Hovedsamarbeidspartnere:

Hun elsker det hun driver med

Cecilie Schilbred - en entusiastisk dressurrytter med en varm glede over sporten. Sammen med ektemann Andreas og datter Marie skal alle denne helgen delta i Elitestevnet i dressur på Ellingsrud.
Cecilie Schilbred - en entusiastisk dressurrytter med en varm glede over sporten. Sammen med ektemann Andreas og datter Marie skal alle denne helgen delta i Elitestevnet i dressur på Ellingsrud.
(29.04.2016)

Denne helgen har Cecilie Schilbred og hennes familie fra Mittun utenfor Kristiansund satt kursen mot Elitestevnet i dressur på Ellingsrud. Cecilie har med seg det hun elsker – og skal gjøre det hun elsker – ri dressur.

AEG 2016 - Cecilie Schilbred har nettopp ridd sin andre klasse i sin internasjonale debut i lille tur med Teglvangs Radomir under AEG. – Jeg er helt målløs – jeg er så lykkelig!
AEG 2016 - Cecilie Schilbred har nettopp ridd sin andre klasse i sin internasjonale debut i lille tur med Teglvangs Radomir under AEG. – Jeg er helt målløs – jeg er så lykkelig!
-Målet mitt – det er at jeg skal ha det bra sammen med hestene, ha glede av det jeg gjør, slår Cecilie fast.
-Målet mitt – det er at jeg skal ha det bra sammen med hestene, ha glede av det jeg gjør, slår Cecilie fast.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender Foto: Roger Svalsrød/hesteguiden.com

Cecilie er klar for en ny dressurhelg med sin skimmel Teglvangs Radomir – og skal også debutere med unghesten JJ Filippa. Ektemann Andreas skal debutere med Cecilies tidligere dressurhest Aurater i Intermediaire I – og datteren Marie og den hjemmeavlede ponnien Jojo skal debutere på Elitestevne. Det er dressur det handler om for familien Schilbred. Og om kjærlighet til hesten og til sporten.

Cecilie og stjernene hennes
Vi går litt tilbake i tid, et par måneder. Det er en sen kveld under AEG. Dressurrytteren Cecilie Schilbred har nettopp ridd sin andre klasse i sin internasjonale debut i lille tur, fått en femteplass. Hun påstår at hun ikke har ord om det hun opplever. Likevel strømmer de ut av henne.
-Du, tenk, jeg skal ri kürfinale! Jeg har ikke forberedt noen kür engang. Jeg ble så inderlig glad da jeg fikk mail om å ri her! Plutselig rir jeg sammen Siril og sånn. Hasse Hoffmann sa jeg hadde fin hest – jeg ble helt satt ut!
Cecilie Schilbred setter seg ned. Hoderystende himmelfallen, men tvers igjennom lykkelig. - Dette, det er helt uvirkelig. Jeg er målløs, men lykkelig! Jeg er så glad i den hesten. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få premie, jeg hadde satt ham på stallen. Da jeg skjønte det ble premie, kom tårene.
Den alt annet enn målløse bergenseren fortsetter i samme åndedrag. – Det er bare helt utrolig det å debutere på et 4-stjerners stevne.
Hun legger til, raskt, ærlig og litt underfundig: - Alle sier med ærefrykt i stemmen «det er 4-stjerners!». Men jeg vet egentlig ikke helt hva det betyr..
Snakker Cecilie om stjerner, er det nok først og fremst hestene sine hun tenker på. Den store stjernen akkurat den kvelden er Teglvangs Radomir.

Radomir – min beste trener
Reisen har ikke vært så enkel med Radomir. Den nå 14-årige DV-vallaken e. Heslegårds Rubin/Sidney kom til Cecilie for videresalg for fire år siden. - Jeg hadde bare unghest, så en hest som gikk MB var ikke dumt. Kjemien var der med det samme, men helseundersøkelsen viste at han ikke var klar for salg. Eieren så at vi var en match – og vi ble enige om en symbolsk sum.
En stor jobb fulgte. – Han hadde en del utfordringer, ble gjerne spent, gikk mer på to enn på fire. Mange ganger tenkte jeg at dette var håpløst. Men vi fant ut av det. Han begynte å stole på meg. Det er som om vi kan kommunisere med hverandre. Jeg tror det er fordi vi er så mye sammen, sier Cecilie. – Spiller jeg ikke på lag med ham, kan jeg glemme alt. Radomir har definitivt vært min beste trener. Han har åpnet meg, fått meg til å tenke nye muligheter.

Der det begynte
Radomir trives hos Cecilie – og Cecilie trives der hun bor, på gården Mittun utenfor Kristiansund, sammen med ektemann Andreas og barna Marie og Magnus på 14 og 8. – Mittun er mitt paradis, mitt fristed, slår hun fast.
Men det var i Bergen, ved Sletten Ridesenter det begynte for Cecilie. På Sletten gikk hun i skoene til Amund Eide og hun hadde sprangridning i sitt hjerte. – Amund var en grådig god trener, sier hun med trykk i stemmen. – Alltid fokus på det positive, på at vi skulle stole på hestene. Av Amund og de andre voksne lærte jeg å se helheten. Det er jeg opptatt av å formidle til mine egne elever i dag.
Egen hest ble det ikke før hun var voksen. – Jeg hadde aldri mulighet til å kjøpe egen hest, men det var ikke vanskelig å få hester å ri.

Byttet gren
En dag dundret Cecilie og hesten rett inn i et hinder. Hardt. Etter ulykken klarte hun ikke lenger å følge hesten godt nok over hinder. Kutte ut hest var ikke noe alternativ og en dyr dressurhest lå utenfor rekkevidde. Cecilie ønsket noe med utfordringer og muligheter, noe hun kunne forme. Føll ble løsningen.
Det første føllet på Cecilie ble NV-vallaken WS Aurater e. Aurelio/Diamond fra Inger Lise Moberg Westergård. – Norske oppdrettere gjør en stor jobb, det lages mange gode hester her. Vi har hele tiden hatt god kontakt med oppdretteren. Det er viktig at avlsmiljøet har en relasjon til ryttermiljøet, fastslår Cecilie.
Fremtidshåpet nå er den 4-årige norskfødte DV-hoppen JJ Filippa e. Fürstenball/Davignon I fra JJ Horses, en hoppe som har både blitt årets dressurbetonte føll i DV og deretter fikk gullmedalje. - Jeg skjønte nok ikke helt hvor stort en gullmedalje er. Nå er jeg kanskje litt mer nervøs, jeg kan tenke «jeg er ikke god nok». Men samtidig tenker jeg at jeg må gjøre det på min måte.

Fra rideskole til treningssenter
Cecilie står for den daglige driften av Stall Schilbred mens Andreas jobber som flygeleder. Det hele begynte med rideskole og 22 hester, der Cecilie la sin sjel i oppgaven å gi gode rideopplevelser for elevene. Cecilie utdannet skolehestene selv, red dem jevnlig for at de igjen skulle gi elevene den rette følelsen. Engasjementet ga raskt ringvirkninger, med langveisfarende og fornøyde elever. Men timene på jobb ble mange, og dagene hjemme i egen stue korte. Inntil Cecilies datter Marie en dag sa fra: -Mamma, du er jo aldri sammen med OSS!

Gir så mye å undervise
Cecilie så at hun tilbrakte mer tid med andres barn enn egne i sin iver etter å gjøre et godt arbeid. Innsatsen var også i ferd med å tømme henne for krefter. Omprioritering fulgte umiddelbart og rideskolen ble avviklet. Nå består driften av Mittun av en månedlig helgetrening, treningsleire om sommeren samt at hun er klubbtrener i Kristiansund og Frei Hestesportsklubb. Cecilie er utdannet Trener 2 i regi av NRYF samt HC-leder 2.
Rideskoler er alfa og omega for rekruttering, men jeg måtte endre kurs. Men jeg har mange elever, jeg er så heldig – de gir meg så mye. Det å se gleden – det inspirerer. Jeg lærer også meg selv å kjenne ved å undervise andre. Vi er opptatt av å gjøre det beste ut av det materialet vi har. Den beste hesten vi har, det er jo den hesten vi har nå.

En ridende familie
Tiden går ellers med til egne dressurhester og oppfølgning av sin ridende familie. Andreas, med fortid fra sprangridning på NM-nivå, har overtatt Aurater og har nylig kvalifisert til HM i dressur. Datteren Marie gikk først inn for både sprang og dressur, men for å få tiden til å strekke til, er det dressur også på henne nå. I fjor ble mor og datter Midt-norske mestere. I år blir det NM i dressur på Marie og hennes 6-årige hjemmeavlede kategori II ponni JoJo Zefine e. Norums Nonchalant/Deris Dandy. Kvalifiseringen er allerede i boks. Sønnen Magnus setter seg også gjerne på hesteryggen, men er også opptatt av andre typer aktiviteter. Cecilie smiler: – Vi er veldig heldige som deler interessen, vi har det så gøy sammen. Og jeg blir vanvittig stolt..!

Trening satt i system
Cecilie sier om sin trening: - Det er en trening satt i system. Med Radomir er det snakk om faste rutiner. Det gir trygghet og sikkerhet for begge. Vi gjør det likt hver gang. Han vet akkurat hvilken vei vi begynner å ri, at vi begynner med slangelinjer. Han forstår hva jeg vil. Vi gjør det hjemme og vi gjør det på stevne.
Cecilie fortsetter: - Systemet har jeg fått av Louise Almlund Løkken, min trener, venninne og gode støtte.
Hun fastslår viktigheten av at treningen settes i system, især når man rir så mye alene som hun gjør. – Det er viktig med struktur, både for hest og rytter. Vi skylder dem det. Tenk så greie de er mot oss, alt de gjør for oss. Man kan aldri tvinge hestene – hvis sporten blir sånn at det skal bli tvang, da vil jeg ikke. Da vil jeg heller bli på Mittun. Heldigvis synes jeg dressuren går rett vei nå.
Cecilie takker en dressurtrener til for at hun er der hun er i dag - Anny Hilde Lindén. – Hun ga meg troen. Hun sa jeg bare skulle ”go for it” – og tok meg opp til Intermediaire. Jeg trengte en rask innføring i dressuren - jeg tror min sprangerfaring gjorde at jeg turde prøve.

Lang reisevei motiverer
Med hjemstedsadresse på Nordvestlandet følger det lange avstander til stevnene. Det hindrer ikke Cecilie i å være en aktiv konkurranserytter. – Selvsagt er det slik at vi ikke kan reise på alt. Sesongen må planlegges, og før jeg kommer ut så vet jeg ikke hvordan jeg ligger an i forhold til andre. Men det gir meg mest en ekstra motivasjon og det handler om innstilling, sier Cecilie.
Jeg har fått høre at ”det går jo ikke an å satse når man bor oppi der”. Men det gjør det bare ekstra gøy når vi får det til, det trigger meg til innsats. Og så er det deilig å komme hjem. Hjem til roen og freden. Mittun er vårt fristed, her senker jeg skuldrene, sier Cecilie.

Cecilies mål
Cecilie er ordrik i sin lykkelige målløshet. Smilet når lengre enn øynene når hun sier: - Drømmer kan gå i oppfyllelse hvis man tror på drømmene sine. At jeg er her håper jeg kan gi inspirasjon til de som ikke har de dyreste hestene, ikke den største ridehallen.
Jeg spør Cecilie om hva som er hennes mål. Hun tenker seg litt om og begynner litt i en annen ende. Om hva det handler om, dette med dressur: -Det er ikke det å lære å ri Grand Prix. Det er det å forstå hvordan vi kommuniserer som er så fantastisk. Man må aldri glemme hvorfor man begynte å ri. Den dagen man mister gleden…
Cecilie lener seg frem, ser meg i øynene: - Målet mitt – det er at jeg skal ha det bra sammen med hestene, ha glede av det jeg gjør. Det viktigste er å holde på med noe jeg elsker.


Fra Hestesport nummer 2 2016
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]