Hovedsamarbeidspartnere:
Samarbeidspartnere:

Å være hestepasser

I 15 år har Bibie Bie Nielsen hatt jobb som hestepasser for Connie Bull-Røed. - -Å være hestepasser er ikke bare en jobb, det er en livsstil. Hestene kommer foran alt annet, sier Bibi.
I 15 år har Bibie Bie Nielsen hatt jobb som hestepasser for Connie Bull-Røed. - -Å være hestepasser er ikke bare en jobb, det er en livsstil. Hestene kommer foran alt annet, sier Bibi.
(09.08.2018) Hvordan er det egentlig å være hestepasser på heltid? Det har vi spurt Bibie Bie Nielsen om. Hun har i mange år vært hestepasser for sprangrytteren Connie Bull-Røed og hennes Bull Sporthorses.
Hunden Joey følger Bibie og hestene overalt.
Hunden Joey følger Bibie og hestene overalt.
Om hun alltid kommer til å være hestepasser, vet hun ikke. Men en ting vet hun helt sikkert – hun elsker hester. – De gjør meg lykkelig!
Om hun alltid kommer til å være hestepasser, vet hun ikke. Men en ting vet hun helt sikkert – hun elsker hester. – De gjør meg lykkelig!
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

Bibi har fulgt med Connie verden rundt, til store ting som EM og VM. Hverdagen hennes går ut på den praktiske driften av Bull Sporthorses, hun tar vare på hestene hjemme på Lierskogen og drar ut på stevner når stallens hester skal til start. Hvordan er så hverdagen til Bibbi, hva tenker hun om det å være hestepasser – og har hun noen tips hun ønsker å dele?

Hvordan og hvorfor
Når ble du hestepasser?
-Jeg har alltid holdt på med hest. Jeg red selv og hadde hesten min hos Connie i Danmark. En dag spurte hun meg om jeg ville passe hestene hennes. Hun så jeg var flink. Da begynte eventyret, en dag i 2003.
Hvorfor ble du hestepasser?
-Jeg visste at jeg ikke ville bli den beste rytteren, men elsket å holde på med hestene. Så jeg tenkte at jeg kunne bli best på å passe dem i stedet!
Har du alltid drømt om å bli hestepasser?
-Nei, slett ikke. Jeg skulle egentlig bare ta et friår da jeg var ferdig med skolen. Men så flyttet Connie til Norge igjen og spurte om jeg ville bli med. Det ville jeg! Jeg er veldig glad for mitt valg, jeg får ansvar og tillit av en annen verden. Rytteren satser alt på sin sport – og vi hestepassere er en så viktig del av den satsingen. Man er en del av noe ganske stort.
Hvordan blir man hestepasser?
-Jeg ble jo bare spurt, og så har jeg lært på veien. Man kan ta hestefag på skolen, men det finnes ingen egen skole eller egen bok man kan lese for å bli hestepasser. Det vi kan og gjør har vi hestepassere lært av hverandre og vår rytter.

Tre firbente stjerner
Fortell om noen av hestene du har passet!
-Med Cheasapeak Blue dro vi til EM og VM. Han var litt vanskelig. Det beste han visste var når man satt på ham. Det gjorde jo ikke jeg. Han kunne både bite og sparke. Men så lærte jeg å håndtere en slik hest. Ackworth Dazzler var helt motsatt, hun var min prinsesse. Hun elsket tiden i stallen – en diva! Så kom Cezanne – han kom i bytte for en annen skimmel. Den dagen var det to hestepassere på hver sin kant som gråt. Men snart fikk vi hver vår nye grå favoritt – Cezanne var en herlig hest!

Om opplevelser – og stolthet
Hvordan er det å være hestepasser?
-Det er ikke bare en jobb, det er en livsstil. Man gjør det fordi man elsker hester. Ingen dager er like. Man jobber uten klokke på. Det første man gjør når man våkner, er å tenke på hestene. Man må alltid være foran skjema, planlegge, ha kontroll. Det er hardt arbeid og man blir sliten – men på en fin måte. Man har fri – men det liker jeg ikke! Hestene kommer alltid først. Det er alltid så mye å glede seg over, så mange opplevelser, spenning. Man lærer mye om hester, men blir også gode menneskekjennere. Vi reiser verden rundt, og jeg har venner overalt. Det er et sterkt samhold blant hestepasserne, vi hjelper hverandre, vi gleder oss over hverandre. Rosettene er viktige, men at hesten min har hatt en god runde, at den er den blankeste, fineste – det er også en seier.
Ville du heller ha vært rytter?
-Nei, ikke i det hele tatt. Når du har vært hestepasser så lenge, så er du en så viktig del av teamet. Man blir så stolt av hester og ryttere fra teamet – jeg er like stolt over det, de representerer meg.

Om det som er viktigst
Hva er det viktigste når man passer en hest?
-I mine øyne er alle som tar godt vare på hester en hestepasser. Man må aldri glemme at det er viktig å passe på sin hest – ridningen er ikke det viktigste. Du må være sammen med hesten din minst like lenge som du rir, både før og etter ridning. Det er da du lærer den å kjenne. Vi er med på å skape hestens personlighet. Tror vi på den, tror den på seg selv.
Har du noen særskilte tips?
-Man må bruke mye tid i stallen, det er å utrolig viktig. Da lærer man å forstå hestene, får et språk. Bruk tid på å stelle den, pusse den. Tenk alltid at du skal ha det reneste utstyret, rent vannkar, ren krybbe, den blankeste hesten. Når du har møkket boksen, skal du ha lyst til å sove der selv. Si hei til hesten når du kommer, ha det når du går. Du trenger ikke vinne konkurransen. Har du den fineste, reneste, gladeste hesten – da har du tatt den største seieren.

….

Bibis vennetips:
Når man rir, bruker man mye tid på hesten sin. Venner utenom kan nesten bli litt sjalu på hesten din. Bibi sier: -Venner er så viktig. Ta dem med i stallen, la dem hilse på hesten din. Så kanskje de forstår hvorfor du bruker så mye tid på stallen, hvorfor det er så fint. Det viktigste er å være sammen!

Bibi har alltid med seg på stevne:
-Babyolje, babyservietter – de kan brukes til alt. Med showshine kommer du langt. Og hestegodis er et must – masse gulrøtter er viktig!
….

Bibi passer alltid på:
-At hesten er blank og pen når den går ut av stallen eller skal inn på konkurransebanen. Svette, sand, skum tørkes vekk. Og flis er fy-fy!

[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]


www.anitasande.ae

www.mountainhorse.se