Hovedsamarbeidspartnere:
Jeg er Mina - en jente på 17 år som kommer fra Lier og rir for Sylling Rideklubb.
Gjennom spalten Bak Stallgardinen vil jeg gi dere et innblikk i hva som foregår rundt om i ryttersportmiljøet, og formidle erfaringen mange av landets dyktige trenere, ryttere og fagfolk har opparbeidet seg gjennom mange års arbeid. I spalten kan du lese artikler som motiverer til videre arbeid, og gode råd som kanskje hjelper deg å nå målene dine.
Ikke minst håper jeg å gi dere lesere et innblikk i alt arbeidet som ligger bak suksessen til de største og mest engasjerte hestemenneskene - både her i Norge og utenlands.

Jeg tar også imot tips til saker! Kontakt meg på mina.simensen@hotmail.no.
Sunniva Sundes reisebrev

Livet på Hickstead

(19.03.2016) Sunniva Aspestrand Sunde lever ut mange hestejenters drøm i England, der hun kombinerer utveksling på videregående med sprangridning for den irske topprytteren Shane Breen. "Den største forskjellen fra Norge er måten Shane leker seg med hestene og utnytter landskapet rundt seg," forteller juniorrytteren. 
Jeg har det veldig bra både når det gjelder hest og skole her i England. Jeg har vært her siden slutten av august og stortrives! Jeg går på Ardingly College og har tatt med meg hestene mine fra Norge til Hickstead for å være rundt toppryttere og se rytterverdenen fra et større perspektiv. 

Jeg fikk et lite sjokk da jeg først kom til England med hestene mine, fordi det er veldig annerledes i forhold til i Norge. Den største forskjellen må være måten Shane leker seg med hestene og utnytter landskapet rundt stallen til trening. Hickstead er et enormt område hvor du kan ri på lange skritteturer bare ved å holde deg innenfor eiendommen. I starten fikk jeg utrolig stor glede av å få friheten til å ri rundt overalt - inn i skogen, gjennom vann og elver, over broer, gjennom beiter og bare leke meg med hestene. Minst to ganger i uken dro jeg på galopptur med venninnen min fra stallen. Vi galopperte rundt overalt og hoppet alle gjerder og hekker vi møtte på veien. Det ga meg og hestene utrolig mye selvtillit da vi kom på sprangbanen igjen. Derfor vil jeg si at en av de største forandringene er måten de leker seg med hestene her i England. I Norge var jeg mer bekymret og overbeskyttende ovenfor hestene mine. Jeg turte så vidt å la dem tråkke på en stein fordi jeg var redd de skulle bli skadet. (Samtidig så er det jo selvfølgelig veldig viktig å være litt føre var)!

En normal hverdag for hestene her på Hickstead er morgenforing klokka syv, samt utmøkking av boksene og en liten tur i skrittemaskinen eller i feltene hvis det er fint vær. Deretter blir de foret kraftfor rundt klokka tolv, og så kommer jeg til stallen i ettiden for å stelle hestene og mosjonere dem. Jeg drar som regel tilbake til skolen rundt klokka fire, så da får hestene hvile i boksen frem til kveldsforing og andre runde med utmøkking av boksene klokka seks. Når rytterne har fullført alt stallarbeid rundt klokka syv blir stallen «stengt», slik at hestene får slappe av i fred og ro. 

Jeg husker veldig godt min første ridetime med Shane. Han satt opp en liten sprangbane, for å se hvordan hestene mine var og hvordan jeg red. Rett etter jeg hadde ridd spurte han meg om hvordan jeg syntes det gikk, og jeg svarte at jeg var nokså fornøyd. Shane så seriøst på meg og sa «it was crap», men med et smil på lur. Det var stille i noen sekunder, før han fortsatte å snakke. Han sa at runden var bra, men ikke bra nok med tanke på målene mine for fremtiden.  Det er noe han sier veldig ofte og som er veldig sant. Han forteller alltid de positive tingene med en runde og gir meg selvtillit, men samtidig gir han meg en forståelse for at selv om det kanskje var en god runde, så er det alltid noe som kan forbedres. Derfor er han en så dyktig trener  -  han informerer om det positive, men gir alltid konstruktive tilbakemeldinger, slik at jeg alltid er motivert til å nå nye mål.  Han har utviklet meg til å bli en bedre rytter, både når det gjelder mentaliteten min og rideferdighetene mine. 

Jeg får også muligheten til å bli med Breen Team på mange store stevner. Akkurat nå er jeg i Spania og deltar på Sunshine Tour. Så langt har jeg ridd tre helger og det har vært helt supert! Været har vært glimrende, atmosfæren fantastisk, banene er utrolig bra å ri på med god plass til å galoppere fremover til hindrene. Hestene har også hoppet bra: Hoppen min, Vienna, har oppført seg eksepsjonelt med feilfrie 1.30-klasser, og med plasseringer i 1.35m og 1.40m GP. Diesel har også oppført seg fint, men han har fartet litt rundt i de lavere klassene med førsteplass og andreplasser i 1.10 og 1.20. Jeg ser frem til siste konkurransehelg, i (forhåpentligvis solrike) Spania! 

 
[ Startside for "Bak stallgardinen" ]

[ Tidligere "Bak stallgardinen"-innlegg ]