Hovedsamarbeidspartnere:
Den viktige sitsen

Sits-tips fra Stine

Dressurrytter og trener Stine Gøtesen gir deg noen tips om sitsen du kan ta med deg inn i sommerferien. (Arkivfoto)
Dressurrytter og trener Stine Gøtesen gir deg noen tips om sitsen du kan ta med deg inn i sommerferien. (Arkivfoto)
(17.06.2016) Sitsen er alfa og omega. Hestesport har spurt dressurrytter og trener Stine Gøtesen om noen tips om sitsen som du kan ta med deg inn i sommerferien.
-En god sits skal se uanstrengt ut, den skal være smidig, effektiv og funksjonell, sier rytter og trener Stine Gøtesen. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
-En god sits skal se uanstrengt ut, den skal være smidig, effektiv og funksjonell, sier rytter og trener Stine Gøtesen. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
– Ri mye, og ri forskjellige hester, er blant Stines råd når det gjelder å jobbe mot en god sits. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
– Ri mye, og ri forskjellige hester, er blant Stines råd når det gjelder å jobbe mot en god sits. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
Av Rebecca Ballestad-Mender

-En god sits skal se uanstrengt ut, den skal være smidig, effektiv og funksjonell. Idealet er at hjelperne knapt skal synes, innleder Stine. – Det handler om å være i balanse. Det er ikke lett – selv om de beste får det til å se så enkelt ut.

Husk på hodet
Stine vil legge til en kroppsdel når det gjelder læresetningen om den loddrette sitsen: Hodet. Hodet bør telle med når man skal trekke den rette linjen fra skulder, hofte og hæl, mener Stine.
Hodet er så utrolig viktig. Tilter man hodet bare littegrann, får det store konsekvenser for vektfordelingen og man klarer ikke å sitte i balanse.

Ri mye
Ri mye, og ri forskjellige hester, er et viktig råd fra Stine. – Du må også tenke på din fysiske form, tren kondisjon og styrke. Uten dette, blir det umulig å sitte godt over lenger tid fordi du blir sliten. Er du sliten, blir du fort hengende i tøylen, du får urolige hender og klarer ikke å følge hesten.
- Har du mye problemer med sitsen, så tren på sitsen med hjelp fra bakken. Men ikke fokuser for mye heller – da er det fort gjort å stivne og man kan glemme litt å ri. Det handler ikke bare om at det skal se pent ut, det skal være funksjonelt og effektivt.

Individuelle stiler
Alle har sin stil på det å sitte stille. Jo mer man klarer å følge hestens bevegelser, jo mer man sitter i balanse, jo mer stille klarer man å sitte. – Noen klarer å sitte stille også i en stolsits. Man beskriver gjerne den korrekte, loddrette sitsen, det er denne sitsen som er den beste veien for de fleste til en god sits. Men samtidig, det er mange av topprytterne som ikke har en perfekt sits. De har gjerne litt småting som de løser forskjellig, de har litt forskjellig stil. Men felles for dem alle er at de er smidige og effektive, de er i balanse, sier Stine. – Sitsen er også mer enn bare sitsen, det er hele rideteknikken. Har du vært tydelig nok? Har du fått hesten til å gå med deg? Det er vanskelig å sitte riktig hvis hesten din er bak sjenkelen eller løper. Hvis du strever med sitsen, så tenk på at dette kan være et signal på at hesten ikke jobber korrekt.

Varierer sitsen etter hesten
Sitsen er også forskjellig avhengig av hvilken hest man rir. – Rir jeg en 3-åring, sitter jeg løsere og gir tydeligere hjelpere enn jeg gjør på en høyt utdannet hest. Jeg sitter ikke så ned, forskyver heller vekten noe fremover for å hjelpe hesten frem og gir mer ledende tøyletak. Lett sete kan jeg også bruke i andre situasjoner, som når jeg øver inn bytter. Men det er utrolig viktig at man likevel hele tiden er i balanse.

Armer og ankler
-Armene har mye å si, disse har en strikkfunksjon. Låser du armene, blir du stiv i kroppen og klarer ikke ta opp hestens bevegelser i deg. Da vil hesten spenne seg. En spent hest vil dra deg ut av salen hvis du ikke har smidige nok armer, sier Stine.
Anklene er en viktig kroppsdel Stine mener det bør fokuseres mer på. – Mange har litt stive ben fordi man ikke slipper ut bevegelsen i anklene. Dette er ikke alltid så lett å se, for anklene skjules litt av stive ridestøvler. Men slipper man ikke ut bevegelsen her, da forplanter bevegelsen seg bare til et annet sted, f.eks. begynner man å nikke med hodet. Du får et stive ben og problemer med at stigbøylene sklir inn på foten – eller av. Stive ben gir problemer med å finne balansen, og for å kompensere for det vil du låse deg fast. En som rir slik kan tilsynelatende ha en pen sits, men det blir en låst stilling. Det handler om å få bevegelsene de rette stedene.

Pass på holdningen
Stine ser ofte ryttere som sitter ganske rette og ranke i salen, men som likevel er litt lut i ryggen over skuldrene. – De er for slappe i brystkassen. Man må løfte opp brystkassen.
En sits der rytteren slipper ut ryggen i korsryggen og blir sittende bakpå rompa, er ikke uvanlig. – Man blir nesten sittende litt mot halebenet fremfor på sittebena. Dette ser jeg oftere enn de som sitter med for svai rygg. Er man svak i en del av kroppen, lar vi sterke områder gjøre det du er svak til.

Hode og håndledd
Tilbake til det viktige hodet. – Hodet og blikket er viktig. Hodet følger øynene. Hodet er stort og tungt og har enormt mye å si for vektfordelingen i salen. Tilter vi på hodet, knekker vi gjerne i hoften samme vei og med sitter vi skjevt.
Ta en titt på håndleddet ditt når du rir. Holder du i et sykkelstyre eller er tomlene øverst? – Det er mange som sykler når de rir, smiler Stine. – Holder du hendene slik, mister du mye av strikkfunksjonen i armene dine. Du får mer spente, harde hender og ditto kontakt. Sykkelhender vil gi spenninger i hele armen opp til nakken.
Stine forteller at hun selv har en tendens til å sykle med sin venstre hånd. – Jeg kompenserer med det hvis hesten ikke følger meg, fordi jeg ikke er så sterk i venstre arm etter et par armbrudd. Det handler om kroppskontroll, og vi kompenserer hele tiden nesten automatisk for mangler her.

Lene seg frem
Min erfaring er at hvis rytteren lener seg mye frem, kan det skyldes at rytteren er engstelig. Å lene seg frem kan gi en følelse av kontroll, sier dressurrytteren. -  Det første jeg gjør er å finne ut om det er en ren sitsfeil som jeg kan korrigere eller om rytteren er redd. Hvis det skyldes redsel, vil jeg fokusere på hvorfor rytteren sitter sånn, hvorfor rytteren er redd. Jeg vurderer hesten – er det noen grunn til at hesten gjør rytteren redd? Hvis hesten er trygg og grei, finnes det en type bøyle som går bak ryggen og som tar armene bakover. Dette fører rytterens overkropp bakover – og man må ri med ganske lange tøyer. Hvis jeg er sikker på at hesten er trygg, kan jeg bruke denne bøylen. Da jobber vi litt med å håndtere den følelsen av tap av kontroll det å rette seg opp kan gi rytteren. Rytteren må jobbe med å tørre å bli sittende.

Den stive sitsen
Et ikke uvanlig fenomen er en sits som kan se ganske pen ut, som er stille og rolig – men som er stiv. – Jeg tror at for mye fokus på vise hesten flashy frem kan gjøre det til at det blir mer styrkeridning. Det blir stramt, man tenker for mye på showridning, man vil for mye og overrir. Det kan se fancy ut til en viss grad, men hesten vil bli liggende hardt i hånden og man får ikke vist hestens fulle gangartspotensiale. Det går utover smidigheten og det ser anstrengt ut.
Stine trekker frem et godt eksempel på god ridning og sits: - Slik Valegro går under Charlotte Dujardin – det ser så uanstrengt ut. Denne ekvipasjen er så riktig vei for sporten. Vi må være takknemlige for at de to er med på å vise oss den rette veien.

Stolsits og skjev sits
Stolsits kan være vanskelig å rette på. Her kan man hjelpe litt til med salen. Hvis stolsitsproblemet sitter hardt i en rytter, så går det an å bruke en sal med litt store klosser ved kneet. Disse gjør at man må legge sjenkelen lenger tilbake og de hindrer at sjenklene sklir frem.
Stine fortsetter: - Hvis hesten ikke går nok frem, kompenserer rytteren ofte det med stolsits. Har du et problem med stolsits, så tenk etter om hesten er fremme for sjenkelen.
Skjev sits er et utbredt fenomen. – Dette har gjerne med hvordan hesten jobber. Jobber hesten skjevt, dytter den deg skjevt. Det første jeg gjør er å finne ut hvilken vei hesten går skjevt. For å få rytteren til å sitte rett, må det også jobbes på å få hesten til å gå rett. Vi er gjerne litt skjeve fra naturens side også. En rytter som sitter skjevt prøver gjerne instinktivt å kompensere for det – og så blir hesten skjev. Da vil man gjerne bli sittende skjevt andre veien igjen. Man må jobbe med både hest og rytter!
Sidebevegelser utfordrer det å sitte rett. – Jeg ser ofte ryttere som f.eks. i travers til høyre lener seg til venstre fordi de føler at de ikke får med seg hesten over. Vi tenker gjerne instinktivt at vi skal bruke fysisk kraft for å få det til. Men det er ikke sånn det funker.

Urolige sjenkler, sits og hender
Sitter man urolig, klarer man ikke finne balansen. Hesten vil bli gående ubalansert og spent. – Det blir en sprettballeffekt, man spretter imot hestens bevegelser, forklarer Stine. – Ta vekk stigbøylene, bli longert og fokuser på sitsen.
Urolige hender er gjerne et resultat av at man har stivnet i kroppen. – Det er litt som å sitte urolig. Man har ikke funnet balansen. Man må også lære seg å bruke armene uavhengig av kroppen. Tenk på lettridning – da må man ikke la armer og hender følge kroppen, sier Stine.
Stine smiler underfundig. – Det med urolig sjenkel, det har jeg tenkt mye på hvorfor skjer. Det er helt forunderlig hvordan mange ryttere med urolig sjenkel klarer å holde bøylen på rett plass. Og de kan sitte helt fint ellers, virke avslappet og fine, likevel jobber sjenklene som de lever sitt eget liv. Jeg synes dette er et problem det er litt vanskelig å rette på. En vei som jeg ser virker er at eleven må øve seg på å ha sjenklene mer inntil hesten. I første omgang gjør dette kanskje at man klemmer litt, men i neste steg klarer man lettere å slippe dette og man får en roligere sjenkel.

Sommer, varme – og gnagsår
Over til et bokstavelig talt ømt tema: Gnagsår. - Det må påregnes på et eller annet tidspunkt, fastslår Stine. – Gnagsår oppstår gjerne lettere som sommeren fordi man da svetter mer. Talkum kan hjelpe deg, lyder rådet fra Stine.
Men, hvis du får mye og ofte gnagsår på samme sted, da er det et lite varsko på at du skal tenke igjennom hvorfor.
Stine smiler og avslører sin egen gnagsårhistorie: - Jeg har en tendens til å få gnagsår på venstre sitteben. Jeg legger rett og slett mer vekt på det.
Besøk hos fysioterapeut har derimot gitt henne mye av svaret på dette fenomenet. – Fysioterapeuten fant en skjevhet i bekkenet, trolig etter fall fra hest. I tillegg har jeg brukket venstre arm to ganger. Dermed er venstre arm litt svakere, og jeg kompenserer med sterkere venstre sjenkel og sete. Sammen med skjevheten i hoften, gir det meg gnagsår på venstre sitteben. At fysioterapeuten fant ut dette har vært nyttig for min ridning, jeg vet at dette må jeg tenke på, forteller Stine og formaner: - Faller du av en hest – eller faller på annen måte – så kom deg raskt til en fysioterapeut. Det er fort gjort å slå på seg skjevheter, og gjør man ikke noe med det raskt, kan dette bli et problem det blir for sent å rette på.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies