Hovedsamarbeidspartnere:

Riskallas utrolige reise

OL i Rio var hans mål, men hjernehinnebetennelse med amputasjoner som følge, snudde opp ned på livet til brasilianske Rodolpho Riskalla. Tirsdag tok han sølv sammen med hingsten Don Henrico i paradressuren i WEG.(Foto: FEI/Martin Dokoupil)
OL i Rio var hans mål, men hjernehinnebetennelse med amputasjoner som følge, snudde opp ned på livet til brasilianske Rodolpho Riskalla. Tirsdag tok han sølv sammen med hingsten Don Henrico i paradressuren i WEG.(Foto: FEI/Martin Dokoupil)
(20.09.2018) I 2015 hadde satset brasilianske Rodolpho Riskalla alt for å nå sitt mål om å ri OL i dressur på hjemmebane i Rio 2016. En reise hjem snudde imidlertid alt opp ned for dressurrytteren. Han pådro seg hjernehinnebetennelse, med flere amputasjoner som følge. Men Rodolpho nektet å gi opp karrieren i salen. Det ble Rio 2016 på Rodolpho, men da Paralympics i stedet for OL. Og tirsdag tok han sin aller første WEG-medalje. – Det kan alltid komme noe godt ut av vonde ting, sier Riskalla.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Sammen med hingsten Don Henrico e. Don Frederico/Lauris Crusador xx red Rodolpho Riskalla inn et sølv i grad IV tirsdag. Riskalla slår fast etter WEG-sølvet sitt:
- Denne medaljen betyr alt, etter alle årene med hardt arbeid. Det viser at man vet aldri hva som skjer her i livet, men også at det kan alltid komme noe godt ut av vonde ting.

Hest og dressur hadde vært en del av Rodolphos liv siden han var liten. Hans mor Rosangele var både dressurtrener og dommer. Han satset på dressur selv, og var nær ved å kvalifisere til OL i London 2012, da med Lusitano-hingsten Portugal. Divertimento e. De Niro var hesten han siktet mot OL i Rio med.

Men så ble Riskallas liv snudd opp ned i 2015. Han hadde flyttet til Europa for å legge ting optimalt til rette for å nå målet om OL på hjemmebane.
I august 2015 reiste han hjem til Brasil fra sitt bosted i Paris i anledning farens bortgang. På turen pådro han seg bakteriell hjernehinnebetennelse. Dette førte til at han måtte amputere begge beina under knærne samt høyre hånd og to fingre på venstre hånd.

Riskalla forteller til Horseandhound.co.uk at det første han spurte om da han våknet etter en måned i koma var om han ville kunne ri igjen. På sitt første besøk i stallen hos sin Grand Prix-hest etter sykehusoppholdet, før han hadde fått protester, spurte hesteeieren om han ville kunne klare å ri. -Hva med nå, svarte Riskalla hvorpå han ble løftet opp på hesten. - Det var en fantastisk følelse!

Selv om Riskalla måtte snu om på det meste i sitt liv, fikk han umiddelbart et nytt mål - Paralympics på hjemmebane. I januar 2016, kun fem måneder etter amputasjonen, satt han i dressursalen igjen, nå på hoppen Warenne e. Weltmeyer. Etter hvert ble han valgt ut til å representere Brasil i Paralympics 2016.
– Det er viktig å ha mål. Jeg drømte om å ri OL, men så tenkte jeg «hvorfor ikke Paralympics? Moren min sa «greit, da har du fire år på deg». Til det svarte jeg: - Nei, jeg vil dit i år!»

Og det klarte han; etter kun åtte måneders trening red han sin "beste venn noensinne", hopppen Warenne, inn til en 10. plass i Rio. Warenne ble pensjonert etter Paralympics, men Riskalla ville mer og ble av den tyske olympiske gullmedaljøren Ann Kathrin Linsenhoff i 2017 tilbudt å ri hingsten Don Henrico, hingsten som nå i Tryon ledet ham til et VM-sølv.

Til daglig jobber Riskalla for Dior der han hjelper til med å organisere kunstutstillinger.
– De har støttet meg gjennom min sykdom, og de sponser meg nå ved de stevner jeg ønsker å delta i.

Riskalla har som mål å konkurrere blant funksjonsfriske også – og det gjør han allerede på utmerket måte. Med Don Henrico konkurrerer han nå internasjonalt i lille tur. I juli i år deltok han i CDI4* i Leudelange, Luxembourg. I Intermediaire I ble Riskalla og Don Henrico der nummer 5, med 68 % - i en klasse som ble vunnet av amerikanske Steffen Peters/Donavan.
I 2016 fikk Riskalla FEIs utmerkelse Against All Odds.
– Mitt motto er å leve til fulle, uten å angre, sier Riskalla.

Om sitt sølvritt i Tryon sa Riskalla:
- Det var supert. Hesten min kan noen ganger være veldig følsom, men nå gikk han akkurat som om han var hjemme.

Og som ikke dette var nok, før sykdommen var Riskalla en ivrig løper. Den interessen har han nå tatt opp igjen, takket være såkalte Ottobock-blades. 
-Det er herlig følelse å kunne å løpe igjen, sier Riskalla.

Kilder: Pressemelding WEG, FEI, Horseandhound, paralympic.org
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]