Hovedsamarbeidspartnere:

Kle deg rett i stallen

Noe om hvor viktig det er å kle seg rett i stallen, det er noe sprangrytter Julie Stenstrøm har erfart. I fjor vinter pådro hun seg alvorlige frostskader på lårene.
Noe om hvor viktig det er å kle seg rett i stallen, det er noe sprangrytter Julie Stenstrøm har erfart. I fjor vinter pådro hun seg alvorlige frostskader på lårene.
(12.03.2019) Hestefolket er godt vant til en ting: Å fryse. Men det er grunn til å la være å toppe resultattabellen i frysing – å være kald kan være langt mer enn bare ubehagelig. Det kan gi smertefulle frostskader, også selv om det er varmegrader. Ryttere er særlig utsatt, med tendensen til å gå med trange ridebukser og støvler. At dette kan skje – og hvor viktig det er å kle seg rett i stallen, det er noe sprangrytter Julie Stenstrøm har erfart.
Frostskadene kom i form av harde kuler dypt ned i hulen, blemmer, sår, hevelse og sterk kløe. - Det var så vondt at jeg gråt meg i søvn, forteller Julie.
Frostskadene kom i form av harde kuler dypt ned i hulen, blemmer, sår, hevelse og sterk kløe. - Det var så vondt at jeg gråt meg i søvn, forteller Julie.
Ridebukser er noe sprangrytter Julie bruker når hun rir - i det kalde halvåret har hun nå som regel på seg en overtrekksbukse når hun ikke er i salen.
Ridebukser er noe sprangrytter Julie bruker når hun rir - i det kalde halvåret har hun nå som regel på seg en overtrekksbukse når hun ikke er i salen.
-Jeg tenkte ikke over at det var noe særlig kaldt og jeg følte meg ikke kald. Jeg var jo i aktivitet hele tiden, sier Julie.
-Jeg tenkte ikke over at det var noe særlig kaldt og jeg følte meg ikke kald. Jeg var jo i aktivitet hele tiden, sier Julie.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

I fjor vinter brukte Julie deler av et friår etter skolen til å jobbe ved en stall. Hest har Julie holdt på med siden hun var liten, så det å fryse var hverken ukjent for henne eller noe hun tenkte særlig over der hun la seg i selen på jobben. Det var hestene hun var opptatt av, det er jo de som kommer først.

Trodde først det skyldtes et hestespark
-Det var i slutten av januar i fjor at det skjedde. Jeg var ny i jobben på ridesenteret. Jobben gikk ut på vanlig stallarbeid, det var møkking, sette ut hester, ri – alt helt vanlige oppgaver under helt normale forhold ved et norsk ridesenter. Noen ganger ble jeg kanskje litt våt på lårene når jeg holdt på med vann, men altså - jeg tenkte ikke over at det var noe særlig kaldt og jeg følte meg ikke kald. Jeg var jo i aktivitet hele tiden, innleder Julie.

Men kald, det var hun. Etter hvert reagerte kroppen selv på det, uten at Julie skjønte hva det var.

-Jeg ble knallrød på lårene, både foran og bak. Jeg trodde det var fordi jeg hadde fått et lite spark. Det var riktignok feil sted, men det var det jeg tenkte var forklaringen.

Smertefullt
Julie jobbet videre. Etter hvert begynte det å klø – mye. Det kom blemmer. – Det klødde helt enormt! Og så gjorde det veldig, veldig vondt rett og slett. Jeg ble helt gal av kløen, men å klø gjorde det jo bare vondere og verre. Det begynte å blø, det dunket og jeg hovnet opp.

Julie fant at en ting hjalp henne – kulde. – Ja, det var det eneste jeg følte hjalp meg, det å gå ut i kulden! At kulden skulle være årsaken falt meg ikke inn. Jeg hadde aldri før opplevd dette, og jeg har virkelig fryst mye.

Etter nærmere to uker skjønte Julie at dette ikke var noe som gikk over av seg selv. Dermed oppsøkte hun lege. – Jeg gikk først til en allmennlege, som ikke skjønte hva det var selv om jeg foreslo frostskader selv. Hun trodde det var åreknuter og ga meg kortisonpiller. Det funket forsåvidt inntil jeg måtte redusere dosen. Etter det blusset det opp igjen. Det var så smertefullt at jeg gråt meg i søvn, det kunne på mange måter ligne på elveblest!

Oppsøkte hudspesialist
Det neste Julie gjorde var å oppsøke en hudlege, Malte Hübner i Moss. Han fattet straks mistanke til kraftig forfrysning og ga henne en kortisonkrem. Den skulle hun smøre seg med to ganger om dagen i to måneder.

-Det var viktig at man ikke bare tar på kortisonkrem, man må ha en fuktighetskrem på etterpå, ellers tørker huden ut. Samtidig var det viktig at sårene tørket ut. De var store og vide, men lukket seg når jeg begynte behandlingen. Da vokste huden frem under, men den skadede huden falt av – i store flak. Det var ganske ubehagelig!

Endret klesvanene
Hudlegens råd var klare: - Du må ta vare på deg selv også, ikke bare hestene. Du må kle deg rett i stallen.

-Jeg hadde bare tynn ridebukse på meg, uansett temperatur. Jeg tenkte at det var ikke noen vits i superundertøy, for ridebuksen var jo så stram likevel – og kald blir man liksom uansett. Samtidig gjør den trange buksen at man ikke kjenner at man blir kald, rett og slett. Nå i ettertid har jeg skjønt at dette er det andre også som har erfart, likevel er dette ikke noe som vi vet så mye om.

Ridebukser er til å ri med – ikke mer fastslår Julie. – Nå passer jeg på at jeg alltid har på meg overtrekksbukser når det er litt kaldere i været. Det trenger heller ikke være minusgrader for at det skal være kaldt nok for at man risikerer frostskader. Rundt null, især i kombinasjon med regn, er like ille, fastslår Julie. – Jeg kjenner skadene ennå som kuler dypt nede i huden, og jeg har fått beskjed om at har man fått det en gang, så har man økt risiko for å få det igjen.

Ryttere er særlig utsattt
-Frostskader kan være litt vanskelige å diagnostisere, men symptomene Julie hadde – vedvarende misfarging, kløe, hoven, smerte og ubehag – sammen med kuldeeksponering tilsa at det var det Julie var plaget av, sier Malte Hübner, spesialist i hudsykdommer, allergologi og venerologi ved DTH Derma i Moss. – Ofte er det tær som utsettes for frostskader, men også andre steder der man har liten gjennomblødning, som lår, er utsatt. Trange ridebukser og støvler reduserer blodgjennomstrømmingen ytterligere.

Som tidligere aktiv sprangrytter selv, med en konkurransekarriere i Tyskland bak seg, vet Malte et og annet om ryttere. – Det er ubehagelig å ha på seg mye klær når man rir, og man er så opptatt av det man gjør at man ikke merker at man blir kald. Man blir jo varm av å være i aktivitet, men man blir ikke varm overalt. Man kan være svett på ryggen, men likevel kald på lårene.
Hvilke temperaturer som skal til for at problemer skal oppstå er individuelt. – Men det må ikke være ti minus for at man risikerer dette. Har man et sirkulasjonsproblem er det en risiko allerede ved pluss ti grader. For de fleste for øvrig, så kan problemer oppstå fra omtrent 2 grader og lavere.

Ta hensyn til deg selv
Maltes tips er klart: - Ta hensyn til din kropp, kle deg mer tilpasset etter temperaturen. Ta bukse over ridebuksen etter at du har ridd, eller bytt til noe mindre trangt. Ryttere tenker jo på hesten først, og man må jo selvsagt sale av og sånn når man er ferdig med ridetreningen. Gjør det du må, men ikke mer enn det før du skifter på deg selv. Du blir fort kald når du er i mindre aktivitet – uten at du merker det. Ikke gå med ridestøvlene utenom ridningen, men bruk vinterstøvler så du ikke fryser på tærne. Å ri med helchaps er også en mulighet.

Legen fortsetter: - Staller er jo også ganske kalde, det blir ofte ikke mer enn 10 plussgrader i stallen om vinteren. Så når du skal i stallen, så kle deg for en skitur. Folk tenker nok ikke på det, man er litt «skal bare bli ferdig». Ikke alle vil føle på dette heller, ikke alle har samme problem.

Menn er mer utsatt på hender og føtter, mens kvinner kan kjenne det mer på lår og rompe. Dette skyldes både at kvinner i dette området har mindre blodtilførsel og hormonelle forhold. I tillegg har kvinner generelt lavere blodtrykk enn menn.
-Det er også fort sånn at man kjenner jo ikke på det egentlig, først kanskje man bare tenker at det er litt ubehag – og det bryr gjerne hestefolk seg ikke så mye om. Kanskje man overser det. Men når man blir varm igjen, kan det bli akutt og svært ubehagelig.


[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]