Hovedsamarbeidspartnere:
Samarbeidspartnere:

Perfekte som venner

Sist helg gikk Eva Kindahl til topps i kür-finalen i Höveler Cup. Det var et høydepunkt på mange måter for Eva og
Sist helg gikk Eva Kindahl til topps i kür-finalen i Höveler Cup. Det var et høydepunkt på mange måter for Eva og "Mentos". (Foto: Carmen Grønvold Johannessen)
(28.09.2017) Kür på sin hjemmeavlede hest født i garasjen, egen stemme til musikken og publikum som gråt langs railen. Det ble seier til Eva Kindahl og EKS Ment II Be i Höveler Cup i helgen. Eva smilte og gråt om hverandre. Det var et stort øyeblikk for Eva. Men hun sier: - Men det at vi klarte å berøre mennesker, det var den største seieren!
Hesteinteressen har vært hos Eva helt siden hun var liten, og veien til å nå virkeliggjøre drømmen om å ri vanskelig dressur har vært fyllt av lange dager og mye hardt arbeid. (Foto: Stina Oug)
Hesteinteressen har vært hos Eva helt siden hun var liten, og veien til å nå virkeliggjøre drømmen om å ri vanskelig dressur har vært fyllt av lange dager og mye hardt arbeid. (Foto: Stina Oug)
Han ble født hjemme i garasjen hos Eva, hun har fulgt ham gjennom gode og dårlige perioder - at kürmusikken ble
Han ble født hjemme i garasjen hos Eva, hun har fulgt ham gjennom gode og dårlige perioder - at kürmusikken ble "Perfekte som vänner" er et valg Eva gjorde med hjertet. (Foto: Stina Oug)
Eva Kindahl har sine hester hjemme hos seg selv på Lillestrøm. - Utegang og et naturlig hesteliv har jeg en tro på at gjorde Mentos frisk igjen, sier Eva. (Foto: Eva Kindahl)
Eva Kindahl har sine hester hjemme hos seg selv på Lillestrøm. - Utegang og et naturlig hesteliv har jeg en tro på at gjorde Mentos frisk igjen, sier Eva. (Foto: Eva Kindahl)
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Eva har vært lidenskapelig opptatt av hester siden barnsben av. Hele veien har det vært beinhard jobbing for å få leve ut hestedrømmen. Hun har hatt ett hjerte som banket for dressuren, og innerst inne en drøm om å danse rundt på ridebanen i vanskelige klasser. Så, sist helg gikk drømmen i oppfyllelse. Hun debuterte i Intermediaire, hun red kür - og så attpåtil vant hun. Det er som en Penny-historie fra virkeligheten.

Lagde drømmehesten sin selv
Hjemme på Lillestrøm roper Eva på hestene sine. Det dundrer av høver i bakken. Eks Ment II Be – Mentos som han kalles – og lillesøster EKS Sixth Sense kommer galopperende. Evas hunder kaster seg med i all utfoldelsen av firbent livsglede. Det bobler av liv og glede.
Eva strekker ut en hånd, Mentos hilser på henne. Eva kjenner sine hester ut og inn. Hun har avlet dem selv, vært med dem siden dag én. Lillesøster på tre år er helt i begynnelsen av sitt liv under sadel. Mentos er 10 år og har samlet adskillig mer livserfaring. For Mentos har ikke ting alltid vært helt greit. Eva har bekymret seg mye for sin beste venn.

Eva forteller om Mentos: - Han er født hjemme i garasjen min i 2007. Året før kastet moren hans et føll syv uker før termin, så gleden var stor da han kom til verden. Og så var han så fin!

Mentos hadde gode gener i seg. Pappa var den da ganske så unge og lovende avlshingsten Tobajo Picez. Morfar var den svenske Bernstein, som etter en skade virket som avlshingst ved svenske Gränsbo Stuteri hos Rose Mathiesen og Per Runesson.

Eva hadde helt rett i at han var fin. Eva tok han med seg til Føllfestivalen hos JJ Horses, og de danske dommerne med ingen ringere enn Poul Graugaard i spissen likte det de så. Eva hoppet høyt av glede da hun så blant annet så tre 10-tall i protokollen. Eva gjorde deretter grunnjobben med ham selv, så samarbeidet hun med den norske berideren Silje Bakken om den videre utdannelsen av ham som unghest. Det ledet til deltagelse i Unghest-VM både som 5-års og 6-års. – Silje er ordentlig flink og gjorde en riktig god jobb. Men etter to år ble vi enige om at han måtte komme hjem fordi det var et eller annet som ikke stemte med ham, det var noe som ikke fungerte. Vi klarte ikke sette fingeren på hvorfor, forteller Eva.

Tøff sykdomsperiode
En uventet tøff periode fulgte. Det gikk fra å «ikke fungere» til en ordentlig syk hest - lenge.
– Han fikk kolikk etter kolikk. Det var ganske heftig til tider, men han kom seg gjennom det anfallene og etter en stund kom lyspunktene som ga meg håp om at vi skulle komme igjennom det. Etter hvert ble det mindre og mindre intense smerter og det gikk lenger tid mellom anfallene, forteller Eva.

Ni måneder tok det før han ble helt bra. Ni måneder med intens overvåking, pleie og oppfølging av et hjertebarn. Det var en tøff periode, med mange følelser og tanker. Årsaken til problemene var uviss, men Eva har en tro på at den livsstilen som fulgte med hennes hestehold var viktig i prosessen til å bli frisk. – Jeg tror at mine «fasiliteter», med utegang og kun høy reddet livet hans, sier Eva. Hun skynder seg å legge til. – Utegang og høy - det kan høres ut som en veldig enkel måte å holde hest på. Men man skal vite at det handler om alt annet enn å bare la hesten gå ute og slenge inn grovfôr. En ordentlig utegang krever minst like mye jobb som å ha dem oppstallet. At man har kunnskap om det man driver med er helt essensielt, og at man har et godt team rundt seg, med hovslager og veterinær er viktig. Og jeg kan si at jeg jobbet mye før jeg fant frem til akkurat den type grovfôr som passet Mentos. Han spiser fortsatt kun høy og lever ennå på løsdriften sammen med sin lillesøster, det enkle er ofte det beste!

En annen ting Eva reflekterte over under sykdomsperioden, var hennes påvirkning på hesten. - Mentos er i utgangspunktet en ganske enkel hest, han er ikke redd, stressa eller vanskelig på noen måte. I sykdomsperioden fokuserte jeg på å lese de signaler han ga meg, følge med på det minste lille. Jeg tenkte over det at han hadde mage/tarmproblemer, og at jeg da ikke måtte være stresset rundt ham.  Du vet, noen ganger har man bare en slik dag, det er mye som presser på og man tenker "nå skal jeg bare forte meg og bli ferdig i stallen". Men jeg tenkte at nå måtte han bare ikke utsettes for det, for jeg så jo det gjorde noe med ham. Hvis jeg følte jeg hadde en sånn dag, da lot jeg ham være og holdt stresset i min verden, ikke i hans. Det tror jeg var godt for ham, og jeg ble også selv klar over hvordan jeg selv hadde det og oppførte meg overfor hesten min. Dette er noe jeg har tatt med meg videre i min håndtering av hester.

Veien tilbake
Mentos var frisk igjen. Kolikkene var et tilbakelagt stadium. Han spisset sine sortbrune ører og var klar for livet igjen. – Da begynte opptreningen igjen. Forsiktig, uten krav eller forventninger. Han fikk den tiden han trengte, sier Eva. – Jeg var bare glad for å ham der igjen, frisk og livsglad!

Eva red videre på det grunnlaget Mentos hadde fra unghesttiden. God hjelp var likevel viktig, og Eva oppsøkte kunnskapen. – Jeg trener for Paul Fielder og Tormod Bakke Johnsen, det er en veldig fin kombinasjon. De er begge hestemennesker til fingerspissene, og jeg har stor tillit til dem.

Eva og Mentos’ ferd på konkurransebanen ga resultater. Plasseringer og seire kom, de var på rett vei. I vår følte Eva at de var klare for å starte MA og St. Georges. Eva flettet opp sin Mentos og dro i gang med en sesong som skulle bli en drømmesesong. – Det gikk riktig bra hele veien. Det er noe med den følelsen man får der ute, den kontakten og nærheten – samarbeidet med hesten. Når det fungerer, da er det bare fantastisk. Prosenter og rosetter spiller mindre rolle, det er den følelsen!

Neste skritt i drømmen var brått en realitet nå i høst. Debut i Intermediaire. – Det er ganske stort, når man tenker over at man har kommet dit. Man rir faktisk vanskelig dressur! Det er til å klype seg i armen over!

Eva begynner å le en trillende latter: - For de utenfor sporten, er det ikke lett å skjønne sånt. Disse navnene på klassene kan jo virke helt gresk for andre, og det blir ikke mer forståelig når man prøver å forklare om øvelser og sånn. Men en kamerat av meg som er opptatt av fotball kom med en fin kommentar: «Det er liksom litt som om du skulle ri i OBOS-ligaen»!

Et stort steg
Tilbake til Intermediaire-debuten. En første gang, både for Eva og for Mentos. Det å ta steget opp i en vanskelig klasse. Være et steg nærmere det ultimate i dressuren, et steg nærmere Grand Prix – det var et stort og høytidelig steg. Med hele sin historie i bagasjen tok Eva og Mentos det steget i helgen. Hun flettet ham opp, han spisset sine ører, og sammen danset de.

-Det var ganske sterkt, rett og slett. Det lå liksom så utrolig mye bak. Alt, helt fra jeg var liten og tenkte hest 24 timer i døgnet. Jeg var rideskolejenta som var i stallen til alle døgnets tider. Familien min hadde ikke råd til å gi meg så mange ridekurs som jeg ønsket, men jeg ville jo lære mer. Så jeg jobbet, møkket og fôret for ridetimer. Og når jeg ikke red eller jobbet, da stod jeg i ridehallen og så på de andre som red. Jeg sugde det til meg, jeg ville bare lære mer om ridning. Etter hvert fikk jeg låne rideskolens ponni til å ri dressurstevner. Jeg lærte fort at det gjaldt å ri pent og nøyaktig. Det er blant det jeg har tatt med meg videre i hestelivet, og nå ser jeg betydningen av den læringen som jeg tilegnet meg i mine unge år. Så alt det jeg har jobbet for som voksen, for å klare å ha hestene i mitt liv. Og så sykdomsperioden til Mentos. Mentos er en fantastisk hest, og vi har fått et spesielt bånd. I perioden da han var så syk, måtte jeg lære meg å lese mange og små signaler. Jeg studerte hans adferd i mange timer, noe som også har vært til hjelp i ridning og trening. Nå stod jeg plutselig der, med min egen, fine, friske dressurhest og skulle ri vanskelig dressur!

Valgte sangen med hjertet
Om Eva kan man ikke si at hun blir stille litt før hun fortsetter. Eva prater alltid mye og fort. Det triller ut av henne, ord og latter om hverandre.

Ord og latter er for øvrig ikke det eneste som triller ut av henne. Inni seg har Eva en sangstemme som hun lar slå ut i blomst i blant. Noen ganger så andre får høre det også, som en gang under Oslo Horse Show i Spektrum, der hun og Ole Marius Johnson fra JJ Horses sang duett mens unge dressurryttere danset rundt.

Eva forteller videre: -Jeg kjøpte mammaen til Mentos i 2001. Hadde noen da sagt at jeg skulle ri kür på min egenavlede hest og selv synge til musikken, så hadde jeg nok bare ledd av dem!

Men, det var nettopp det som skjedde i helgen under Höveler Cup hos Nes Rideklubb. En liten tanke hun knapt visste at hun hadde i seg, dukket opp. «Får jeg en dag mulighet til å ri kür, da skal jeg synge selv!».

Eva visste hvilken sang hun ville bruke. Hun tok med seg ideen og film av henne og Mentos til noen musikervenner. Oppdraget var å spille inn sangen, med Eva som solist. Både sang og tekst hadde en dobbelt betydning. – Jeg ville at min kürmusikk skulle fortelle noe. Derfor var den svenske sangen «Perfekta som vänner» valgt med hjertet. Det forholdet man har til hesten sin, den nærheten man får etter alt man har opplevd sammen – ja, da føler man at man er «perfekte som venner».

Den største seieren
Eva og Mentos gjorde det lille holdtet utenfor railen. Eva satte seg til rette i salen. De var klare. Hun løftet hånden, vinket – klarsignalet til å sette i gang musikken. Tonene trillet ut av høyttaleren. En drøm hun nesten ikke engang hadde våget å drømme, men som hun likevel hadde hatt innerst i sitt hjerte, ble til virkelighet. Da ekvipasjen kom til galoppdelen av programmet, da trillet også stemmen til Eva ut av høyttalerne. Perfekte som venner. Sammen gjorde Eva og Mentos øvelse for øvelse. Eva kjente tårene presse på midt i det hele. Ridning er sport, men også følelser. Massevis av følelser.

Etter det hele kom enda et høydepunkt. Prosentresultatet på over 69, sendte Eva og Mentos helt i toppen. Det var på med hvite bandasjer, vinnerdekken, sløyfer og vinnerbånd. Æresrunde, full galopp, publikumsjubel.

Drømmestevnet til tross, Eva har beina på jorden. – At vi vant var veldig stort og veldig uventet. Men det forteller egentlig bare hva tre mennesker, nemlig dommerne, synes om vår oppvisning. Vi som driver med sporten vet jo at de kan ha veldig forskjellig oppfatning – sånn er det bare. Jeg og Mentos hadde hatt noen fantastiske minutter der inne, og dommerne likte det visst også.
Seieren føltes både stor og fantastisk for Eva. Men var ikke det største den dagen. – Det er mange som har kommet til meg, de har ringt meg, sendt melding og sagt at de fikk både gåsehud og tårer i øynene da vi var inne på banen. Det at vi klarte å berøre mennesker, det er den største seieren!

Du kan se Eva og Mentos' vinnerkür her

Hvis du vil bli mer kjent med Eva, Mentos, Sixth Sense og alle Evas dyr kan du følge Eva på hennes blogg her
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]


www.hestefrelst.no