Hovedsamarbeidspartnere:
Rideskolestart:

Finn (68) klar for nytt rideskoleår

I 28 år har ridesenteret og rideskolen på Birketveit vært stedet for Finn Eriksen. Nå er han klar for nytt rideskoleår.
I 28 år har ridesenteret og rideskolen på Birketveit vært stedet for Finn Eriksen. Nå er han klar for nytt rideskoleår.
(30.08.2017) Døren til kafeen i andre etasje over det gamle ridehuset hos Arendal og Grimstad Rideklubb går opp, og inn kommer en godt voksen rytter. I 28 år har ridesenteret og rideskolen på Birketveit vært stedet for Finn Eriksen. Nå er han klar for nytt rideskoleår.
Mange tenker stevner når man sier Arendal og Grimstad, men klubben er langt mer. Rideskolen er rekrutteringsgrunnlaget og en sentral arena for klubben for å gjøre hestesporten tilgjengelig for mange.
Mange tenker stevner når man sier Arendal og Grimstad, men klubben er langt mer. Rideskolen er rekrutteringsgrunnlaget og en sentral arena for klubben for å gjøre hestesporten tilgjengelig for mange.
Solveig Gutvik er fast innslag bak stablene med vafler når det er rideskole hos AGR. - Solvår er gull verd for oss, hun er fantastisk å ha der, sier rideskolesjef Gitte Flam.
Solveig Gutvik er fast innslag bak stablene med vafler når det er rideskole hos AGR. - Solvår er gull verd for oss, hun er fantastisk å ha der, sier rideskolesjef Gitte Flam.
- De hestene… de er bare fantastiske. De gjør de noe med deg, sier Finn.
- De hestene… de er bare fantastiske. De gjør de noe med deg, sier Finn.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

40 år gammel tok han skrittet. Da satte han sin kjærlighet til hestene ut i livet og begynte på ridekurs. – Jeg hadde jo holdt på med hest før det da, hjemme på gården som liten gutt med dølahestene. Men det var ikke før jeg var 40 år at jeg virkelig tok tak i det, sier Finn.

Gubbevolten – for damer og herrer
En ridetime ukentlig har det blitt, på ridetimen som går under navnet «gubbevolten».
Finn smiler: - Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor det kalles det. Kanskje det var veldig mange gubber med en gang, men det er uansett både kvinner og menn med nå.
Finn har vært med i 28 år. En anselig mengde år, men Finn er likevel ikke den som har vært med lengst. Riktignok har rekordinnehaveren nylig lagt ridestøvlene på hyllen, men rekorden er ikke noe mindre imponerende av den grunn.
Finn smiler igjen: – Jeg har vært med ganske lenge,ja, men ikke lengst! Nei, det sluttet en nå i fjor, han hadde vært med i 44 år!

Banebygger med sans for dressur
Finn kommer til stallen ved 17-tiden. Ridetimen begynner ikke før nærmere klokken 19. Det er ikke bare for å være sikker på å ikke komme for sent at Finn har en god tidsmargin før ridetimen tar til. Tiden før er også viktig. Finn rusler gjennom stallene, snakker med hestene, med de andre elevene, alle han møter. Oppdaterer seg på hva som er nytt siden sist – eller ikke nytt. Tar en tur opp til kaféen, kjenner på stemningen.
Så er det ridetime. Finn har mest sans for dressur. – Jeg vet ikke helt hvorfor, det er bare noe helt spesielt med det, noe fascinerende.
Starte har han aldri gjort. Derimot har han tatt banebyggerkurs og engasjert seg i konkurransesporten på den måten. – Det har gått mange helger med til det, smiler han.

Fast rituale
På stødige ridestøvler inntar Finn kaférommet på Birketveit. Vel inne leter blikket hans etter Solvår bak disken. Han ser på henne med et bredt smil og vafler i tankene. En ny fin kveld står foran ham, det vet han.
Etter ridetimen på Gubbevolten er nemlig ritualet fast. – Først går vi ut litt med hestene, lar de spise på litt grønt. Så setter vi dem på plass og gjør dem klare for kvelden. Deretter går vi opp i kaféen, der vi sitter og prater, spiser deilige vafler og har det hyggelig til langt på kvelden, humrer Finn som kan fortelle om mange sene kvelder. Sene, fine kvelder i kaféen over ridehuset.

Den viktige vaffelselgeren
Solvår Gutvik nikker istemmende bak stabelen med nystekte vafler. Rytterne fra Gubbevolten føyer seg inn på listen over stamgjester i kaféen. Disse, og alle de andre ved senteret, kjenner Solveig godt, for Solveig har smilt bak vaflene i mange år. Vært en trygg og god bauta bak disken for både ansatte og elever. Vaflene er gode og varme – og det er Solveigs smil også. Rideskolesjefen, Gitte Flam, fastslår: - Solvår er gull verd for oss, hun er fantastisk å ha der!
Solvår har kommet til rollen som viktig vaffelselger først gjennom egen hesteinteresse, så via datteren Edel Irene Gutvik som nå er den som har hest på stedet og som rir Mounted Games.
Solvår har hjulpet til i kaffen i mange år, etter behov. – De ringer når de trenger meg, sier hun.
Solvår selv smiler beskjedent: - Det er jo så hyggelig å stå der i kaféen, jeg får så mange tilbakemeldinger om hvor mye det betyr å komme hit og få en vaffel. Barna setter så pris på det. Det hender det kommer hele familier hit, de legger ukeskosen hit. Og så Gubbevolten da, de er jo her fast.
Solvår fortsetter om gjerningen i kaféen ut fra sitt eget perspektiv: - Det å være her har betydd mye for meg også! De siste årene har jeg vært uføretrygdet, og det å ha et sted å gå til, der man gjør en oppgave som man merker har en betydning, det har vært viktig for meg!

Hestene gjør noe med deg
Finn smiler fornøyd i kaféen over ridehuset. Enda en fin ridetime på Gubbevolten står foran ham. Han rekker en vaffel eller to eller tre før ridetimen også, for han kommer jo i mer enn god tid før ridetimen tar til. Men disse timene har også sin store verdi for Finn, det er ikke bare det å sitte i salen som er det viktige denne kvelden i uken.
Finn sier mellom vaffelbitene: – Det er en hellig tid, disse timene som jeg har her. Dette er sosialt, jeg møter venner…
Finn blir litt stille, ser gjennom glassvinduene der en ridetime for de aller minste er i full gang. Små, små ryttere styrer hestene rundt etter beste evne. Hestene traver rolig og rutinert, hopper akkurat sånn passe høyt over det lille krysset, dropper kanskje å gå rundt den ene kjeglen i hjørnet.
Et smil brer seg utover Finns ansikt når han betrakter hestene og barna: - Hestene er fantastiske dyr. De er følsomme dyr, de hestene. De gir deg så mye, lærer deg så mye – så lenge du ikke er redd da. Men de hestene… de er bare fantastiske. De gjør de noe med deg.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]