Hovedsamarbeidspartnere:

På time med Alois

- Jeg liker godt å komme hit, rytterne er positive, de bryr seg og vil forbedre seg, sier den norske landslagstreneren gjennom snart halvannet år, Alois Pollmann-Schweckhorst.
- Jeg liker godt å komme hit, rytterne er positive, de bryr seg og vil forbedre seg, sier den norske landslagstreneren gjennom snart halvannet år, Alois Pollmann-Schweckhorst.
(19.02.2016) Han har landslagstrener for de norske sprangrytterne i nesten halvannet år, Alois Pollmann-Schweckhorst. – De norske rytterne bryr seg, de vil forbedre seg – de er veldig positive, fastslår han.
Alois setter seg gjerne opp på elevenes hester: - Noen gangerser man at enten forstår ikke rytteren, eller så forstår ikke hesten rytterens signaler. Da vil jeg gjerne kjenne på hesten, vise hva jeg mener.
Alois setter seg gjerne opp på elevenes hester: - Noen gangerser man at enten forstår ikke rytteren, eller så forstår ikke hesten rytterens signaler. Da vil jeg gjerne kjenne på hesten, vise hva jeg mener.
- Alois ser hva som er best for hvert individ, han har en fin måte å behandle hestene på, full av respekt for dem, sier Nicolai Lindbjerg, her på sin Coquette, om landslagstreneren.
- Alois ser hva som er best for hvert individ, han har en fin måte å behandle hestene på, full av respekt for dem, sier Nicolai Lindbjerg, her på sin Coquette, om landslagstreneren.
- Jeg jobber for at de skal fokusere når de er på hesteryggen. Det hjelper med en som står på bakken ved dem og konsentrerer seg om dem. Det er ikke så ofte det er de som er i denne situasjonen, at noen står og bryr seg om dem, sier Alois - noe Nina Braaten istemmer i.
- Jeg jobber for at de skal fokusere når de er på hesteryggen. Det hjelper med en som står på bakken ved dem og konsentrerer seg om dem. Det er ikke så ofte det er de som er i denne situasjonen, at noen står og bryr seg om dem, sier Alois - noe Nina Braaten istemmer i.
Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

En til to ganger i måneden er den tyske treneren sammen med norske seniorryttere, både landslagstryttere og ryttere i satsningsgruppen. Han følger dem med argusøyne til hest. Denne gangen danner senteret på Melsom i Vestfold rammene rundt samlingen. Til stede er den eldre, erfarne garde – og de yngre lovende. Alois setter pris på å ha dem med alle sammen. – Vi trenger begge dele, sier han.

Den viktige erfaringen
Alois setter seg ned på tribuneplass under et lite pusterom mellom timene. Han forteller: - Det er viktig med en miks av erfarne ryttere og yngre som kjemper seg oppover. Det handler om å finne balansen. Har man bare et ungt team, da har man ikke nok erfaring. Man trenger de eldre rytterne. Med et ungt lag ute på store ting, har det lett for å bli hektisk, at de mister selvtilliten. Da er det godt å ha en Stein Endresen eller en Geir Gulliksen som har roen. Disse vet de har et ansvar, og de tar det.
Alois sier videre: - Det er ikke så lett for de unge, skal man ut på så lange turer må man ha bilene som kan ta turen, man må ha hestepassere som kan fikse reisen, det er dyrt å reise. Å ha noen som er godt etablert, som har systemet, mulighetene – det er viktig.
Alois er også svært fornøyd med samarbeidet med landslagsleder Mikael Kolind. – Vi har en meget god kontakt, og han hjelper meg – han er nærmere dem, ser dem oftere. Dette er en god løsning.
Alois er opptatt av gode kombinasjoner, og da mener han ikke avstanden mellom to hinder. Det er partnerskapet mellom hest og rytter, og nivået på disse to til sammen han sikter til. – Vi har flere gode ekvipasjer nå, men for å være veldig kompetitive, trenger vi flere. Vi trenger erfarne hester. Ole Kristoffer Meland er en av våre beste ryttere – og Buckle Up er en topphest. Vi mistet en slik kombinasjon da Ole Kristoffer solgte sin Buckle Up. Slike salg er «the name of the game», men vi trenger slike kombinasjoner – slike må vi jobbe mot.

