Hovedsamarbeidspartnere:

Cathrines første stevne

Det begynte på et lite klubbstevne i Kristiansand for Cathrine Rasmussen - så har hun fortsatt helt til internasjonalt nivå. (Foto: Eva Kindahl)
Det begynte på et lite klubbstevne i Kristiansand for Cathrine Rasmussen - så har hun fortsatt helt til internasjonalt nivå. (Foto: Eva Kindahl)
(01.06.2016) I dag er det World Cup, europamesteskap og verdensmesterskap som er de store målene for dressurrytteren Cathrine Rasmussen. Men også hun red en gang sitt aller første stevne. Og det husker hun godt:
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender, Cathrine Rasmussen

De har alle vært der, de som i dag er våre beste ryttere, de som rir på høyt nivå. De har vært der at en gang red de sitt aller første stevne. Her forteller Cathrine Rasmussen selv om  sin aller første opplevelse på konkurransebanen:

Total lykke - og masse gulrøtter
- Jeg var 11 år første gang jeg startet stevne. Det må ha vært en stor opplevelse, for jeg husker nærmest alle detaljer fra dette stevnet. Klassen var LC:2 i dressur, ved et klubbstevne i Kristiansand. Jeg hadde fått min første hest noen måneder før, en liten 5 år gammel rød vallak som het Shalom. Jeg husker hvordan jeg var usikker på alle regler og prosedyrer, alt fra påkledning til hva jeg skulle gjøre når jeg kom inn på banen og frem til dommeren blåste i fløyten. Jeg hadde ikke konkurransetøy, men det endte med at jeg red i en lyseblå blazer som lignet litt på en ridejakke.
Jeg forberedte meg grundig. Jeg tenkte igjennom programmet 1000 ganger inne i hodet mitt, for å være sikker på at jeg kunne huske det. Jeg løp rundt på et teppe i stuen som forestilte en ridebane. Utstyret ble pusset som om vi skulle til en kongelig parade. Jeg kunne nesten ikke spise om morgenen, fordi jeg var så spent.
Midt i programmet, så stoppet Shalom for å gjøre fra seg. Jeg sparket og sparket for å få ham i gang, men like lite hjalp det. Det syntes jeg var totalt pinlig, og tenkte at nå blir jeg helt sikkert sist. Lykken var derfor stor da poengene var regnet sammen og jeg lå fint an i løypen. Det var 37 startende i klassen, og du kan tro jeg fulgte med etter hvert som poengene til konkurrentene strømmet inn. Jeg endte opp på 5. plassen - og var overlykkelig! Jeg lånte hest til premieutdelingen, fikk gul sløyfe og en liten pokal. Total lykke – og så masse gulrøtter til Shalom.
Det som har gjort at jeg fortsatte med å ri stevner var nok den spenningen jeg følte. Det er gøy å utfordre seg selv, sette seg mål og ha noe å jobbe mot.

Artikkelen er hentet fra Hestesport.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]