Hovedsamarbeidspartnere:
Samarbeidspartnere:

Skogen er for alle

Elgjakten er i gang, men ingen skal føle seg fortrengt fra skogene. - Skogen er for alle, sier informasjonssjef i Norges Jeger og fiskerforbund Espen Farstad. (Foto: C. Schultz)
Elgjakten er i gang, men ingen skal føle seg fortrengt fra skogene. - Skogen er for alle, sier informasjonssjef i Norges Jeger og fiskerforbund Espen Farstad. (Foto: C. Schultz)
(06.10.2017) Nå er elgjakten i gang over det ganske land. Som rytter kan man føle litt på det at man begir seg ut på jaktmarkene og det attpåtil på et dyr som kan minne om en elg. – Det er bare å ri som vanlig, skogen er for alle, fastslår informasjonssjef i Norges Jeger og Fiskerforbund, Espen Farstad.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Torsdag 5. oktober gikk startskuddet får årets elgjakt, noen steder har jakten pågått siden 1. eller 25. september. Jakttiden er i år utvidet til å gjelde frem til 23. desember. Farstad beroliger ryttere som føler at skogsridetursesongen i år er blitt forkortet.

 -Vi jegere er veldig opptatt av vår aktivitet ikke skal virke ekskluderende for andre grupper. I Norge har vi en ferdselsrett som sikrer alle å bruke naturen – og det er vi veldig opptatt av. Vi skal ta hensyn, være imøtekommende og snakke med de vi møter. Vi ønsker at alle bruker naturen, sier Farstad.

Et godt skolert jegerkorps i Norge
Farstad gir mer enn gjerne noen gode råd og tanker til ryttere og andre som kan være litt betenkte over det å ri ut i skogen nå: -Det er klart at vår aktivitet kan virke litt skremmende, å møte på en gjeng i kamuflasjeklær med skarpladde våpen kan jo føles litt spesielt. Men vi jegere er veldig opptatt av, ja, vi er avhengig av folk ellers har tillit til oss. I Norge har vi et jegerkorps som er utrolig godt skolert. Alle må gjennom jegerprøvekurs samt bestå eksamen – og de som skal jakte storvilt har årlige skyteprøver. Vi jobber mye med dette med tillit, og NJFF har sitt eget sett med "Jaktvettregler" for å forhindre ulykker under jakt og for å sørge for at møter mellom jegere og vanlige friluftsfolk går knirkefritt. Hvert tredje år har vi en undersøkelse med tillit til jegere som tema via Norsk Gallup. Den viser  at vi gjør en meget god jobb, vi jegere har stor tillit hos den norske befolkning, sier Farstad.

Ingen skal føle at man forstyrrer jegerne
– Samtidig, det er klart det ikke er så hyggelig å føle at man forstyrrer, eller at man oppdager at man rir rett inn i drevet. For det første skal ingen føle at de forstyrrer eller er i veien! Ingen jeger bør bli irritert dersom han eller hun blir møtt på post, og her i landet har vi en god tradisjon for å hilse og ta en småprat. For det andre er det viktig at vi snakker sammen. Vi jegere har den regel at det er vi som har ansvar for å ta kontakt, men vi er veldig, veldig glade for alle som henvender seg til oss og som har spørsmål!

I Sverige settes det ut varselsskilt i områder der det er elgjakt. – Det har vi ikke i Norge rett og slett av den grunn at det er et dårlig signal å gi, det gir en feil oppfatning av det vi driver med hvis vi må advare om det. All statistikk viser at det ikke er farlig å være i skogen når det er jakt, det har aldri blitt skutt noen kantarellplukker eller turgåer, det som skjer av vådeskuddulykker viser seg å skje oss jegere imellom, sier Farstad.

Ta kontakt hvis du har spørsmål
Farstad anerkjenner at man kan ha i seg en engstelse for det å ferdes i terreng det jaktes i. – Det jeg vil oppfordre til da er å oppsøke jegerne og spørre om hvordan det er å ri i dette området nå. Som jaktleder ville jeg bare blitt veldig glad hvis noen spurte meg om hvor vi kom til å jakte, for selvsagt kan man da planlegge å gå i motsatt retning - det kan for eksempel være en ide hvis man tenker at hesten kan skvette av lyden av skudd. Jeg jakter selv tiur, og jeg kvier meg ikke for å spørre andre jegere – de blir glade for spørsmål. Jegernes innstilling er å være hyggelige og ha forståelse.

I utgangspunktet ligger jaktretten til grunneier. – Man kan spørre denne, eller så kan denne henvise til et jaktvald som er blitt opprettet i et område med flere grunneiere, sier Farstad.

Jegerne har sett deg
En del ifører seg – eller hesten – plagg eller dekken i skarpe farger for å være ekstra synlige. – Det er i utgangspunktet ikke behov for dette, beroliger Farstad. – Tro meg, idet dere kommer ridende inn i skogen så er dere observert av jegerne. Vi ser dere først, og vi har radio som vi kommuniserer med, så når en jeger gjør en observasjon, fortelles det umiddelbart videre. En rød topplue eller refleksvest er ikke noe du trenger ha på for vår del, men dersom du selv føler deg tryggere med det, så er det selvsagt bare å ta det på! Jeg ser jo ofte ryttere i trafikkbildet som har på seg gule vester dagtid også, og det er jo fint i trafikkbildet.

Forlenget jaktsesong
Det er Miljødirektoratet som setter jakttidene, og jaktsesongen er i år utvidet. – For ganske mange år siden varte elgjakten bare 10-12 dager. Den har så utvidet seg i takt med den voksende bestanden – og den har det skjedd en eksplosjon i. Jegernes oppgave er å forvalte denne bestanden, for å sikre dyrene gode levevilkår. Nå er en lang jakttid viktig for oss for å kunne forvalte denne godt, forteller Farstad som understreker at akkurat i disse dager er det godt med elgjegere rundt omkring. – Det er klart at akkurat nå er det høysesong for elgjakt, nå i begynnelsen av jaktsesongen og nå når det er så fantastisk vær.

Det kan være lokale variasjoner på jakttidene. Kommunene kan søke Fylkeskommunen om å forkorte den, enten til 31. oktober eller 31. november. – I f.eks. Oslomarka er det heller ikke lov å jakte elg i helgene. Har man spørsmål om lengden på jakten der man bor, kan man kontakte kommunen, sier Farstad.

Her kan du se jegernes egen infoplakat om hva man skal gjøre når man møter en jeger

Litt fakta om storviltjakt:


Elgjakt på vei nedover

- I alt ble det felt 30 800 elg i løpet av jaktåret 2016/2017. Det er omlag 300 færre enn foregående jaktår og en nedgang på 22 prosent fra toppåret 1999/00.

- Fellingstallet gikk mest ned i Hedmark, og for første gang siden midten av 1950-årene ble det felt flere dyr i Nord-Trøndelag enn i Hedmark.
- For jaktåret 2016/2017 ble det gitt tillatelse til å felle om lag 40 100 dyr totalt. Det er en nedgang på drøyt 600 dyr fra forrige jaktår, og med det endte fellingsprosenten på 77 prosent.
- I jaktåret 2015/2016 var det 61 500 personer som jaktet elg, og 46 400 som jaktet hjort.

Hjortejakt på vei oppover

- Det ble felt 37 700 hjort i løpet av jaktåret 2016/2017. Det er en økning på 4 000 dyr fra forrige jaktår.
- Målt etter antall felte dyr blir hjortejakta stadig større, mens elgjakta avtar. I alt ble det felt om lag 7 000 fler hjort enn elg.
- Sogn og Fjordane var det fylket som hadde størst økning i antall felte dyr. I alt ble det felt 10 800 dyr av en kvote på 15 400 i dette fylket, en økning på 1 220 dyr fra forrige jaktår.
- I de to andre store hjortefylkene, Møre og Romsdal og Hordaland, ble det skutt henholdsvis 10 300 og 7 500 dyr. Her var økningen fra forrige jaktår på henholdsvis 1 200 og 780 dyr.
- Til sammen jaktet 46 400 personer hjort i jaktåret 2015/2016. Det tilsvarer en økning på 1 000 personer fra jaktåret før.






[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
www.hestefrelst.no