmerksom på at høytrykksspyling faktisk kan bidra til å spre eventuelle sykdomsbakterier i miljøet.

-I en boks vil det for eksempel være kriker og kroker, det er ujevne overflater på vegger og gulv der det lett samles skitt og støv; ved smittesanering må det vaskes med såpe og skrubbes, og deretter få tørke før desinfisering, forklarer Mejdell.

Søk kunnskap

Nå har du lest deg igjennom mange tips og råd. Kanskje et av de viktigste rådene er nettopp å søke kunnskap, både om smittevern og om sykdommer. Søk da etter faglig god kunnskap, vær kildekritisk og ikke baser din viten på rykter.
God kunnskap er god hestevelferd.

………….
Nyttige linker:


Mattilsynet 

Link til Veterinærinstituttet for informasjon om ulike hestesykdommer

Les mer om smittevern her 


[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]