Hovedsamarbeidspartnere:

Matsikkerhet og tilleggsregistrering av hest

– Ut fra den rollen vi har i dette, gjør vi det vi kan for å påvirke at det blir en så gunstig løsning som mulig for hesteeierne, sier generalsekretær Ellen Damhaug Scheel om de nye reglene om tilleggsregistrering og pass. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
– Ut fra den rollen vi har i dette, gjør vi det vi kan for å påvirke at det blir en så gunstig løsning som mulig for hesteeierne, sier generalsekretær Ellen Damhaug Scheel om de nye reglene om tilleggsregistrering og pass. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
(11.03.2016) De nye reglene om tilleggsregistrering av hest gjør ennå at noen sitter igjen med spørsmål. – Ut fra den rollen vi har i dette, gjør vi det vi kan for å påvirke at det blir en så gunstig løsning som mulig for hesteeierne, sier generalsekretær Ellen Damhaug Scheel.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Når forskriftsendringen trer i kraft, må du registrere hesten din her i Norge, selv om hesten din allerede er registrert i et annet land. De nye reglene har sin bakgrunn i matvaresikkerhet. Bestemmelsene kommer fra EU, og gjelder i alle EU/EØS-land. Norges Rytterforbund har begrenset med mulighet til å påvirke disse reglene, men arbeider for løsninger til beste for hesteholderne.

Norges Rytterforbund jobber for de beste løsningene
For mange av landets hesteholdere kan det være vanskelig å se linken mellom sin hest og matvarer idet mange ikke ønsker at den skal inn i matkjeden på grunn av det helt spesielle forholdet vi har til dem. De nye reglene medfører også både ekstra kostnader og ulempe for hesteeierne. – Vi har forståelse for at disse reglene medfører både irritasjon og ulempe, men det er viktig å se fakta og saksforhold i dette, sier Damhaug Scheel.

Hva har NRYF gjort – og hva gjør de videre?
-Vi gir innspill ut fra vårt ståsted, med tanke på de beste løsningene for våre medlemmer. Det har vi gjort – og vi jobber med det fremdeles. I tillegg til korrespondanse, har vi hatt møte med Mattilsynet der vi har påpekt og foreslått flere ting, sier generalsekretæren. -Vi har påpekt at det er lite ønskelig å sende fra seg passet da dette er et verdipapir som i praksis alltid skal følge hesten. Vi har påpekt at de nye reglene er en fordyrende ordning, vi har bedt om utsettelse på frist. Vi har også bedt dem unnta konkurransehester fra registreringen. Dette forslaget har vi begrunnet i at disse hestene er registrert i vårt sportsregister, disse hestene er det oversikt over – og det er også et faktum at de færreste konkurransehester går til matslakt. Videre har vi foreslått å linke vårt konkurranseregister direkte til nasjonalt hesteregister - og vi har forslått andre løsninger som at veterinærer kan stemple passet i forhold til tilleggsregistrering og så melde inn registreringen. Ordningen medfører også kostnader for hesteeierne, som merkes godt især av de som har mange hester. Derfor har vi bedt Mattilsynet om å følge opp kostnader som blir belastet hesteeier og at de må sjekke ulike prisnivåer. Mattilsynet fastslår at de passutstedende organene skal gjøre dette til selvkost, og dette har vi påpekt overfor disse organene. Vi har også bifalt initiativ til og oppfordret passutstedende organers tilstedeværelse på ulike sportsarenaer for å kunne gjøre registrering der. Dette gjorde Norsk Varmblod under AEG – på den måten slapp man å sende passet fra seg. NV vil også være tilstede på visse tidspunkt under Drammen Springtour. Mattilsynet hevder at forordningen er ufravikelig og tolker den bokstavelig, og det er det hesteeierne må forholde seg til. Men vi vil fortsette å presse på i forhold til disse nevnte punktene.


Lite aktuelt for NRYF å være passutsteder
Stambokførende avlsorganer for hester er automatisk også passutstedere for den rasen de fører stambok for. Kriteriene for å være stambokførende organ ligger i forskrift om registrerte hestedyr. Disse kriteriene er omfattende og springer ut fra avlsarbeidet. - Dette arbeidet er stort og viktig for sporten, men både for omfattende og utenfor det som er NRYFs formål, sier president Stian Øglænd.
Det kan kun være ett stambokførende organ for en rase i ett og samme land (eller geografiske virkeområde). - Det vil si at det for de aller fleste rasers del så er det allerede stambokførende organer i Norge, NRYF vil derfor heller ikke kunne gis tillatelse til å være stambokførende organ, sier Øglænd.
NRYF kan derimot søke om å utstede hvite pass (dvs. for hester uten stamtavle). I dag er det tre organer som er utpekt til dette av Mattilsynet; Norsk Hestesenter, Norsk Varmblod og Ponniavlsforeningen. For NRYF er en slik oppgave imidlertid lite aktuell. - Også dette vil innebære et omfattende arbeid, og det vil også være lite hensiktsmessig idet de fleste ridehester allerede har pass fra et stambokførende organ. Hverken det svenske eller det danske rytterforbundet utsteder for øvrig pass, avslutter Øglænd.


Mattilsynet presiserer:
Det er viktig å skille mellom tilleggsregistrering og stambokføring. Dersom eier ikke ønsker å stambokføre hesten sin i Norge, skal tilleggsregistreringen skje hos Norsk Hestesenter, Ponniavlsforeningen eller Norsk Varmblod. Dette på bakgrunn av vedtak om at disse tre organene er utpekt til utstedelse av pass til avls- og produksjonsdyr (hester uten kjent avstamning), såkalte hvite hestepass.
Det går ikke frem av vedtakene noen ytterligere inndeling av disse hestene. Det er derfor slik at hesteeier selv fritt kan velge hos hvilket av disse tre organene tilleggsregistreringen gjøres, så sant ikke eier ønsker stambokføring i tillegg. Videre gir LMD (Landbruks- og matdepartementet) føringer på at kostnaden for tilleggsregistreringen ikke skal overstige reelle kostnader ved registreringen.



Fakta:

Bakgrunnen til den nye ordningen
I 2013 ble det funnet hestekjøtt merket storfekjøtt på markedet – og noe av dette hestekjøttet inneholdt rester av medisiner. Dette var derfor uegnet som menneskemat. Denne «hestekjøtt-skandalen» gjorde at EU bestemte seg for å revidere reglene om hestepass for å sikre trygg mat. Det er bestemt at hestepassene skal inneholde informasjon om visse punkter i denne forbindelse. Hester reiser også gjerne mye rundt, også over landegrenser. For å spore flytting av hester og begrense smitte ved sykdomsutbrudd blir det nå obligatorisk å registrere alle hester i et nasjonalt register. På denne måten skal man også sikre at hester som ikke er egnet som menneskemat tas inn i matkjeden. Reglene er innført i alle EU-land, men i Norge pågår det et arbeid med å endre den norske forskriften for hestepass. De nye reglene vil sannsynligvis tre i kraft i Norge tidligst i juli 2016.
De nye bestemmelsene fra EU stiller krav om at det opprettes et sentralt nasjonalt hesteregister der opplysninger om alle hester som befinner seg i landet skal registreres. Det er da opplysningene som står i hestens pass som registreres her. Det nasjonale hesteregisteret vil vise en total oversikt for landet ved at opplysninger som er registrert i databasene til de passutstedende organene rapporteres inn til det sentrale hesteregisteret. Dette registeret er ikke opprettet ennå.

[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies