Hovedsamarbeidspartnere:
#OppPåHesten

Opp på hesten – og over hinder

Kjørekarene Rune Sæderholm/Gjerdeblæsen og Henning Olstad/Dølasvarten utfordret hverandre på Facebook til å klatre opp fra kuskebukken og opp i salen - og starte 20 cm ved et klubbstevne. - Når andre voksne ser at to godt over 50 gjør dette, kan det senke terskelen til å prøve seg selv, sier de.
Kjørekarene Rune Sæderholm/Gjerdeblæsen og Henning Olstad/Dølasvarten utfordret hverandre på Facebook til å klatre opp fra kuskebukken og opp i salen - og starte 20 cm ved et klubbstevne. - Når andre voksne ser at to godt over 50 gjør dette, kan det senke terskelen til å prøve seg selv, sier de.
(17.03.2017) Rune Søderholm og Henning Olstad er to hestekarer som vanligvis befinner seg bak hestene sine, gjerne på et tømmerlass eller i en slede. Men så kom ideen om å utfordre hverandre om å klatre opp i salen og starte 20 cm sprang med dølahestene sine. Som utfordret, så gjort!
-Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til, det var definitivt en «Rune gjør ting han ikke kan». Men det var ordentlig moro, sier Rune.
-Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til, det var definitivt en «Rune gjør ting han ikke kan». Men det var ordentlig moro, sier Rune.
Stilfullt antrukket kunne stevnedebutantene stille opp til premiebilde.
Stilfullt antrukket kunne stevnedebutantene stille opp til premiebilde.
-Til premieutdelingen i 20 cm var Henning og jeg nok de eneste som var ferdig med tannfellinga, ler Rune.
-Til premieutdelingen i 20 cm var Henning og jeg nok de eneste som var ferdig med tannfellinga, ler Rune.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

For et par uker siden arrangerte Stav Kjøre- og Rideklubb et klubbstevne som rommet både dressur og sprang. Ryttertest LD, LC og LB dressur stod på programmet, samt 20, 40 og 60 cm sprang. Nærmere 40 ryttere trosset vinterværet og stilte til start i ridehallen Hippodromen på Stavsplassen i Tretten. Rune og Henning fra henholdsvis Lillehammer og Venabygd dro både gjennomsnittsalderen, tilskuerantallet og stemningen ytterligere opp noen hakk.

Rideskolestart, vennskap – og en Facebookutfordring
Det hele begynte med at Hennings datter hadde begynt å ri på rideskole, med påfølgende medlemsskap i rideklubben. Henning, som er vokst opp med hest i form av døl som brukshest, la ut på sin facebookside en dag i februar at hvis noen ville ri hans ene døl mens han selv kjørte den andre, var det bare å komme. Det grep Rune Søderholm fatt i og møtte opp. Det var starten både på et vennskap og en litt usedvanlig utfordring.
Rune tok nemlig tastene fatt han også og utfordret Henning, via sin facebookside, til å delta i en sprangklasse ved klubbstevnet. – Jeg kunne jo ikke annet enn å si ja, ler Henning.

En sprangtime hver
Om Henning hadde mange års erfaring med hest, stammet den i all hovedsak fra det å sitte bak hesten og holde i tømmene. Å sitte i en sal og ikke minst hoppe hinder var noe ganske nytt. - Jeg skal innrømme at jeg jo har ridd litt, men det er bare sånn type til og fra beite, forteller Henning.
Bistand fra kyndig hold når det gjaldt sprangridning fikk han fra leder i klubben, Øydis Uthberg. Hun er jevnlig å se midt i banen med bredt smil og oppmuntrende veiledning når det er klubbtreninger. Via en enkelt ridetime guidet hun Henning inn i sprangridningens verden og gjorde ham litt klokere på dette med å komme seg over hinder og ikke minst også litt mer mentalt klar til utfordringen.
En sprangtime for Øydis ble det også på Rune. Når han blir bedt om å fortelle litt om det, er det først og fremst Øydis han vil snakke om. Han vil trekke frem hva en slik ildsjel betyr både for klubben og for sporten. Han fastslår: - Klubben har en flott primus motor i Øydis, hun står på og skaper mye fint rundt seg. Samtidig vil jeg berømme klubben, det er både stort tak og mye moro i denne klubben! 

