Hovedsamarbeidspartnere:

Nå svermer hjortelusflua

På denne tiden svermer hjortelusflua - og det kan være en plage for deg og hesten din. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
På denne tiden svermer hjortelusflua - og det kan være en plage for deg og hesten din. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
(22.09.2017) Rideturer i skogen på denne tiden av året kan bli ganske annerledes enn tenkt. Nå svermer hjortelusflua, og den slår seg gjerne ned på en hest som kommer forbi. Det bekjentskapet kan være ubehagelig. I noen tilfeller kan det også skape farlige situasjoner.
Hjortelusflua kan oppholde seg i hestepelsen i flere dager - og den kan stikke hesten. Stikkene kan synes som harde kuler, og de kan medføre irritasjon og sterk kløe. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
Hjortelusflua kan oppholde seg i hestepelsen i flere dager - og den kan stikke hesten. Stikkene kan synes som harde kuler, og de kan medføre irritasjon og sterk kløe. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
Når hjortelusflua lander på det den anser som en mulig vert, kaster den vingene og går i gang for å få seg sitt første måltid. (Foto: Christian Fischer)
Når hjortelusflua lander på det den anser som en mulig vert, kaster den vingene og går i gang for å få seg sitt første måltid. (Foto: Christian Fischer)
Når hjortelusflua lander på det den anser som en mulig vert, kaster den vingene og går i gang for å få seg sitt første måltid. (Foto: Christian Fischer)
Når hjortelusflua lander på det den anser som en mulig vert, kaster den vingene og går i gang for å få seg sitt første måltid. (Foto: Christian Fischer)
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Hjortelusflua er en parasitt som lever av å suge blod på sitt vertsdyr. Nyklekte voksne hjortelusfluer svermer fra slutten av august til de første nettene med nattefrost. I denne perioden er den på jakt etter en vert. – Hesten kan ikke være vert for den, men den flyr gjerne mot en hest, sier Preben Ottesen, avdelingsdirektør ved avdeling for skadedyrkontroll ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Tror hesten er et hjortedyr
Hjortelusflua (Lipoptena cervi, kalles også elgflue) er flat og kan minne om en krabbe med bein med kraftige klør. Kroppslengden er 4,5-5 mm. Hjortelusfluas bakkropp svulmer opp etter første blodmåltid.

Hjortelusflua sitter i kratt og trær og venter på at potensielle vertsdyr skal passere. Vertsdyret er hjortedyr som rådyr, elg, rein og hjort, men en hest ligner mye på disse i øynene til et hjortelus. Når hjortelusflua ser noe de tror er egnet som vertsdyr, flyr de raskt og målbevisst mot målet.

Hjortelusflua går på alle store, mørke dyr – i tillegg til at de gjerne lander på oss mennesker. Når de har landet på en hest, søker de gjerne steder på hesten der hesten selv ikke så lett kommer til, som på halsen, ved manen og på bakparten.

Hesten merker hjortelusflua allerede idet den lander. – Et eventuelt stikk vil ligne på stikk fra en klegg, de har samme type grove stikksnabel. Når det gjelder mennesker sier noen at de ikke merket stikket, noe sier de gjorde det – det er avhengig av om hjortelusflua treffer en nerve når den stikker. Det samme vil gjelde en hest, sier Ottesen.

-Hvis hjortelusa lander på en hest, vil den ikke kunne klare seg mer enn noen dager. Den er avhengig av mat for å kunne overleve, og den vil dø ganske fort uten næring. Men selv om hesten ikke er en passende vert for den, kan den forsøke å overleve og stikke gjentatte ganger inntil den dør, sier Ottesen.

For hesten kan disse stikkene medføre relativt sterk kløe som kan vedvare en god stund. Stikk hos hest er synlig for øyet, de fremtrer som kuler i huden og kan også væske litt. At hesten klør seg mer, enten selv eller at den gir uttrykk for kløe når du steller den, alternativt at hesten endrer adferd og virker irritert, kan være indikasjoner på at den har eller har hatt en hjortelusflue på seg.

Kan stikke mennesker
Hjortelusfluer lander også gjerne på mennesker, selv om vi heller ikke kan være vertsdyr for dem. Et «hjortelusflueangrep» kan være ganske massivt, i Akershus har sopplukkere opplevd å få på seg 50 individer i løpet av en sopptur. – Det kan være litt tilfeldig hvor mange man får på seg. Der elgen har hatt liggeplass om vinteren er det ofte stor konsentrasjon. Hjortelusflua er en dårlig flyver, så den blir sittende i det området og vente på potensielle vertsdyr. Ser den noe komme, så tar den sjansen og flyr rett på, sier Ottesen.

På mennesket vil hjortelusflua krabbe rundt i klær, hår og skjegg. Det hender at de også stikker mennesker. Noen kan hovne opp og få kløe, og stikkstedet kan bli en kul som klør intenst i opptil 20 dager – i ekstreme tilfeller et år. Det finnes noen indikasjoner på at flua kan spre en bakterie som heter Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker, men generelt antas det at hjortelusflua i liten grad overfører smitte fra dyr til dyr.