Hest fra ung alder
Alois kan se tilbake på en suksessfyllt internasjonal karriere på sprangbanene. Her inngår blant annet adskillige Nations Cup, fire World Cup finaler og medaljer i tyske mesterskap. Alois klatret opp i salen hjemme på gården Gut Bärbroich utenfor byen Bergisch Gladbach i ung alder. Trener var hans egen far Aloys, og treningskamerat var hans egen bror Elmar. Suksessen i sporten kom tidlig, som ung rytter. På 80-tallet var han en del av et bronsevinnende tysk ung rytter lag ved EM.
Etter endt skolegang, gikk Alois inn for en utdannelse innen hestesporten, som rideinstruktør. Han sanket erfaring ved anerkjente staller, som hos Hans Günter Winkler og Paul Schockemöhle.
Alois fyller sine dager med egen ridning og adskillig instruksjon både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Alois har tatt adskillige hester opp i toppsporten, som Candy, Diamonds Daylight, Clinton H, Corlando 38 og Chacco Blue. Men det å få frem talentfulle ryttere, det er noe som ligger i Alois’ hjerte. Hans filosofi grunner i en god grunnleggende trening av hesten, med fokus på korrekt sits og bruk av hjelpere i den daglige treningen.

Om det å ha tid til å fokusere
Den tyske treneren reflekterer over sin oppgave i Norge. - Det er en kjensgjerning at de fleste av rytterne har svært travle hverdager. De har mye å passe på, det ringer telefoner, det kommer veterinær, groomen trenger input. Det er ofte ikke så lett å prioritere egen ridning. Har man 30-40 hester, så er det ikke så lett å tenke på detaljer. Sånn er det overalt, det er ikke deres feil – men en del av pakken. Jeg jobber for at de skal fokusere når de er på hesteryggen. Det hjelper med en som står på bakken ved dem og konsentrerer seg om dem. Det er ikke så ofte det er de som er i denne situasjonen, at noen står og bryr seg om dem!

Om partnerskap, balanse og glede
Alois ser individet, og han ser helheten. – Jeg er interessert i hver eneste ekvipasje. Jeg jobber med det tekniske – og det psykiske. Jeg vil at de skal føle seg sterke, kompetitive. I den internasjonale sporten blir man utsatt for et stort press. Jeg vil at rytterne skal føle seg vel. Jeg prøver å støtte dem så godt jeg kan, og jeg håper det vil motivere både ryttere og også sponsorer – det er mitt langsiktige mål.
Alois er opptatt av at hest og rytter er et partnerskap. – Jeg jobber hele tiden med å forbedre partnerskapet. Og så handler det om balanse, en god balanse mellom arbeid og det at hesten ikke er en maskin. Hesten må hele tiden være motivert. Noen dager må hesten ha det roligere, noen dager med mer intensiv trening. Vi er jo avhengige av at hesten er glad!
Alois tar en liten pause før han gjentar seg selv igjen, for å understreke: - Det handler om balanse.

Opp på hesten
Landslagstreneren er iført ridebukser, og hjelmen henger lett tilgjengelig på et hinder. Alois setter seg gjerne opp på hestene. – Noen ganger, når man forteller om sine ideer ser man at enten forstår ikke rytteren, eller så forstår ikke hesten rytterens signaler. Da vil jeg gjerne kjenne på hesten, vise hva jeg mener. Ridning er alltid litt abstrakt. Derfor prøver jeg å «male» et bilde av hva jeg mener, og gjerne sette meg opp – da skjønner jeg om det er rytteren som ikke forstår eller om det er hesten som ikke er klar.

To ryttere om Alois
Hvordan er det så å ri for denne treneren? Hestesport spurte to av deltagerne. Nicholai Lindbjerg svarer følgende: -Alois ser hva som er best for hvert individ, han har en fin måte å behandle hestene på, full av respekt for dem. Han er rolig og ekstremt flink til å vise hva han vil frem til. Hvis man ikke skjønner, så setter han seg opp. Jeg har ridd for mange, det er ikke så mange som gjør det. Det er en trygghet at han forstår oss, at vi ser hva han mener – det gir et lengre perspektiv og det gir oss noe å jobbe med hjemme.
Nina Braaten klapper sin Elle Dorado fornøyd etter timen: -Alois er veldig på detaljene, han er opptatt av fleksibilitet, å lenge hesten, en myk hånd – ri på hestens premisser. Han ser helheten, ser hesten og ser rytteren. Han er rolig, behagelig og fornuftig – og flink til å ri, har en god ridestil. Og så er det ganske fantastisk å komme på time – for en gangs skyld være den som banen er satt opp for, være den som får beskjed om hva vi skal gjøre. Som regel har jo jeg den rollen selv!

EM 2017 er målet
Sesongen fremover er travel for Alois og de norske rytterne. Det står adskillige nasjonshoppinger på programmet. – Vår oppgave er å forme et godt lag. I mars vil flere ryttere dra til Oliva i Spania, mens noen velger Lummen. I mai begynner utendørssesongen – og vårt hovedmål er å kvalifisere til EM 2017, sier den engasjerte treneren før han skyndter seg ut på ridebanen for det som er hans oppgave - å lede de norske rytterne videre.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]