Og slik gikk det…
Stevnedagen opprant, og ryttere og hester møtte frem. Øydis gikk banen med sine elever, og guidet dem også når de red. – Jeg så at de hadde fulgt nøye med da vi gikk banen, de red utrolig fine rideveier, sier hun om de to godt voksne debutantene.
Henning holdt tempoet på den trygge siden med sin Dølasvarten. Hinderne ble forsert feilfritt i skritt. Rune var litt mer vågal sammen med Gjerdeblæsen og skrudde tempoet opp til trav. – Vi rev vel omtrent hvert hinder, men fikk gjort bot for det ved å bli med på 40 cm også, og der gikk vi feilfritt, sier stevnedebutanten med et aldri så lite snev av stolthet i stemmen.
Etter klassene var det høytidelige premieutdelinger, og for rideklubben var det helt naturlig å utvide kretsen av mottagere av deltagerpremier. Her var det ikke bare de under 12 år som fikk sløyfer – alle fikk det. På premieutdelingen varierte alderen på deltagerne fra 3 år til 53. – Jeg og Henning var nok omtrent de eneste ved premieutdelingen i 20 cm klassen som var helt ferdige med tannfellingen, legger Rune til lattermildt.

Rune har alltid hatt en cowboy-drøm
Mens Henning har holdt på med hest hele livet, er dette feltet nyere for Rune. Men å holde på med hest har imidlertid vært en livslang drøm for ham. – Jeg har alltid hatt en cowboy-drøm, lest alle Morgan Kane-bøkene, levd meg inn i det. Så kjøpte vi gård og jeg fikk Gjerdeblæsen på fôr. Da begynte jeg å ta kjørekurs, jeg hadde å kjøre i skogen som mål. Underveis vokste bare interessen og gleden.
Da Rune fylte 50 for tre år siden, ble han hesteeier. Familie og venner hadde innsett at hestelidenskapen var et faktum, og dermed fikk han Gjerdeblæsen i 50-års gave. Litt ridning har det blitt på ham, til tross for at han først og fremst er opptatt av kjøring. – Jeg har hatt seterjobb med hest noen somre, og da har det blitt en del timer på hesteryggen. Og i fjor var jeg med på en feltrittrening i klubben. Det var helt fantastisk, å prøve seg på å hoppe i terrenget. Jeg tenkte jo at det var jo en viss risiko, men i så fall ville jeg være fullstendig lykkelig idet det gikk galt, ler Rune.

Ønsker å senke terskelen inn i sporten
Stevneopplevelsen den søndagen i mars frister til gjentagelse. Rune forteller: - Jeg må innrømme at jeg hadde litt sommerfugler i magen. Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til, det var definitivt en «Rune gjør ting han ikke kan». Jeg har bare vært i en ridehall et par ganger før, og nå var det både speaker og publikum der… Men det var ordentlig moro, både for store og små!
Via rytterdebutantenes respektive facebooksider, ble det kringkastet hva disse to skulle gjøre denne søndagen i mars. Det skulle få følger for publikumstilgangen for klubben . – Det dukket opp folk som aldri før hadde vært på et stevne, smiler Henning. – De fikk en kaffekopp, en kake, fikk se en for dem helt ny verden og de hadde rett og slett en fin dag!
Guttas rytterdebut begynte som en fleip, men har så absolutt et seriøst fundament. – Vi tenkte det at det er jo mange foreldre på tribunen ved slike stevner. Når de ser to voksne på over 50 år der ute, da kan det senke terskelen for å prøve seg. Det er mange i min alder som gjerne kan tenke seg å drive med hest, men som føler at terskelen er litt høy. Man tenker det er dyrt, at det er en ting for barn og at det er vanskelig. Men å se sånne som oss to, ja da tenker man kanskje litt annerledes. Jeg tror at det er mange voksne som kunne ha glede av å få komme inn i sporten, og dette var en måte å vise mulighetene på. Jeg vil oppfordre andre til å tenke i disse baner. Kanskje har man en hest som man kan låne ut til noen som har lyst til å prøve seg, kanskje kan man hjelpe noen andre på vei, gi noen et lite dytt – en utfordring. Og har man en liten drøm, så får man igjen for å leve den ut!



[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies