Hovedsamarbeidspartnere:

Salt & vann

-Natriumklorid og kalium er de viktigste saltene, og hester trenger tilskudd av disse på grunn av tap gjennom urin, avføring og svetting, sier veterinær og fagsjef hest i Felleskjøpet Agria Kristin Brækken.
-Natriumklorid og kalium er de viktigste saltene, og hester trenger tilskudd av disse på grunn av tap gjennom urin, avføring og svetting, sier veterinær og fagsjef hest i Felleskjøpet Agria Kristin Brækken.
(23.10.2017) Salt og vann –kanskje ikke den mest glamorøse og spennende delen av hesteholdet. Men ikke desto mindre viktig – livsviktig.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

En svensk universitetsoppgave har slått fast at salt og saltstener er produkter som i liten grad engasjerer hesteeierne. I tillegg viste en spørreundersøkelse i oppgaven at flertallet av respondentene ikke ga hesten nok salt – og det gjaldt først og fremst aktive innen sprang, dressur og feltritt. Vi ser derfor nærmere på væskebalansen og hestens saltbehov.

Det viktige vannet
Veterinær Kristin Brækken, fagsjef hest i Felleskjøpet Agria, begynner med vannet: - Vann er hestens viktigste fôrmiddel ettersom kroppen består av ca. 70 % væske. Kroppens blodvolum reguleres av væskebalansen som er svært nøyaktig og krevende for å holde hesten frisk. Hestens væsketap skjer via urin og avføring, svette og sekresjon. For stort væskeinntak er sjelden et problem, da væske effektivt skilles ut over nyrene. Alle hester har krav på rent, friskt vann året rundt.

En sportshest forbruker mye væske og salter gjennom blant annet svetting, og dette må kontinuerlig erstattes. Hesten er en effektiv svetter, og regulerer sin kroppstemperatur på den måten.

I gress er det normalt ca 80% vann, mens i høy og kraftfor ligger nivået på ca 15%. - Dette tilsier at vi må være nøye med væsketilførselen på våre sportshester, fastslår Brækken.

Ved hard anstrengelse, svetter en hest normalt 10-12 liter per time. Økes intensitet og temperatur, kan dette nå opp i 40 liter/time. I USA er det gjort forsøk på travhester der man så at svettemengden økte med 40 % når temperaturen steg fra 20-35 grader.

-Drikkelysten er ikke alltid tilstrekkelig i forhold til behovet, så man må forsøke å stimulere denne. Forsøk viser en betydelig økning i vanninntak når hesten tilbys vann fra bøtte kontra drikkekar og temperert vann vil også øke opptaket noe, fortsetter veterinæren og legger til: - Grovfôret er også viktig her, fiberrik fôring vil binde vann i tarmen, som er tilgjengelig for kroppen ved anstrengelse.

Derfor trenger hesten salt
-Natriumklorid og kalium er de viktigste saltene, og hester trenger tilskudd av disse på grunn av tap gjennom urin, avføring og svetting. Svette er hypertont, det vil si har høyere Na-innhold enn blod, forteller veterinæren.

Natriumklorid (Na) og kalium er viktig for at tørstemekanismen skal fungere og væskebalansen skal opprettholdes. - Når hesten utsettes for kraftig anstrengelse, vil den forbruke natriumklorid fra blodet. Dette fører til at tørsten dempes, da Na-nivået i blodet regulerer denne. Dess saltere blod, dess tørstere føler hesten seg. Derfor kan drikkelysten tape seg etter hard anstrengelse – og det innebærer at det er viktig å forebygge saltmangel og væsketap i forbindelse med konkurranser eller anstrengelser, forklarer Brækken.

En svak dehydrering på 3 % er prestasjonsnedsettende. Bevissthet om dette er viktig ettersom kliniske symptomer på problemet først viser seg ved 5 % dehydrering. Kommer hesten opp i en dehydrering på 12 %, vil det medføre døden. For lite inntak av natriumklorid kan gi problemer som for lite svetting, rask puls, krysslammelse og kolikk.

Hestens saltbehov
Hestens dagsbehov for vedlikehold når det gjelder natriumklorid er 1,5 g/100 kg kroppsvekt daglig. For kalium er tilsvarende behov 5 g/100 kg. Disse tallene angir kun vedlikeholdsbehovet – behovt øker betydelig ved anstrengelse og med lufttemperaturen.

-Tilskudd av salter er viktig, og forsøk viser at saltstein sjelden er godt nok, da salt-appetitten slukker før behovet er nådd. Saltstein er altså ofte ikke tilstrekkelig, fortsetter Brækken. For å vurdere hvorvidt hesten får i seg nok salt via saltstenen, kan man regne det ut ut fra hvor fort hesten slikker i seg saltstenen, under forutsetning av at det kun er én hest som har tilgang til saltstenen.

Det er også fort gjort å tenke at salt er noe vi bør tenke mest på om sommeren, når temperaturen er høy. Men fokus på salt er minst like viktig om vinteren. - En konkurransehest trenger daglig tilførsel av salt, 30 gram i sommerhalvåret og 50-75 gram i vinterhalvåret som tilskudd til en normal fôrrasjon, fastslår veterinæren.

Salte muligheter
Saltstenen skal være der for hesten din – den skal holdes ren og være beskyttet mot nedbør. I tillegg til saltsten kan det være grunn til å se etter andre muligheter for å sikre seg at hesten får i seg nok salt. Brækken forteller: - Grovsalt iblandet fôret fungerer godt, og hester kan tilvennes å drikke fysiologisk saltvann (9 g salt/ liter vann). I en tilvenningsperiode kan man gjøre denne saltblandingen svakere. 20 liter vann med 5 g salt/liter dekker dagsbehovet, og saltvann vil øke opptaket, såfremt hesten lar seg tilvenne en svak saltløsning.

En annen mulighet, som hester ofte finner smakelig, er havre som er tilsatt salt.

Når temaet er salt, tenker mange hesteeiere videre på elektrolytter – og blir kanskje litt forvirret over hva som er hva. Veterinæren forklarer: -Elektrolytter i pulver og pastaform er en del brukt, og kan ha en berettigelse på varme dager og under reising da hestene ofte spiser og drikker noe mindre. Men det kan føre til unødvendig høgt kaliumnivå, da dette mineralbehovet vanligvis dekkes i en normal høyrasjon.

Med saltsten tilgjengelig og salttilskudd gjennom fôret, kan tanken komme om hesten kan få i seg for mye salt. Veterinæren beroliger: - For mye natriumklorid vil skilles ut over nyrer og fordøyelse i tillegg til svetting, så dette er ikke noe problem for hesten.

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Hestesport
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies