Hovedsamarbeidspartnere:
Dyrebasert miljøterapi:

Skoletrøtte elever, inne på tunet

«For en deilig følelse, å kunne mestre et så stort dyr». Grønn omsorg, inn på tunet. Det er dette det handler om!
«For en deilig følelse, å kunne mestre et så stort dyr». Grønn omsorg, inn på tunet. Det er dette det handler om!
(04.01.2017) «For en deilig følelse, å kunne mestre et så stort dyr». Grønn omsorg, inn på tunet. Det er dette det handler om!
Maria Dvergsdal er  pedagog med master i folkehelsevitenskap - retning; helsefremmende opplevelser og aktiviteter. I sin jobb som miljøterapeut har hun flettet inn hest og begynt med dyrebasert miljøterapi. (Foto: Privat)
Maria Dvergsdal er pedagog med master i folkehelsevitenskap - retning; helsefremmende opplevelser og aktiviteter. I sin jobb som miljøterapeut har hun flettet inn hest og begynt med dyrebasert miljøterapi. (Foto: Privat)
Kronikk av Maria Dvergsdal,miljøterapeut. Først publisert på smp.no

Sitatet er fra en tenåringsgutt som var med på ridetur for noen år siden. Vi har også sett tilbaketrukne barn og ungdom ta ledelsen og kontrollere store hester. På andre arenaer er de gråsonebarn, på gården er de mestringsbarn.

Grønn omsorg i skolesammenheng?
På skolen finner vi elever i alle klassetrinn med behov for tilpasset opplæring og alternativt undervisningsopplegg. Vi hører om det i medier og i politiske sammenhenger. Elever som feiler, som dropper ut, med sosiale utfordringer. På tunet kan de få oppleve en annen hverdag, et avbrekk med praktiske oppgaver som gir mening og har nytteverdi der og da. Når hesten får mat blir den glad. Og elevene får positiv respons. De mestrer. På skolen kan gråsoneelevene ofte ha oppfatninger av seg selv som «en som ikke kan». Deres erfaringer med stadig å mislykkes ut fra hva som forventes faglig og sosialt bygger oppunder slike oppfatninger og en negativ sirkel utvikles. Elevenes erfaring med å mislykkes farger deres oppfatning av seg selv i møte med nye oppgaver, og sjansen for å mislykkes igjen øker. Noen gråsoneelever kommer seg gjennom skoleløpet, andre ikke.

På gården
Her får elevene arbeidstrening knyttet til den naturlige driften på gården og dyrene. Målet er at oppgavene og samspillet skal fremme læring og utvikling, både sosialt, relasjonelt og praktisk. Under følger noen «små historier» om skoleelever som har fått ta del i gårds- og hesteaktivitet som alternativt pedagogisk opplegg. Historiene belyser situasjoner der vi «treffer noe» inne på tunet som, naturlig nok, er vanskelig å treffe på en skole med mange elever.
"Hesten speiler deg"
Den første historien er om ei usikker jente med en kjent diagnose. Skolen beskrev henne som usikker og en som lett mister fokus.
Første dagen på gården fikk vi se mye av usikkerheten. Usikkerhet i kombinasjon med nysgjerrighet og deltagerlyst. Allerede her har gården som arene et ess i ermet. Dyr har en nesten automatisk tiltrekningskraft på barn. Da vekkes nysgjerrighet og motivasjon. Den usikre jenta fikk tildelt en ponni i hennes egen størrelse, og med noe av de samme forutsetningene; litt ufokusert og usikker. Både jenta og ponnien var best tjent med at den andre opptrådde rolig og forutsigbart. Det fantastiske med noen dyr, er at i en slik situasjon vil dyret, i dette tilfelle hesten, automatisk regulere sin og sin leders atferd på en måte som «tvinger frem» ønsket atferd fra begge parter. Et enkelt eksempel: «Å leie hesten». Dette gjør vi hver dag. Når jenta går med ponnien i tau og mister fokus på aktiviteten, vil ponnien gå sin egen vei, for eksempel ned med hodet for å spise gress. Dette merker selvsagt eleven, og fokuset hennes kommer tilbake på ponnien fordi hun tvinges til å gjøre en handling; dra ponniens hode opp igjen og få ponniens fokus tilbake til aktiviteten å leies inn i stallen. Ponnien speiler jentas atferd og hun må regulere sin atferd for at ponnien skal gjøre det hun ønsker at den skal gjøre – å følge jenta som leier den.
Ute på ridetur fortsetter dette «samspillet». Om jenta mister fokus, mister ponnien fokus og jenta minnes på å være tilstede i aktiviteten. Påminnelsen får hun fordi ponnien også «glemmer seg» og mister retningen fremover den veien de skal gå. Da må jenta fokusere og styre ponnien på rett vei igjen. På en ridetur nærmere jul sa jenta, «nå mistet ponnien fokus fordi jeg ikke var fokusert».
«Jeg blir rolig når jeg gjør noe som er godt for meg.» Samvær med dyr kan også virke beroligende!
"Samarbeid i stallen"
Den andre historien er fra en økt der vi skulle børste hestene. Den usikre jenta hadde blitt tryggere og kunne på dette tidspunktet være alene inne med ponnien, men denne dagen var hun litt usikker igjen. Hun spurte etter hjelp. Den mest erfarne eleven var tidlig ferdig og ville hjelpe, på eget initiativ. De to børstet hesten sammen og fant løsninger på oppgaver der den usikre eleven vegret seg. Et eksempel er å rense under hestens hover. Hestens ben må løftes, og så kan man rense under med en hovskrape. Den «trygge eleven» foreslo at han kunne løfte benet så jenta kunne få rense med hovskrapen. Slik tok de alle fire hestebeina slik at den usikre jenta fikk fullføre oppgaven.
Dette samarbeidet har to sider ved seg. Den første er at elevene ikke er plassert sammen for å samarbeide. De er begge motiverte for oppgavene sine og denne motivasjonen lokker frem initiativ til naturlig samarbeid. Det andre er at den usikre jenta både erkjenner sin usikkerhet og konfronterer den istedenfor å gi opp eller få noen til å ta over oppgaven. På skolen gir hun lett fra seg oppgaver. Igjen er det motivasjonen til og ønsket om å gjennomføre oppgavene som trigger handlingen.
"Valgte selv å gjøre mer enn forventet"
Den siste historien er om en elev med skrivevegring. En dag kom denne eleven med en mappe og sa høyt, «se hva jeg har laget». Han hadde samlet ark med beskrivelser og mestringsopplevelse fra gårdsdagene. I tillegg hadde eleven lagt inn bilder med beskrivelser. Eleven hadde selv valgt å gjøre mer enn det som var forventet.

Viktig i forhold til læreplanen
Folkehelse og Livsmestring er en blant flere grunnpilarer i læreplanverket som ligger til grunn for opplæring i fag. Disse verdiene er svært sentrale på gården. Gjennom meningsfulle og konkrete oppgaver og aktiviteter, og i all håndtering av dyrene, får elevene oppleve mestring og å være til nytte. Og de får relasjonstrening, sosialtrening og empatitrening. Dyrenes respons er også sentral. Responsen er umiddelbar, ærlig og uten forhåndsoppfatninger eller bakgrunnsinformasjon. Det vil si at elever med en relasjonell vanskelig bakgrunn, slipper å forholde seg til sin bakgrunn eller diagnose i samvær med dyrene. Dette kan forenkle prosessen med å mestre en oppgave.
Elevene får også oppgaver som kan relateres til skolefag. De får blant annet veie opp høy og kraftfôr med vekt og desilitermål.
Vi ser ofte at elevene er overrasket og stolte når de oppdager hva de har mestret en dag. Vi avslutter dagen med at elevene skal finne dagens mestringsopplevelse og skrive det på et kort vi kaller mestringskort. De skriver også om hva de har gjort, og om det kan relateres til noe de gjør på skolen. På denne måten hjelper vi elevene å se og å sette ord på hva de har mestret. Med gården og dyrene som arena, gir vi elevene et avbrekk med mening som kan styrke elevenes tro på seg selv som skoleelever.
«Jeg gjør skolearbeid bedre på tirsdager, da vet jeg at jeg kommer fortere hit».

Grønn omsorg – verdifullt for elever og for samfunnet
Drop out fra skolen er et stort problem ikke bare for den enkelte elev og familie, men også for storsamfunnet. Såkalte gråsonebarn får som kjent oftere enn andre barn og unge problemer med å finne seg til rette i samfunnet, noe som medfører store kostnader på helse- og sosialbudsjett. Hvis skoletrøtte elever kan få næring til trivsel og motivasjon og styrket tro på seg selv ved hjelp av erfaringer inne på tunet vil dette kunne være et vesentlig bidrag til å redusere faren for at de skal bli «samfunnstapere». De kan bli mestringsbarn i stedet for gråsonebarn.

Om Maria Dvergsdal
Maria Dvergsdal er utdannet pedagog med master i folkehelsevitenskap - retning; helsefremmende opplevelser og aktiviteter. Hennes mastergradsprosjekt handlet om dyrebasert miljøterapi for barnevernsbarn som bor på institusjon. Maria har vært ansatt på barneverninstitusjon og jobbet som miljøterapeut siden 2009. Gjennom denne rollen har hun flettet inn hest og begynt med dyrebasert miljøterapi.
Hennes arbeid med hest bunner i egen genuin interesse for hest. Selv rir hun dressur både på egen og andres hester og har blant annet god rideerfaring fra arbeidsopphold hos Hans Jørgen Hoeck i Danmark. I dag bor Maria, mann og to små gutter på gård i Møre og Romsdal der gården rommer hest og sau. Hun bruker primært hest og hesteaktiviteter, men også andre dyr og aktiviteter på gården i helsefremmende arbeid. Barn/ungdom i tilknytning til barnevern og skole kommer på gården, og driften hjemme på gården er i vekst.

[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies