Hovedsamarbeidspartnere:

Torunn vant i Comeback Cup

Det er 20 år siden sist hun red i en konkurranse. I helgen gjorde dressurdommer Torunn Knævelsrud comeback, og det i selveste Comeback Cup. (Foto: Odd Magnus Knævelsrud)
Det er 20 år siden sist hun red i en konkurranse. I helgen gjorde dressurdommer Torunn Knævelsrud comeback, og det i selveste Comeback Cup. (Foto: Odd Magnus Knævelsrud)
(29.11.2016) I mange år har hun vært den som har vært bak dommerbordet. I helgen ble det omvendte roller da Torunn Knævelsrud gjorde comeback som rytter og deltok i FERD Comeback Cup. Og hun vant like godt også!
Her er Torunns egne ord om ferden frem til sitt "comeback" på dressurbanene:

I dag har jeg for første gang i mitt liv ridd dressurkonkurranse i LC! Jeg har startet alt fra LB til Prix St Georges før, men aldri LC. Dessuten trodde jeg konkurranseridning var et kapittel i mitt liv som for lengst var avsluttet. Jeg har ikke vendt opp midtlinjen fra A for å hilse til en dommer på minst 20 år. Fra jeg flyttet tilbake til Oslo i år 2000 har jeg knapt sittet på en hest – frem til høsten 2015. Jeg hadde jo aldri tenkt å slutte å ri, det bare ble en veldig laaaang pause. Men i fjor høst satt jeg i salen igjen, på den flotte, 20 år gamle skolehesten Thammy hos Vestre Bærum rideklubb. Det var Tuula (Stie, red. anm.) som fikk meg med, og vi startet ridevolten «Champagnegaloppen». Planen var hyggelig ridning for to godt voksne damer, uten noen andre ambisjoner enn å kose oss. Galopp først, og champagne etterpå! Etter den første timen stod Ingebjørg (Henni) klar med champagnen på stallgangen – riktignok alkoholfri, vi skulle jo kjøre hjem etterpå. Tuula valgte etter hvert å legge ridehanskene på hylla for godt, men det hender jo vi skåler i champagne sammen likevel!

Man blir støl
Etter et par-tre turer på hesteryggen i løpet av de 15 hestefrie årene var jeg klar over at man blir STØØØL, sår og sliten av å ri når kroppen ikke er i rideform. Planen var derfor å starte forsiktig. Men vi var snart i gang med øvelser i både trav og galopp, og jeg hadde litt gangsperre de først gangene. Vår første instruktør Kristin Dyrkorn hadde fokus på sits hele veien, og det var svært nyttig. Etter hvert kom den gamle ridefølelsen tilbake, og kroppen fant seg til rette på hesteryggen.

Men det er moro!
Utpå våren ble Kristin mamma, og hun skulle flytte vekk fra Oslo. Heldigvis stod en ny Kristin (Hilsen) klar til å overta. Etter hvert som muskler og ledd fant igjen rideformen, og kondisjonen tok seg opp, begynte det å bli skikkelig MORO. Thammy hadde masse gamle kunnskaper å by på og viste seg å være en super læremester. Litt ivrig når vi vendte inn på diagonalen, ikke alltid tid til å vente på rytteren – og hvor er hinderet?? Men etter hvert mer lydhør, og egen motor er jo en gave.

Jeg tok utfordringen
En utfordring for meg var å finne tid til å ri ofte nok, så i starten kunne det bli både 2 og 3 uker mellom timene. I høst ble det lettere å finne tid hver uke. Etter hvert begynte Kristin og Ingebjørg å snakke om Comeback Cup. Et konkurransetilbud til oss over 40 som ikke har ridd konkurranser fra LA og opp de siste 10 årene. Jeg lot meg overtale, og vi var i gang med å forberede oss til det store målet, første kvalifisering i LC:2 hos Vestre Bærum på D-stevnet 26. november. Å lære programmet var en grei sak. LC:2 er forresten et fint program å ri, passer godt for ferske ryttere og hester. Det har gode veier og tester de grunnleggende ferdighetene, mens et par litt mer krevende øvelser skiller mellom ekvipasjene. Neste utfordring var konkurranseantrekket, som viste seg å ha krympet etter alle disse årene på loftet da det ble hentet ned lørdagen før stevnet! Når skulle jeg få tid til å kjøpe nytt? Jeg kastet meg i bilen 30 minutter før nærmeste hestebutikk stengte, og kom strålende fornøyd ut igjen med hvite bukser, genser med diskret bling på kraven og ridejakke til nesten halv pris.

Den store dagen
Så kom den store dagen. Dro tidlig hjem fra julebordet på jobben dagen før. Litt ergerlig å gå glipp av moroa der, men såpass må man ofre for en seriøs sport. Opp i gryotta for å være på stallen kl 7. Ikke stresse, følge vanlig rutine, late som det er en helt vanlig dag på stallen. Nyflettet hest stod klar – tusen takk, Kristin! – og nysmurt utstyr hang i salkammeret. Litt heft ble det likevel, så jeg fikk ikke så mye tid til fremridningen som jeg kunne ønsket meg. Thammy viste seg nemlig å være morgenfrisk og glad. Men vi var heldige med startnummer 2 og slapp derfor å vente noe særlig ute på den frosne utebanen.
Så var det vår tur. Inn i hallen og i gang i trav. Thammy kjentes villig og fin, klar til å gjøre en innsatts. Vi brukte ventetiden til å teste overgangene og titte på dommer Tuula. Dvs – Thammy tittet ikke, like kald i hodet som alltid. Så blåste dommerfløyta. Jeg hadde faktisk ingen nerver, følte bare konsentrasjon. Hørte Kristins stemme i hodet: Halvparader før øvelsene, få henne til å vente på deg, hold henne myk, vis overgangene, pass på galoppen ut på diagonalen – og ha det gøy! Og det var faktisk gøy! Thammy ble hos meg hele veien. Vi fikk til nesten alt vi har trent på – noe gikk bedre enn forventet, noe litt dårligere, men totalt sett var jeg veldig godt fornøyd. Du kan jo ikke forvente å gjøre det bedre i konkurranse enn på trening! Plutselig var det slutt – der var den siste midtlinjen – se dommeren i øynene, holdt og hilsen. Jubel fra tribunen! Det har aldri skjedd meg før!

Det er viktig å ri på sitt nivå
Jeg har egentlig aldri likt noe særlig å ri konkurranser. Jeg fikk aldri den gode følelsen av å beherske klassen den gangen jeg konkurrerte aktivt. Men nå var det gøy å ri LC:2. Jeg vil anbefale alle å lete etter den opplevelsen! Ri programmer på et nivå du og hesten behersker så du får den gode og trygge følelsen av å lykkes. En dag må du selvfølgelig våge deg opp til neste nivå som du trener til, men ikke gå for fort frem. Skuffelser, frustrasjoner og en motvillig hest gir lave karakterer og lite motivasjon til å jobbe videre.

Takk til alle som bidro
Tusen takk til dere som står bak FERD Comeback Cup, som gjør det mulig for voksne ryttere å finne veien tilbake innenfor den hvite railen på en hyggelig måte.
Tusen takk til Thammy, som er så snill og positiv! Tusen takk til Ingebjørg som lar meg få låne denne supre skolehesten. Og tusen, tusen takk til Kristin D som hjalp meg i gang, og til Kristin H som har fulgt meg opp siden på sin vennlige og positive måte.
Hvordan det gikk? Jeg vant! Med 69,2% - personlig rekord uansett klasse. Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd. Så får vi se hvordan det går videre.

Torunn Knævelsrud
Comebackrytter
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies