Hovedsamarbeidspartnere:
TV-premiere: Det store spranget

De gjorde min oppgave lett

 - De seks norske fedrene var fantastiske, de gjorde min oppgave lett, sier den spanske hestelegenden Don Alfonso Lopez de Carrizosa som er trener og dommer i NRKs nye serie. (Foto: Lars Olav Forsang)
- De seks norske fedrene var fantastiske, de gjorde min oppgave lett, sier den spanske hestelegenden Don Alfonso Lopez de Carrizosa som er trener og dommer i NRKs nye serie. (Foto: Lars Olav Forsang)
(26.08.2016) Den spanske hestelegenden Don Alfonso , treneren og dommeren i NRKs nye serie «Det store spranget» slår fast: - De seks norske fedrene var fantastiske, de gjorde min oppgave lett.
- Noe av det jeg ønsker å formidle er at å ri er blant de ting alle må prøve å gjøre en gang i løpet av sitt liv, sier Don Alfonso. (Foto: Lars-Olav Forsang)
- Noe av det jeg ønsker å formidle er at å ri er blant de ting alle må prøve å gjøre en gang i løpet av sitt liv, sier Don Alfonso. (Foto: Lars-Olav Forsang)
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Don Alfonso Lopez de Carrizosa, som er hans fulle navn, er i Norge i anledning kveldens premiere på NRK1. Han gleder seg stort til seriestart. – For meg er dette bare fantastisk spennende! Om hester har vært en del av mitt liv så godt som bestand, så er det å jobbe med TV noe helt nytt. Og den måneden med disse seks fedrene og deres døtre, det var en fantastisk måned for meg og min familie!

En ekte spansk cowboy
Don Alfonso driver sammen med sin familie Alcantara Ecuestre, en hestegård 20 minutter utenfor Jerez de la Frontera – hestenes, sherryens og flamencoens by. Don Alfonso er født inn i en familie som i flere århundre har vært sentrale innen avlen i området, og Don Alfonso har selv viet sitt liv til og for hestene. Av de seks hestene som brukes i «Det store spranget», er fem av dem avlet av Alfonso selv og er krysninger mellom andalusier/araber eller lusitano/araber. Den sjette hesten er tyskfødt ridehest.
På sin fars gård var Alfonso ivrig i arbeid som såkalt vaquero, den spanske formen for cowboy, siden han var fire år gammel. Allerede fra ung alder konkurrerte han i Doma Vaquera-konkurranser, en disiplin som har sine røtter i vaqueroenes arbeid med kveget. Han ble hurtig en rytter i den nasjonale toppen. I Doma Vaquera testes rytteren og dennes evne til å ri hesten med minimale hjelpere – og hestens lydighet og raske svar på rytterens signaler.
På sin gård trener og utdanner Alfonso hester og ryttere, både innen dressur og Doma Vaquera – og lever sitt liv sammen med hestene.

De seks fedrene overrasket
Da Don Alfonso ble presentert for programideen, hadde han umiddelbart sans for den. – Det var en fabelaktig god idé! Å få vist frem dette utrolige dyret, som vi elsker så høyt, å få vise hva vi gjør og hva hestene gjør for oss – det synes vi er fantastisk.
Da de seks fedrene møtte opp hos Don Alfonso, som var fylt med noe skepsis når det gjaldt deres fremtidsutsikter som ryttere, kom de alle med rulleblad så godt som fri for ridning. Don Alfonso sto overfor seks godt voksne norske menn på nybegynnerstadiet. – Jeg skal innrømme at jeg helt i starten tenkte «hvordan skal dette gå, disse karene kan jo ingenting..». Men progresjonen kom utrolig raskt, de overrasket meg. De lærte mye på kort tid. Mye fordi de ikke var redde, sier Don Alfonso til Hestesport.
De seks fedrene og deres døtre imponerte den spanske hestekaren. – De var alle noen fantastiske mennesker. De var veldig dyktige med mine hester, veldig gode mot dem – veldig vennlige. Jeg er veldig glad for å ha fått jobbe med dem – og de var så enkle å jobbe med også!

