Hovedsamarbeidspartnere:

Planlegg årets fôring nå

Tørken har gitt alvorlig mangel på grovfôr. - Det er viktig å planlegge resten av året nå, sier Idun Rosenfeld, fagsjef hest hos Felleskjøpet.
Tørken har gitt alvorlig mangel på grovfôr. - Det er viktig å planlegge resten av året nå, sier Idun Rosenfeld, fagsjef hest hos Felleskjøpet.
(13.07.2018) Det varme sommerværet og tørken som har rammet ikke bare Norge, men hele Nord-Europa, gir en alvorlig fôrsituasjon for bønder og for hesteeiere. – Det er ennå for tidlig å si noe om hvor ille situasjonen er, men det er nå viktig at alle planlegger fôringen frem til neste sommer godt, har gode fôringsrutiner og viser solidaritet, sier Idun Rosenfeld, fagsjef hest ved Felleskjøpet. Her gir hun noen tips og råd til hesteeiere.
Flere slår kornet som et grovfôralternativ. - Analyser det før du begynner å bruke det, det kan være svært proteinrikt og kan gi diare, sier Idun.
Flere slår kornet som et grovfôralternativ. - Analyser det før du begynner å bruke det, det kan være svært proteinrikt og kan gi diare, sier Idun.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

Som fagsjef hest innen Felleskjøpet får Idun Rosenfeld mange henvendelser fra hesteeiere. – Ja, det er stor pågang og mange som er bekymret. Jeg har hatt henvendelser fra gråtende hesteeiere som ikke vet hva de skal fôre hestene med nå. Det er alvorlig, men samtidig er det for tidlig å si hvor ille det vil bli. Noen steder blir andreslåtten bra, og noen steder kan det bli en tredje slått også. Man må også huske på at man ikke bare må telle baller, været har gjort at mye av det grovfôret som er berget for ensilage er svært tørt; det er mer tørrstoff i det og dermed varer det lenger.

Planlegg fôringen nå
Det er viktig at alle nå planlegger fôringen helt frem til juni/juli neste år. – Alle staller må gjøre et overslag over hvor mye grovfôr man trenger i løpet av vinteren, fastslår fagsjefen. – For mange er situasjonen slik at man må vite hvor lite grovfôr det er mulig å gi hesten, uten å risikere sykdom eller mistrivsel. Det anbefales at hesten får minst 1,5 kg tørrstoff fra grovfôr per 100 kilo kroppsvekt daglig.

En analyse av fôret gir tørrstoffinnholdet, dermed kan man beregne mengde fôr rett. Analyse er også generelt viktig for å kunne lage fôrplan.

Nødvendig med gode fôringsrutiner
-Det er helt nødvendig at alle hesteeiere nå sørger for gode fôringsrutiner. Jeg må understreke at nå er det viktig at ingen sløser med fôret. Slik situasjonen er nå, synes jeg ikke det er rettferdig å la hester stå på fri tilgang, man bør begrense det. Ved fri tilgang vil mye fôr bli trampet ned, dette bør heller noen som trenger det få, sier Idun.

Hun mener det er litt en misforståelse at hesten alltid skal ha mat tilgjengelig. - Den har ikke det i fri tilstand. Den må vandre for å finne mat. Det er ikke skadelig for hesten å kjenne litt sult, det vi vet er at det ikke bør gå mer enn fire timer mellom måltider dagtid, sier Idun. – I år skader det derimot å sløse. Tenk selv, bare det å begrense mengden grovfôr fra 16 til 12 kilo gir en besparelse på fire kilo som andre kan ha nytte av i stedet. Har man fôr nok til å sløse med det, bør man heller fôre hestene slik at man kan selge dette overskuddsfôret til de som trenger det. Fôringsrutinen i vinter bør ikke være å kjøre ut en ball til hestene, sier Idun.

Veier man grovfôret til hvert måltid, får man god kontroll over forbruket.
Bruker man ensilert fôr, bør man samarbeide med andre hesteeiere eller bønder dersom man ikke har nok antall hester til at fôret blir spist opp før det blir dårlig når ballen er åpnet. 
Det man ikke må senke kravene til er grovfôrets hygieniske krav, dårlig fôr kan få store konsekvenser for hestens helse.

Les mer om beregning av mengde grovfôr her

Andre grovfôrmuligheter
Halm og frøhøy er grovfôr som ikke er så vanlige fôrmidler i Norge i normalår, men som er godt brukelige til hest. -For hesten er disse fôrtypene ikke så smakelige som høy, men de vil spise det når de skjønner at det er det de får. Man må la hesten få litt tid på seg til å lære seg å like det – og de fleste hester vil like det etter hvert. Gi ikke opp etter to dager, råder Idun.

Hester synes havrehalm er best smakelig, og det er også det som er mest fordøyelig for hesten. Deretter kommer hvete og bygg. Halm bør ikke utgjøre mer enn halvparten av grovfôrrasjonen ettersom det er mer fiberrikt og er mer tungt fordøyelig – det kan øke risikoen for forstoppelseskolikk.

Ammoniakkbehandlet halm er vanlig å gi til drøvtyggere, disse klarer å omdanne ammoniakken til protein. – Denne egenskapen har ikke hestene, og de vil nøle med å spise dette på grunn av lukten. Det kan også være uheldig for hestens luftveier, så ammoniakkbehandlet halm er lite egnet til hest.

Mange steder blir kornet nå slått til grovfôr. – Ønsker man å bruke det, så anbefaler vi å analysere det før man begynner å fôre med det. Er det veldig proteinholdig, bør man begrense mengden for å unngå diare. Men det kan være nyttig i begrensede mengder, sier Idun.

Landbruksmyndighetene har gitt Felleskjøpet i oppgave å stå for oversikt på sitt nettsted over bønder og forhandlere som har denne typen fôr tilgjengelig, følg med på Felleskjøpets side.

Det er også opprettet en egen nettside for fôrformidling, og på facebook finnes ulike grupper for formidling.
Bondelaget har også mye nyttig informasjon om situasjonen, se her.

Les mer om ulike typer grovfôr her

Erstatninger for grovfôr
I fôrplanleggingen nå må man først fastslå minimumsbehovet og vite hva man har tilgang til for så å kunne beregne hva man må tilføre i tillegg for å dekke hestens behov. Det finnes flere typer grovfôrerstatninger på markedet.

-Vi har for eksempel gresspellets, det er finsnittet gress som er presset til pellets og tørket. Kvalitetsmessig tilsvarer det høy H2. Det kan imidlertid ikke gis som eneste grovfôr ettersom gresset er finmalt, forteller Idun
Grasspellets kan i mindre mengder gis tørt, ellers bør det bløtlegges.

Lusernepellets er et annet alternativ. Dette er tørket luserne som er finmalt og presset til pellets. Som grasspellets bør dette bløtlegges, men det kan gis tørt i mindre mengder. Energimessig har det noe høyere energiinnhold enn gjennomsnittlig høy.
Det finnes også en rekke muligheter fra ulike leverandører både av grasspellets og løs, snittet luserne.

Betfiber er en mellomting mellom kraftfôr og grovfôr, det har energiinnhold som kraftfôr, men er svært fiberrikt og er som et grovfôr for hestens fordøyelsessystem. Det må bløtlegges og sveller mye – det skal rikelig med vann i. Mengdemessig bør hesten ikke få mer enn 2 kg daglig, målt tørt. Dette kan erstatte fiber fra 2 kg tørt høy, og energimessig tilsvarer det ca 4 kg tørt høy.

Se mer om grovfôrerstatninger her

Vil merke økte kostnader
Hesteeierne vil også merke situasjonen på lommeboken. – Det er vanskelig å si noe om priser, men det er klart det vil bli dyrt. For de fleste vil de trolig bli rimeligere å gi mer kraftfôr.

Flere bønder snakker om å redusere besetningene sine grunnet situasjonen. Dette er et vanskelig tema, uansett om man er bonde eller hesteeier. Enhver hesteeier vet noe om hvor sterke følelser man har overfor sin hest. – Dette er vanskelig, og folk har ulike meninger. Men jeg har møtt de som tenker slik at de ikke vil la den gamle, tomme avlshoppen gå gjennom vinteren fordi de det har de ikke råd til, sier Idun.

Myndighetene har fjernet tollen på import av høy fra 13. juli. – Dette er positivt, men samtidig er det svært lite å importere, hele nord-Europa er rammet. Å importere fra land lenger unna er mer risikofylt, Mattilsynet anbefaler i utgangspunktet ikke dette ettersom det kan følge sykdommer med.

Vær kreativ
Med den helt spesielle situasjonen kan det være grunn til å tenke litt kreativt og sette av tid til dette med fôret.
Idun sier: - Det kan være grunn til å tenke litt kreativt, bruke det man har tilgjengelig og gjøre tiltak som kan spe på og få det fôret man har til å vare lengre. Gjerd inn skråningen og la hesten gresse der, gress hesten i veikanten. Å felle kvist og ta vare på dem til utover vinteren – eller hugge kvist om vinteren også, kan være en fin tidtrøyte for hestene ettersom de trolig vil måtte gå litt lengre mellom måltidene enn vanlig. Det er ikke så mye næring i dette, men det gir hesten noe å holde på med.

Hun understreker at man også må tenke seg litt om jakten på alternativ fôr. – Vær sikker på at de er egnet som hestefôr, og vær litt forsiktig med å tørke urter du finner ute i naturen, noen av disse kan for eksempel slå ut på dopingprøver.
Vet man om områder som kan beites eller slås til fôr, så ta for eksempel kontakt med kommunen der du bor slik at behov kan formidles.


[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]