Hovedsamarbeidspartnere:

Må takle alt

Wenche fastslår om kjøring: - Det er ikke bare én ting å være god i. Man må takle alt. (Foto: Steen Kristiansen)
Wenche fastslår om kjøring: - Det er ikke bare én ting å være god i. Man må takle alt. (Foto: Steen Kristiansen)
(05.05.2016) Wenche Johannesen er hjemme igjen etter strålende innsats ved CAI2* i danske Dorthealyst. Dressur, maraton og presisjon – alt vel gjennomført og en andreplass totalt. Kusken fastslår et faktum: - For å lykkes må man takle alt.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

-Ja, han er flink, han, svarer Wenche når hun gratuleres med et meget godt resultat. Hun flytter heller fokus over på sin firbente partner, fredriksborgeren Saturn, enn å si så mye om seg selv. Grunnen er selvsagt enkel. Wenche sier: – Det hadde ikke gått uten en bra hest.

Holdt i kjøring er noe for seg selv
Wenche var spent ved stevnestart i Danmark. Hun – og flere kusker til – hadde kort tid før vært i Nederland, et stevne som ble preget av våte, tunge baner. Hennes fredriksborger hadde reagert ganske annerledes enn de fleste andre hestene på det. – De fleste hestene ble preget av at det var tungt, men med Saturn ble det omvendt – han ga full gass fra start, sier Wenche. – Dommerne likte riktignok veldig godt at det var mye energi i ham. Men han ødela alle holdtene, sto ikke stille i et eneste et.
Dette fører tanken over til en norsk ekvipasje i en annen gren som en periode også strevde med holdtene sine. Dressurrytteren Siril Helljesen hadde ofte en liten jobb med å få en ivrig Dorina til å stå stille i holdt. Wenche smiler over parallellen. – Jada, for så vidt samme problem. Men holdtene i dressur og kjøring er litt annerledes. Dressurrytterne har holdt før og etter programmet, de skal bare hilse. Vi kusker, vi får holdtene i programmet, etter at vi har gjort mye økninger – samlinger – økninger. Midt imellom dette skal de gjøre holdt og stå fullstendig stille, ikke bare litt, men i 8 sekunder. Det er ganske utfordrende, nettopp fordi programmet krever så mye energi, forklarer kusken.
Så i Nederland, da kostet Saturns energiske holdt dem mange poeng. – Vi fikk 1 og 2 på dem.., sier Wenche.
Før helgens stevne var Wenche en uke i Danmark. Hun sier tørt om treningen den uken: - Det ble mange holdt for å si det sånn!
Stevnehelgen i Dorthealyst ble også preget av vått vær – til og med snø selv om kalenderen vippet mai. – Oppvarmingsbanen ble en sørpehaug, det var tungt. Men Saturn var på plass. Vi fikk til det vi ikke hadde fått til før – nå fikk vi 8 på alle holdtene. Jeg kjørte ham kanskje litt mer åpen og frem enn ideelt, men – dommerne likte ham – det gikk bra, sier Wenche. 52,27 i straff – det ga ekvipasjen en god tredjeplass.

Vant maraton
Så var det maraton. Saturns energi fikk sitt utløp. – Han løp alt det han kunne han, sier Wenche om den delen der hun like godt gikk til topps. Resultatet var så godt som det kunne bli, men det er ikke alltid en topplassering innebærer at man er helt fornøyd. Wenche sier: - Resultatmessig gikk det jo strålende, men det var ikke helt dagens runde for meg. Det var en litt kort rute, de måtte ta vekk et hinder på grunn av bunnforholdene og det var bare seks hinder. Jeg skulle gjerne hatt tre hinder mer – det var mot slutten at vi kom inn i flyten. Jeg hadde ikke samme flyt i maraton i Danmark som i Nederland, men forskjellen i resultatet følger av hvor mange som var med. I Danmark var banen også litt trangere, litt mer teknisk – og jeg kjørte den også slik – i Nederland var jeg veldig bevisst på lange veier.

Har funnet tempoet
Før siste og avgjørende del, presisjonen, skilte det mindre enn et poeng mellom de fire beste. Danske Tina Nielsen klarte kunststykket å ikke få ned en eneste ball. – Banebyggerne lager nå presisjonen slik at egentlig skal ingen gå null – dette gjør de for at presisjonen skal telle like mye som de andre delene og også for å skape spenning. Saturn og jeg hadde en ball ned, det merket vi ikke engang. Det var hårfint. Tidsmessig kom vi 10 sekunder før tiden. Jeg føler at jeg har tiden i klassen i kroppen nå, jeg har funnet det tempoet jeg skal ha, sier Wenche. Tre feilpoeng kostet dyrt – presisjonen ga Wenche en sjetteplass. Men å ha tiden i kroppen, det er et godt utgangspunkt for flere gode resultater.

Må trene på å bli sett opp til
Regnestykket etter tre fullførte faser ble da en tredje, en seier og en sjette – i sum ga det en andreplass i klassen. Wenche var fornøyd. Og hun understreker det faktum som skal til for å gjøre det i kjøring: - Det er ikke bare én ting å være god i. Man må takle alt. Presisjonen har blitt så vanskelig og teknisk nå at den godt kan snu opp ned på listen. De har også endret på tidsfeil i maraton, slik at maraton også kan få mer utslag. Det har gjort at det nå er verdt å kjøre litt på for å klatre på listen.
Hun reflekterer over stevnet: - Det var spennende i Danmark, veldig jevnt og tett. Det hadde vært artig å vinne, etter å ha ledet. Men det er lettere å jage enn å bli jaget. Og vi nordmenn, vi er ikke så vant til å lede. Vi må trene på det. Vi må trene på å bli sett opp til.

Engasjerte trenere
En som blant annet hjelper henne til dette, en som styrker henne mentalt, er vår tidligere dressurdronning Kjersti Wigen. Kjerstis hesteliv er egentlig blitt litt lagt på stashyllen, men Wenche har vært påståelig og ikke villig til å gi seg. Hun ville så sterkt at Kjersti skulle tre inn i trenerskoene for henne. Kjersti sa etter hvert ja, og trener nå Wenche en gang i uken. I tillegg kommer den svenske toppkusken Christer Påhlsson en gang i måneden. – Han vet hvordan kjøredommerne tenker, og kan rettlede dressurrytteren Kjersti der. Kjersti tilfører enormt mye, hun får meg til å fokusere på rett ting. Hun gir meg enormt mye, både når det gjelder kjøringen og også det mentale. Og både hun og Christer er veldig engasjert. Veldig!
Wenche ler litt: - Det kan være ganske heftig for meg der ute på banen, med disse to engasjerte menneskene ved siden!

Kvalifisert til VM
Det gikk godt for Wenche i Danmark, og de gikk godt for de andre norske. Øivind Mikkelsen tok en god sammenlagt sjetteplass, etter å ha klatret fra 11. plass i dressuren til en tredje i presisjonen, etter en femte i maraton. Eivind Davik innledet med en glimrende fjerdeplass i dressuren, så fulgte han som nummer to i maraton – før presisjonen felte ham med en 14. plass – totalt ga det en 9. plass
Det store målet for de norske enbetkuskene er i år VM i august. Wenche fastslår: - Alle er kvalifisert nå, og vi har et sterkt lag.
Kuskene jobber på med den daglige treningen. Og med finansieringen av turene som skal til. – Grenleder maler bilder og vi selger støttebrev! Det går med en god del til denne sporten. Det er ikke billig å reise rundt. Og mange kostnader følger også av regelendringer. Vi må forandre på utstyret vårt i takt med at det lages nye regler. Som da de bestemte at vi skulle kjøre sjenkelvikninger. Da måtte vi ha nye drag. Og maratonvognene, de endrer seg hele tiden – kommer hele tiden nye, smarte finesser som har noe å si for å henge med. Men, vi norske kusker henger med, det gjør vi!

Resultater Dorthealyst
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]