Dette kan du gjøre
Fordi hjortelusflua er flat i formen og i tillegg beveger seg raskt inn i pelsen, er den ikke så lett å ta knekken på. Får man børstet den vekk slik at den faller i bakken, vil en hjortelusflue uten vinger vil dø i løpet av få dager.

Tiltak for å redusere plagen er å unngå å ri i områder der det er dyretråkk eller liggeplasser. For mennesker er det liten hjelp å hente i myggmidler. – Min er erfaring at for mennesker finnes det ikke noe middel som virker, sier Ottesen.

For hest er Switch Pour On effektivt. – For hestenes del er Switch Pour On et middel som virker både forebyggende, har man det på hesten vil flua dø ganske raskt, forteller Bjørn Gjerde.
Middelet Switch Pour On inneholder virkemiddelet permetrin. Dette innebærer at hjortelusflua vil dø når det kommer i kontakt med pelsen, den trenger ikke stikke for å få giftstoffet i seg. Switch Pour On er reseptbelagt, og ikke tillatt brukt til hester som inngår i matkjeden. Før veterinæren rekvirerer middelet til hesten, skal det i hestepasset være påført at dyret ikke kan leveres til slakt. Dette gjelder ut hestens levetid. Les mer om bruk av Switch Pour On her

Et annet tips ute på tur er å ha et dekken på hesten, gjerne et lyst dekken. – Det ser ut til at hjortelusflua foretrekker mørke dyr, det kan hende at et lyst dekken kan hjelpe noe – og med et dekken vil hjortelusflua fortere prelle av, legger Gjerde til.
Å jevnlig gå over hele hesten med en lusekam vil også kunne fjerne eventuelle hjortelusfluer som har slått seg ned på hesten.


Opplevde farlige situasjoner
Hvordan hesten reagerer på hjortelusflua, er individuelt. Noen viser mild irritasjon, som å vifte med halen eller stampe med et bakbein. Andre hester kan reagere langt mer heftig.

Hesteeier Tanya Meier har opplevd at hjortelusflua har forvandlet hennes trygge, rolige fullblodshoppe Trooney til en hest som hun nærmest mistet kontrollen over. – Vi har opplevd hjortelus flere ganger da jeg hadde hesten oppstallet ved ulike staller i Vestfold. Trooney ble rett og slett fullstendig gal av å få dem på seg, hun prøvde å bukke dem av seg. Det var ordentlig ubehagelig, hjortelusflua forvandlet hesten min fra å være snill og rolig til å bli helt gal – det var verre enn rodeo. En gang skjedde det mens vi var ute og red langs en trafikkert vei - hun begynte å bukke og slo ut mot en bil som passerte. Det var direkte farlig, sier Tanya som heldigvis kom seg trygt til stallen der hun fant årsaken til hendelsen etter en runde med lusekam på hesten.

-Jeg har hørt at reinsdyr kan reagere ganske voldsomt når de hører hjortelusflua komme, de avgir en litt brummende lyd som reinsdyra kan oppfatte. Jeg kan tenke meg at hesten kan reagere på samme måte, sier Ottesen.


Slik lever hjortelusflua
Nå om høsten klekker hjortelusflua fra en puppe som har ligget på bakken, nå er den klar for sitt første blodmåltid. Når den oppdager en mulig vert, vil den fly raskt mot målet. Idet den lander kaster den vingene sine – etter dette kan den ikke fly igjen. Den går raskt inn for å søke næring hos sitt vertsdyr, og når de først har funnet en vert blir de der til de dør i løpet av sommeren.

Etter om lag 14 dager hos sin vert er hjortelusflua kjønnsmoden, og har den en partner på verten parrer de seg og overvintrer på verten. Hunnflua utvikler om lag 30 larver gjennom høsten, vinteren og våren. Etter fødsel går denne forpuppen inn i et puppestadium – da vil den raskt falle ut av pelsen og bli liggende på bakken til klekking. Den voksne flua overlever ikke sommeren.

Især elgen er plaget av hjortelus. Det er vanlig at de huser flere hundre hjortelus, men man har funnet elger med opptil 10 000 individer per dyr. Så mange individer på en elg kan føre til så mye håravfall at elgen fryser i hjel om vinteren. I Østfold har det blitt rapportert om dette flere ganger.

I Norge ble hjortelusflua først oppdaget i 1983 i Østfold. Nå har den spredd seg sørover på østlandet ned til Kristiansand og nordover til en foreløpig grenseakse mellom Elverum og Trysil. Den er i rask spredning. – Det er ikke funnet bevis på at den har kommet til Trøndelag ennå, men det er bare et spørsmål om tid før den sprer seg dit. I Trøndelag er det rikelig med dyr. Det meldes stadig om funn i nye områder, men fuglelusflue ligner veldig, og enn så lenge har vi ikke konkrete bevis for ytterligere spredning, sier Ottesen som
oppfordrer folk til å melde inn om eventuelle funn og da legge ved bilder slik at man kan være sikker på hvilken art lusfluen er.

Se mer om hjortelusflua her
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies