Hovedsamarbeidspartnere:
Ridesti i nasjonalpark:

Går nye veier

Monica Larsen ved Stall Verdens Ende går gjerne opp nye veier. Med ordfører i Tjøme kommune, Bente K. Bjerke og Elisabeth Sjømælingen fra Oslofjordens Friluftsråd, ble en ridesti i Færder Nasjonalpark vis á vis stallen åpnet nå i juni.
Monica Larsen ved Stall Verdens Ende går gjerne opp nye veier. Med ordfører i Tjøme kommune, Bente K. Bjerke og Elisabeth Sjømælingen fra Oslofjordens Friluftsråd, ble en ridesti i Færder Nasjonalpark vis á vis stallen åpnet nå i juni.
(28.06.2016) Stall Verdens Ende på Tjøme har lang historie innen rideskole og rideleir. Driftige Monica Larsen står bak det hele – og er også en som gjerne går nye veier – bokstavelig talt. Ridesti i nasjonalpark og egen dyrehage er nye tilskudd av året.
Ridestien snor seg gjennom terrenget. Kvist som ble ryddet for å åpne stien, er brukt som underlag.
Ridestien snor seg gjennom terrenget. Kvist som ble ryddet for å åpne stien, er brukt som underlag.
- Man skal ri med aktsomhet, men det morsomme er også at gående her minnes særskilt om å ferdes forsiktig via skilt langs stien, smiler Monica Larsen.
- Man skal ri med aktsomhet, men det morsomme er også at gående her minnes særskilt om å ferdes forsiktig via skilt langs stien, smiler Monica Larsen.
Den 800 meter lange ridestien går blant annet gjennom et sauebeite - og har utsikt til sjøen. Når del to av stien er ferdig, vil rytterne kunne komme nærmere havet.
Den 800 meter lange ridestien går blant annet gjennom et sauebeite - og har utsikt til sjøen. Når del to av stien er ferdig, vil rytterne kunne komme nærmere havet.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

I fjor var Stall Verdens Ende en av de første til å bli godkjent etter den nye ordningen Bransjestandard hest. Gjennom vinteren har Larsen jobbet med nye prosjekter. Ridestien i Færder Nasjonalpark er et resultat av godt samarbeid mellom private og offentlige instanser – og mye hardt arbeid ved gjengen fra Stall Verdens Ende.

Roses av ordføreren
På Stall Verdens Ende, helt ytterst i havgapet på Tjøme, yrer det nå av rideleiraktivitet. Noen er her for første gang, mange har vært her før. Men turstien som snor seg inn i vakre Moutmarka, den er helt ny. 8. juni ble den høytidelig åpnet, med både ordfører og representant fra Fylkesmannen til stede. Et par uker senere ble også dyreparken åpnet.
Ordfører på Tjøme, Bente K. Bjerke, berømmer Monica og gjengen fra stallen for det de har fått til: - Jeg vet de har ønsket denne ridestien i mange år, men vi har syntes at det har vært vanskelig å åpne for ridning i dette området. Men Monica er en stayer, og hun har fått med seg flere for å løfte fram dette prosjektet. Nasjonalparken er et område som må vernes, men vi er også bevisste på at randsonen til nasjonalparken ikke skal være til hinder for næring. Monica har vært den første som har sett mulighetene, grepet dem og gjort et meget positivt tiltak.

Hadde en drøm

For Monica, som har vokst opp i området, har ridestien i Moutmarka vært en drøm gjennom mange år. – Sist jeg red her, var da jeg var fem! Da gikk det en gammel sti her. Sauene som går her har holdt området nede, men stien har vokst igjen – og hest har vært uønsket.
For to år siden virket det som om drømmen om ridesti ble enda fjernere, idet området ble definert som nasjonalpark. Men Monica ville ikke gi opp drømmen sin. Fremgangsmåten var å tenke ut hvem hun skulle prate med. Grunneierne var opplagt start – så det offentlige. Dette førte henne videre til Oslofjordens Friluftsråd. – Jeg snakket med Anne Sjømælingen i Oslofjordens Friluftsråd om hva vi kunne få til, det ledet meg til styret i Færder Nasjonalparksenter hvor jeg også ble med i styret. Vi gikk en tur i området, sammen med Pål Otto Hansen fra Fylkesmannen. Det var flere som var imot tankene mine. Pål Otto sa til meg at jeg fikk 30 sekunder på meg for å begrunne hvorfor ridning i nasjonalparken skulle tillates. Dette var jeg ikke helt forberedt på, men jeg hadde ordningen Bransjestandard hest ferskt i minne – og en lapp om KSL i lommen. Der sto det noen velformulerte setninger om at et godkjent sted skal ta vare på naturen. Det passet så utrolig bra i forhold til dette med ridesti i dette området – de som hørte på ble helt stumme – og ga tommelen opp for en videre prosess.

Klyper seg i armen
Kommunen backet opp det hele, Monica ble oppmuntret til å søke støtte via Landbrukskontoret ettersom Monica også driver en gård – hvilket hun også fikk. – 152 700 kroner fikk vi, smiler Monica. Søknad ble levert i desember 2015 – disse ble innvilget, og så var det tid for praktisk arbeid i løpet av våren. – Traseen ble valgt, og det som måtte fjernes ble merket. Det var mange hensyn å ta i et vernet område. Kvist ble brukt til å flise opp grunnen, og der det trengtes grus ble det fraktet delvis inn med trillebår, delvis med en mini beltevogn – bruk av motoriserte ting som traktor var ikke lov. Stallgjengen engasjerte seg i ryddearbeidet – det var mange flinke jenter med, forteller Monica. – Jeg trodde aldri dette skulle gå, at vi skulle bli ønsket velkommen i dette området. Jeg har ramla av stolen mange ganger på veien – og nå må jeg egentlig klype meg i armen, det har blitt så flott. Å bruke dette området igjen, å kunne vise de som besøker oss hvor vakkert det er her, det har vært et så sterkt ønske.

Bruk er det beste vern
Ridestien snor seg gjennom et lavt terreng, rundt trær og steiner, gjennom sauebeiter og over kystnære svaberg. Man rir igjennom flere små lunner, et lite tjern – og man får en vakker utsikt over havet på veien. Så langt er rundt 800 meter sti ryddet – mer skal det bli, i fase to.
Pål Otto Hansen, naturforvalter hos fylkesmannen, er fornøyd med ridestien i nasjonalparken. – Vi mener at, innen visse rammer, er bruk det beste vern. Det er viktig at folk føler at de kan bruke området – og ta ansvar for det. Setter man en osteklokke over et område, mister folk interessen for det.
Stien skal nå plottes inn i kartverkets register slik at den kommer på kartene som en ridesti. Pål Otto legger til: - Å ri her er ingen eksklusiv rett, hit skal man kunne komme. Og vi er helt avslappet når det gjelder hestepærer. På en ridesti er hestemøkk rett og slett helt naturlig.
Det ligger selvsagt føringer på bruken – det handler om et vernet område med nærmere 1000 artsfrender – insekter, dyr og fugler. – Det skal selvsagt noe til for å få en ridesti inn i et sånt område – og det legger føringer på bruken. Ridestien er åpen for alle, og alle har et stort ansvar for å ferdes hensynsfullt. Ridningen med utgangspunkt i Stall Verdens Ende vilvære organisert, med en leder og det handler om skritteturer – men den gangarten er også den som er den rette ut fra terrenget, sier Monica. – Man skal ferdes med aktsomhet, men det morsomme er også at gående her minnes særskilt om ferdes med varsomhet fordi det er en ridesti gjennom skilt langs stien.

Egen dyrehage
Det at Monica kom inn i styret i Færder Nasjonalparksenter, som er nærmeste nabo til hennes ridesenter, har ledet henne videre til å også åpne en dyrehage, med gårdsdyr – «Den lille dyrehagen». Fra Nasjonalparkesenteret kom ideen om en dyrehage, for å dekke hele spekteret av publikummere i området. Monica ble da en del av Åpen Gård-systemet innen Bondelaget – og dyrehaven er nå et faktum, med støtte fra Bondelaget, Færder Nasjonalparksenter og Innovasjon Norge. – Det er høner, spelsau og gris – gårdsdyr som gjennom alle tider har vært en del av miljøet her. Vi forteller om dyrene, deres rolle – som at sauene holder naturen i sjakk – og ved ridesenteret har vi også kjøpt inn nasjonale hesteraser, det hører med i en nasjonalpark, forteller Monica. Miniatyrhesten Brownie setter en ekstra spiss på tilbudet som er spesielt rettet mot de minste barna og pensjonistene. – Det manglet noe for disse ved Nasjonalparksenteret, derfor dette, forklarer Monica. Det er gratis å hilse på dyrene, man kan hoppe i høyet – og man kan kjøpe billetter for å kjøre hest og vogn eller ri på tur.

Håper å være en drahjelp for andre
Monica håper at hennes ferd mot ridesti i vernet område, samarbeidet både med private grunneiere og offentlige instanser kan være en drahjelp for andre. – Bransjestandardordningen har helt klart vært veldig positiv i denne prosessen, den har vært et kvalitetsstempel for meg og innebærer mange elementer som er nyttige også på områder som dette. Utover det vil jeg si at god kommunikasjon er veldig viktig. Man må møtes, ikke bare snakke over telefon, skape kjennskap så man vet hvor man står og ikke minst for å vise hva man selv står for. Er man åpen, kontaktsøkende og har vilje til å skape noe – så kan man få til mye, både ved egen innsats og ved å benytte seg av kompetanse og hjelp fra andre. Da kan man få ting til man i utgangspunktet trodde var umulig!
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]