Hovedsamarbeidspartnere:
Samarbeidspartnere:

Hestelass mot Røros

Kortesjer som dette er på vei rundt omkring i traktene rundt Røros nå, det er lasskjørere som kjører for å være en tradisjonsrik og sentral del av Rørosmartnan.
Kortesjer som dette er på vei rundt omkring i traktene rundt Røros nå, det er lasskjørere som kjører for å være en tradisjonsrik og sentral del av Rørosmartnan.
(14.02.2018) Det knirker i lær, hjulene ruller, meiene glir. I sakte fart duver kortesjene gjennom landskapet. De ser ut som om klippet ut fra tidligere tider, og på en måte er de det. Hestekortesjene som i disse dager er så se i områdene rundt Røros tar opp den gamle lasskjørertradisjonen. Lørdag 20. februar ankommer de Røros og er en viktig del av åpningen av Rørosmartnan.
8 kjørelag fra Norge og Sverige er på vei mot Røros.
8 kjørelag fra Norge og Sverige er på vei mot Røros.
Trøndelag kjørelag startet i år i Trondheim og kjører en spesiell rute i år - de følger i hovsporene til den svenske armeen fra 1719 på vei fra Gauldalen mot Sverige - 3000 menn døde av kulde i snøstorm på fjellet.
Trøndelag kjørelag startet i år i Trondheim og kjører en spesiell rute i år - de følger i hovsporene til den svenske armeen fra 1719 på vei fra Gauldalen mot Sverige - 3000 menn døde av kulde i snøstorm på fjellet.
I går mistet en av vognene et hjul - og da var det ikke bare å ringe Viking. Snarrådige hestefolk fikset derimot det hele ved å hugge ned et grantre som stod i veikanten og laget en meie ut av det!
I går mistet en av vognene et hjul - og da var det ikke bare å ringe Viking. Snarrådige hestefolk fikset derimot det hele ved å hugge ned et grantre som stod i veikanten og laget en meie ut av det!
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender Foto: Berit Morstad

Åtte kjørelag skal i år ut på tur til mot Røros; Hedemarken Lasskjørerforening, Dalarna Femund Forkjørerforening, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørerlag, hestekjørere fra Tydal, Föreningen Forbonden Klövsjö og Trøndelag Kjørelag. Kjøreturen og Rørosmartnan er en opplevelse i seg, men disse turene påpeker også en viktig del av norsk-svensk kultur og historie - og i den er hesten helt sentral.

Lasskjørerne brakte varer til bergstaden Røros
Med sine reiser mot Røros, har man har gjenopptatt lasskjøringstradisjonen, også «forbondetradisjonen» som følge av forbindelsen til Sverige. Da Røros kobberverk ble grunnlagt i 1644, vokste en liten by frem midt på fjellet. De trengte varer både til hushold og drift av bergverket – de trengte forsyninger utenfra. Dermed vokste det fram handelsforbindelser mellom bygder og landsdeler – og land. Og da var det hesten som sørget for transporten.

Kobberverket hadde opprinnelig monopol på all handel i bergstaden, men utover 1700-tallet sluttet de å oppheve monopolet fordi de ikke klarte å stoppe den frie omsetningen av varer. Etterhvert fikk noen handelsmenn tillatelse til å drive handel, mot en avgift, men likevel fortsatte ulovlig omsetning - og den økte. 

Vinteren var en god tid for kjøring av varer til Røros. Bøndene hadde bedre tid om vinteren, og det lettere å ferdes om vinteren, man kunne ta veien over frosne sjøer og myrer. Det kom lasskjørere fra Trøndelag, Hedmark, Gundbrandsdalen og Sverige. DAt denne lasskjøringen også kalles «forbondetradisjonen», følger av de svenske kjørerne som kom kaltes «forbønder» fordi de kjørte «foror» - eller lass.

På Røros var det liv og røre. Ulovlig handel økte og gjorde kjøpmennenes handelsprivilegier meningsløse. Røros kommune klarte til slutt å få til i 1853, via en kongelig resolusjon, at det skulle være et eget marked  fra nest siste tirsdag i februar til påfølgende fredag - Rørosmartnan. Historiens første Rørosmartna fant sted i 1854, og det anslås at Røros da var et handelssentrum for minst 30 000 mennesker.

Med tiden ble det bedre veier, det kom biler, tog og fly – og forbondetradisjonen døde ut. Men så ble forbondetradisjonen tatt opp igjen i 1981, da kom det 10 ekvipasjer fra Klövsjö i Sverige til Rørosmartnan; den første forbondsreisen på over 50 år. Det ble en suksess, bokstavelig talt hele veien, lasskjørerene ble tatt vel i mot på de gamle ferdasgårdene langs ruten og vel fremme stod ordføreren i Røros klar.

Med vogn og slede fra Trondheim til Røros
Lørdag 10. februar startet Trøndelag kjørelag årets lasskjøring ved Kristiansten festning i Trondheim. I tråd med tradisjonene har de med seg varer, dette kjørelaget har tønner med sild på vognene sine – og vil både dele ut smaksprøver og ha sildeauksjon under Rørosmartnan.

Første etappe gikk fra Trondheim til Klett, i dag er de på vei fra Kotsøy til Singsås. – De fire første dagene kjørte vi med gamle vogner, men på Kotsøy har vi møtt på sledeføre, så da har vi byttet til sleder, forteller Berit Morstad som er med i følget. – Vi begynte med å være 10 hester i følget, men det kommer flere til underveis. Totalt blir vi 18 hester i følget, av rasene dølahest, nordsvensk brukshest, fjordhest, kaldblodshest og ardenner – fire av disse er avlsgodkjente hingster.

Markerer 300 år siden tragedie i norsk-svensk krigshistorie
Berit kan fortelle at Trøndelag Hestlags rute i år har grunnlag i en spesiell og ganske så gruoppvekkende del av Norges og Sveriges historie: – Senvinteren 1718 ledet general Carl Gustav Armfeldt det svenske felttoget i Trøndelag. Da de fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, befant de seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6000 mann. Det ble besluttet å ta korteste vei tilbake til Sverige, en vei som da gikk over fjellet til Tydalen og så videre over Tydalsfjellene og til Åre i Jämtland. På sin vei plyndret og brant de gårdene de passerte. Over fjellene ble det kaldt og brøt opp til storm, hvilket resulterte i en av de største tragediene i norsk-svensk krigshistorie da over 3000 mann frosset i hjel og ca. 600 ble krøplinger. Trøndelag kjørelag kjører i år i sporene av denne hendelsen, vi følger Armfeldts 300 år gamle rute fra Trondheim og sørover mot Røros.

Ringer i stabbursklokkene for følget
Helt i de historiske hovsporene går Trøndelag kjørelag dog ikke. Følget er godt rustet mot all slags vær, og de følger ikke Armfeldts eksempel med plyndring og brenning av gårder på veien. Tvert imot, deres ferd mot Røros preges av varme, glede og gjestfrihet. – Vi er litt av et syn, kledd på gammelt vis og med hestene og vognene. Vi har kjørt mye etter veien, og gjennom flere lokale sentra. Skolebarn og barnehagebarn kommer løpende ut fra skolen når vi kommer, og lokalbefolkningen ringer i stabbursklokkene når vi passerer!

Ikke bare å ringe Viking eller Falken
I går fikk de bryne seg litt ekstra, da mistet en av vognene et hjul. To mil av ferden gikk på en trafikkert og svingete fylkesvei, men følget hadde med følgebiler både foran og bak for å dirigere biltrafikk trygt forbi. Hjulhavariet skapte litt hodebry, for hverken Viking eller Falken har så mye å fare med for denne typen farkost. Men hestefolket vet råd for det meste, og havariet ble fikset veldig greit ved å lage en meie av et grantre som sto langs veien. – Til tross for havariet, så ble det en herlig tur, fra Støren til Kotsøy. Været var strålende – og turen like strålende. En tur som dette er bare helt, helt fantastisk, smiler Berit.


Les mer om historien rundt Rørosmartnan og de ulike kjørelagene her


Se stemningsfilm fra lasskjøringen her
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]


www.mountainhorse.se