Men utlært blir man aldri
De seks fedrene hadde en rask progresjon når det gjaldt rideferdigheter. – Nesten overraskende raskt, sier spanjolen, selv om han ofte arbeider med elever som er helt nybegynnere, enten de er tre år gamle eller 70. – Det overrasket meg hvor fort de lærte, en liten time – og de var adskillige hakk bedre. De var alle veldig kompetitive, og de tok ting så fort.
Don Alfonso er kjent som særdeles dyktig til å få sine elever til å mestre mye på kort tid. Vi spør ham om hva som er hemmeligheten. Han ler litt og sier først: - Mange av mine nybegynnere mestrer galopp på første time, etter bare noen minutter i salen. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg gjør for å få det til!
Så blir han mer alvorlig og fortsetter: - Uansett om det er et barn, en voksen, en nybegynner – det sentrale er å gi dem selvtillit. Man må ha det før noe annet.
Don Alfonso er klar på en ting. Mange av hans elever mestrer ridning fort. Men å ri, bli en «horseman», det er en prosess med et helt annet tidsperspektiv. Don Alfonso, som selv har et helt liv bak seg i salen, fastslår med ydmyk respekt for hestene og ridekunsten: - En god rytter har et unikt samspill med hesten, er ett med hesten. Men utlært, det blir man aldri. Man kan aldri alt – det er egentlig uoppnåelig. Jeg rir 11-12 hester daglig og lærer noe nytt hver eneste dag, hver eneste gang jeg er sammen med en hest.


Hans hester – en nøkkelfaktor
Don Alfonsons veltrente hester og den nære kontakten som er mellom treneren og dem er en nøkkelfaktor for resultatet av hans undervisning. – Hestene kjenner meg så godt, jeg kjenner dem. De gjør som jeg sier. Sier jeg galopp, så galopperer de. For rytteren oppå gir det selvtillit. Og med selvtillit strekker de seg videre, slapper av og klarer mer. Så kan jeg godt si til en rytter, selv om rytteren er litt nervøs, at «nå skal du skal galoppere». Responsen er ofte et rungende «hvafornoe?», men før de rekker å tenke noe mer, sier jeg bare joda, jeg ber hesten galoppere – og så får de det til. De mestrer det, de får selvtillit – hestene gir dem det.

Alle må ri en gang i løpet av sitt liv
Den blide spanjolen har med seg sin kone Rocío De La Calle og deres to døtre til Norge, Paloma og Belén. Med et hjerte på utsiden for hestene var han nær ved å ta med sin firbente familie også – hestene. For det er som familie han definerer sine hester – og det sterke forholdet man får til dyrene er noe av det han ønsker å formidle til det norske TV-publikummet. – Hestene er en del av min familie. Hvis noen tar min hest.. – jeg kan ikke leve uten den. Det er vanskelig å si hvorfor man elsker hester så høyt. Men for meg – jeg har holdt på med dem helt siden jeg var veldig liten, jeg er så nær dem hver dag – jeg elsker dem.
Vi spør ham om hva han ønsker å formidle gjennom TV-serien, hvilke tanker og følelser han ønsker at publikum skal sitte igjen med.
-Hvis noen ønsker å være med hester, så håper jeg at jeg her kan bidra med litt kunnskap. Hesten – den kan jeg ikke leve uten – jeg ønsker å vise dette, vil at folk skal se dette – hvor mye de betyr. Jeg gleder meg sånn over hver eneste en som vil ri, uansett nivå. Jeg vil at de skal se dette fantastiske dyret, alt hva de så sjenerøst gir til oss bare vi gjør dem rett. Og jeg ønsker å formidle at blant de ting alle må prøve å gjøre en gang i løpet av sitt, er det å ri.

Se mer på NRK her
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]